Apostlenes gjerninger
24 Fem dager senere kom øverstepresten Ananịas+ ned sammen med noen eldste og en offentlig taler* som het Tertụllus, og de la fram sin sak mot Paulus for stattholderen.+ 2 Da Tertụllus ble kalt fram, begynte han å anklage ham og sa:
«Takket være deg, høyt ærede Feliks, opplever vi stor fred, og fordi du er så forutseende, blir det gjennomført reformer i denne nasjonen. 3 Dette erkjenner vi til alle tider og på alle steder med den største takknemlighet. 4 Jeg skal ikke ta for mye av din tid, men jeg ber deg om at du i din vennlighet ganske kort vil høre på oss. 5 Vi har nemlig erfart at denne mannen er en pest og en plage.*+ Han hisser til opprør+ blant alle jødene rundt om i hele verden* og er leder for nasareernes sekt.+ 6 Han prøvde også å vanhellige templet, så vi grep ham.+ 7 *—— 8 Når du selv forhører ham, vil du finne ut av alt dette som vi anklager ham for.»
9 Jødene støttet ham i anklagene og sa at de var sanne. 10 Da stattholderen nikket til Paulus som et tegn på at han kunne tale, sa Paulus:
«Jeg vet godt at denne nasjonen har hatt deg som dommer i mange år, og derfor forsvarer jeg meg gjerne.+ 11 Som du selv kan få bekreftet, er det ikke mer enn tolv dager siden jeg dro opp for å tilbe i Jerusalem.+ 12 Og ingen har sett meg diskutere med noen i templet eller i ferd med å hisse opp en pøbelflokk, verken i synagogene eller noe annet sted i byen. 13 De kan heller ikke bevise det de nå anklager meg for. 14 Men dette innrømmer jeg overfor deg: Jeg følger den veien som de kaller en sekt, og på den måten utfører jeg hellig tjeneste for mine forfedres Gud.+ For jeg tror på alt det som står skrevet i Loven og i Profetene.+ 15 Og jeg har det samme håpet som disse har: at Gud vil sørge for at både rettferdige og urettferdige+ får en oppstandelse.+ 16 Derfor anstrenger jeg meg alltid for å bevare en ren* samvittighet overfor Gud og mennesker.+ 17 Etter flere år kom jeg for å overlevere barmhjertighetsgaver*+ til min nasjon og for å ofre. 18 Mens jeg holdt på med dette, fant de meg i templet. Jeg var seremonielt renset+ og ikke sammen med en folkemengde eller i ferd med å skape uro. Men det var noen jøder der fra provinsen Asia, 19 og de burde ha vært til stede framfor deg og anklaget meg hvis de virkelig har noe imot meg.+ 20 Eller la disse mennene selv si hva de fant meg skyldig i da jeg sto for Sanhedrịnet. 21 Det eneste måtte være denne ene setningen som jeg ropte ut da jeg sto foran dem: ‘Det er fordi jeg tror på en oppstandelse fra døden at jeg i dag står anklaget framfor dere!’»+
22 Men Feliks, som hadde nokså god kjennskap til Veien,+ utsatte saken og sa: «Når kommandanten Lỵsias kommer ned, skal jeg ta stilling til anklagene deres.» 23 Og han ga offiseren ordre om at Paulus skulle holdes i varetekt, men ha en viss frihet, og at vennene hans skulle få lov til å sørge for at han hadde det han trengte.
24 Noen dager senere kom Feliks og hans kone Drusịlla, som var jøde, og han sendte bud etter Paulus for å høre ham snakke om troen på Kristus Jesus.+ 25 Men da Paulus snakket om rettferdighet og selvkontroll og den kommende dom,+ ble Feliks skremt og sa: «Nå kan du gå, men når jeg får anledning, skal jeg sende bud etter deg igjen.» 26 Samtidig håpet han at Paulus ville gi ham penger. Derfor sendte han ofte bud etter ham og snakket med ham. 27 Men etter to år ble Feliks etterfulgt av Pọrkius Festus. Feliks lot Paulus bli sittende i varetekt, for han ønsket å bli godt likt av jødene.+