17 Jehovas herlighet så ut som en flammende ild på fjelltoppen for israelittene som så på.

11 Da kom dere og stilte dere ved foten av fjellet. Fjellet brant, og flammene nådde opp til selve himmelen.* Det var mørke, og det var svarte skyer.+ 12 Jehova talte til dere ut av ilden.+ Dere hørte lyden av ord, men dere så ingen skikkelse+ – det var bare en stemme.+

7 Så snart Salomo var ferdig med å be,+ kom det ild ned fra himmelen+ og fortærte brennofferet og slaktofrene, og Jehovas herlighet fylte huset.+ 2 Prestene kunne ikke gå inn i Jehovas hus, siden Jehovas herlighet hadde fylt Jehovas hus.+ 3 Og alle israelittene så på da ilden kom ned og Jehovas herlighet var over huset, og de falt på kne på brolegningen og bøyde seg med ansiktet mot jorden og takket Jehova, «for han er god, hans lojale kjærlighet varer evig».