18 Men til Judas konge, som har sendt dere for å spørre Jehova, skal dere si: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier om de ordene du har hørt: 19 ‘Du viste at ditt hjerte var mottagelig,* og du ydmyket deg+ framfor Jehova da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og innbyggerne der – at de skal bli rammet av forbannelse og bli til skrekk og advarsel. Du flerret klærne dine+ og gråt framfor meg. Derfor har jeg hørt deg, sier Jehova.

13 Han fortsatte å be til Gud, og Gud ble rørt av hans inderlige bønn. Han hørte hans rop om velvilje og lot ham komme tilbake til Jerusalem og få tilbake kongemakten.+ Da innså Manạsse at Jehova er den sanne Gud.+

Han har hørt hans rop om hjelp.+

22 Men faren sa til slavene sine: ‘Skynd dere! Finn fram en lang kjortel, den beste, og ta den på ham. Sett en ring på fingeren hans, og la ham få sandaler på føttene. 23 Hent gjøkalven, slakt den,* og la oss spise og feire, 24 for denne sønnen min var død, men er blitt levende igjen.+ Han var kommet bort og er blitt funnet.’ Så begynte de å feire og glede seg.+

13 Men skatteoppkreveren, som sto et stykke borte, ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg gang på gang for brystet og sa: ‘Gud, jeg er en synder. Vær barmhjertig mot meg.’+ 14 Jeg sier dere: Da denne mannen gikk hjem, hadde han vist seg å være mer rettferdig enn fariseeren.+ For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.»+