Matteus

27 Da det ble morgen, drøftet alle overprestene og folkets eldste hvordan de kunne få Jesus drept.+ 2 Så bandt de ham, førte ham bort og overga ham til Pilatus, stattholderen.+

3 Da Judas, som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, fikk han dårlig samvittighet. Han gikk derfor tilbake til overprestene og de eldste med de 30 sølvmyntene+ 4 og sa: «Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig mann.»* De svarte: «Hva har det med oss å gjøre? Det er ditt problem!» 5 Da kastet han sølvmyntene inn i templet og gikk bort og hengte seg.+ 6 Men overprestene tok sølvmyntene og sa: «Vi har ikke lov til å legge dem sammen med de hellige bidragene, for det er blodpenger.» 7 De diskuterte saken og tok så pengene og kjøpte pottemakerens jordstykke for å bruke det som gravplass for fremmede. 8 Derfor blir dette jordstykket kalt Blodmarken+ den dag i dag. 9 Da ble det oppfylt, det som ble sagt gjennom profeten Jeremia: «De tok de 30 sølvmyntene, den summen han var verdsatt til, han som noen av israelittene hadde satt en pris på. 10 Og de ga dem som betaling for pottemakerens jordstykke, i samsvar med det Jehova* hadde befalt meg.»+

11 Jesus ble nå ført fram for stattholderen, og stattholderen spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det selv.»+ 12 Men da overprestene og de eldste kom med anklager mot ham, svarte han ingenting.+ 13 Pilatus sa da til ham: «Hører du ikke hva de anklager deg for?» 14 Men han svarte ham ikke et eneste ord – til stattholderens store forundring.

15 På høytiden pleide stattholderen å løslate en fange, den som folkemengden ønsket.+ 16 Akkurat da hadde de en beryktet fange som het Bạrabbas. 17 Pilatus sa derfor til folkemengden som hadde samlet seg: «Hvem vil dere at jeg skal løslate – Bạrabbas eller Jesus, den såkalte Kristus?» 18 Han var nemlig klar over at de hadde overgitt Jesus fordi de var misunnelige. 19 Mens Pilatus satt på dommersetet, sendte dessuten hans kone denne beskjeden til ham: «Ikke ha noe med denne rettferdige mannen å gjøre, for jeg har hatt en drøm på grunn av ham, og den har plaget meg veldig i dag.» 20 Men overprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om å få Bạrabbas+ løslatt og om å få Jesus drept.+ 21 Stattholderen sa da til dem: «Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate?» De svarte: «Bạrabbas.» 22 Pilatus sa til dem: «Hva skal jeg så gjøre med Jesus, den såkalte Kristus?» Alle ropte: «Pælfest ham!»*+ 23 Han sa: «Hvorfor det? Hva galt har han gjort?» Men de fortsatte å rope enda høyere: «Pælfest ham!»+

24 Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at det i stedet holdt på å bli opptøyer, tok han vann og vasket hendene foran folkemengden og sa: «Jeg er uskyldig når det gjelder denne mannens blod. Dette må dere ta ansvaret for.» 25 Da svarte hele folket: «La hans blod komme over oss og over våre barn.»*+ 26 Så løslot han Bạrabbas, men befalte at Jesus skulle piskes+ og føres bort for å bli pælfestet.+

27 Stattholderens soldater førte da Jesus inn i stattholderens bolig og samlet hele troppeavdelingen rundt ham.+ 28 De kledde av ham og tok på ham en skarlagenrød kappe,+ 29 og de flettet en krone av tornekvister og satte den på hodet hans og ga ham en stav* i høyre hånd. Og de falt på kne for ham, gjorde narr av ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!» 30 Så spyttet de på ham+ og tok staven og begynte å slå ham i hodet. 31 Til slutt, etter denne ydmykende behandlingen, tok de av ham kappen, kledde på ham hans egne klær og førte ham bort for å pælfeste ham.+

