22 Til slutt viste Gud at han ikke hadde glemt Rakel. Han hørte bønnene hennes og sørget for at hun kunne bli gravid.*+

24 Hun ga ham navnet Josef*+ og sa: «Jehova har gitt meg enda en sønn.»

22 Josef+ er et skudd av et fruktbart tre, et fruktbart tre ved en kilde, med grener som strekker seg over muren. 23 Men bueskytterne plaget ham og skjøt på ham og hatet ham.+ 24 Og likevel holdt han buen klar,+ og hans hender forble sterke og raske.+ Dette kom fra Jakobs mektiges hender, fra hyrden, Israels stein. 25 Han* er en gave fra sin fars Gud, som skal hjelpe ham, og han vandrer med Den Allmektige, som skal velsigne ham med velsignelser fra himmelen der oppe, med velsignelser fra dypet der nede,+ med velsignelser fra bryster og morsliv. 26 Hans fars velsignelser skal overgå de evige fjells velsignelser, de varige høyders ønskverdige ting.+ De skal fortsette å være over Josefs hode, over issen på ham som er tatt ut blant sine brødre.+