33 Hør en annen illustrasjon: Det var en jordeier som plantet en vingård.+ Han satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse i den og bygde et tårn.+ Så leide han den ut til noen vindyrkere og reiste utenlands.+ 34 Da det nærmet seg tiden for innhøstning, sendte han slavene sine til vindyrkerne for å hente sin del av avlingen. 35 Men vindyrkerne grep tak i slavene hans – én banket de opp, en annen drepte de, og en tredje steinet de.+ 36 Så sendte han andre slaver, flere enn de første, men vindyrkerne gjorde det samme med dem.+ 37 Til slutt sendte han sønnen sin til dem, for han tenkte: ‘De vil ha respekt for sønnen min.’ 38 Da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: ‘Dette er arvingen.+ Kom, la oss drepe ham og få arven hans!’ 39 Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.+ 40 Når vingårdens eier kommer, hva skal han da gjøre med disse vindyrkerne?» 41 De sa til ham: «Fordi de er onde, skal han utslette dem fullstendig og leie ut vingården til andre vindyrkere, som vil gi ham frukten når tiden er inne.»

12 Etter dette begynte han å tale til dem ved å bruke illustrasjoner: «En mann plantet en vingård.+ Han satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et tårn.+ Så leide han den ut til noen vindyrkere og reiste utenlands.+ 2 Da tiden var inne, sendte han en slave til vindyrkerne for å hente noe av avlingen fra vingården. 3 Men de tok slaven, banket ham opp og sendte ham tomhendt bort. 4 Så sendte han en annen slave til dem. Ham slo de i hodet, og de ydmyket ham.+ 5 Da sendte han enda en slave, og ham drepte de. Han sendte også mange andre, og noen banket de opp, og noen drepte de. 6 Han hadde én igjen, en sønn som han elsket.+ Til slutt sendte han sønnen til dem, for han tenkte: ‘De vil ha respekt for sønnen min.’ 7 Men vindyrkerne sa til hverandre: ‘Dette er arvingen.+ Kom, la oss drepe ham, så arven blir vår!’ 8 Så tok de ham og drepte ham og kastet ham ut av vingården.+ 9 Hva skal vingårdens eier gjøre? Han skal komme og drepe vindyrkerne og gi vingården til andre.+