32 På vei ut traff de på en mann fra Kyrẹne som het Simon. De tvang ham til å gjøre tjeneste og fikk ham til å bære torturpælen.*+ 33 Da de kom til et sted som kalles Gọlgata, det vil si Hodeskallestedet,+ 34 ga de Jesus vin blandet med noe bittert,+ men da han smakte på den, ville han ikke drikke. 35 Etter at de hadde pælfestet ham, fordelte de klærne hans ved å kaste lodd om dem,+ 36 og de satt der og holdt vakt over ham. 37 De satte dessuten opp anklagen mot ham over hodet hans. Der sto det skrevet: «Dette er Jesus, jødenes konge.»+

38 Så ble to ransmenn pælfestet sammen med ham, én til høyre for ham og én til venstre.+ 39 De som gikk forbi, ristet på hodet og sa hånlig:+ 40 «Du som skulle rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager,+ frels deg selv! Hvis du er en Guds sønn, så kom ned fra torturpælen!»*+ 41 Overprestene, de skriftlærde og de eldste begynte å gjøre narr av ham på samme måte. De sa:+ 42 «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse! Han er Israels konge+ – la ham nå komme ned fra torturpælen,* så skal vi tro på ham. 43 Han har satt sin lit til Gud. La nå Gud redde ham hvis Gud bryr seg om ham.+ Han har jo sagt: ‘Jeg er Guds Sønn.’»+ 44 Også ransmennene som hang på pæler ved siden av ham, hånte ham på denne måten.+

45 Fra den sjette timen* ble hele landet dekket av et mørke, som varte til den niende timen.*+ 46 Omkring den niende timen ropte Jesus høyt: «Elị, Elị, lamạ sabaktạni?», som betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»+ 47 Da noen av dem som sto der, hørte dette, sa de: «Han roper på Elịa.»+ 48 Straks løp en av dem og tok en svamp, dyppet den i sur vin, satte den på en stav* og holdt den opp så Jesus kunne drikke.+ 49 Men de andre sa: «La ham være! La oss se om Elịa kommer for å redde ham.» 50 Igjen ropte Jesus høyt, og så døde han.*+

51 Da revnet forhenget i templet+ i to,+ fra øverst til nederst.+ Jorden skalv, og klippene slo sprekker. 52 Gravene* åpnet seg, og likene av mange av de hellige kom fram* 53 og ble synlige for mange. (Etter at Jesus var blitt oppreist, kom folk fra gravstedene og gikk inn i den hellige by.) 54 Men da offiseren og de andre som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de svært redde og sa: «Dette var virkelig Guds Sønn.»+

55 Det var også mange kvinner der som sto på avstand og så på. De hadde fulgt Jesus helt fra Galilẹa for å hjelpe ham med det han trengte.+ 56 Blant dem var Maria Magdalẹna og den Maria som var mor til Jakob og Joses, og dessuten moren til Sebedẹus-sønnene.+

57 Sent på ettermiddagen kom Josef, en rik mann fra Arimatẹa som også var blitt en disippel av Jesus.+ 58 Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp.+ Da ga Pilatus befaling om at han skulle få den.+ 59 Josef tok Jesu kropp, svøpte den i rent, fint lin+ 60 og la den i en ny grav,*+ som han hadde fått hogd ut til seg selv i en klippe. Så rullet han en stor stein foran inngangen til graven og gikk. 61 Men Maria Magdalẹna og den andre Maria ble sittende der foran graven.+

62 Neste dag, som var dagen etter forberedelsesdagen,+ samlet overprestene og fariseerne seg hos Pilatus 63 og sa: «Herre, vi kom til å tenke på at mens denne bedrageren ennå var i live, sa han: ‘Etter tre dager skal jeg bli oppreist.’+ 64 Gi derfor befaling om at graven skal sikres til den tredje dagen, for at ikke disiplene hans skal komme og stjele ham+ og si til folket: ‘Han er blitt oppreist fra døden!’ Da ville dette siste bedraget bli verre enn det første.» 65 Pilatus sa til dem: «Dere skal få vakter. Gå og sikre graven så godt dere kan.» 66 Da gikk de og sikret graven ved å forsegle steinen og sette ut vakter.