5 Men jeg skal komme til dere når jeg har dratt gjennom Makedọnia, for jeg har tenkt å reise gjennom Makedọnia.+ 6 Det er mulig at jeg blir hos dere en stund, kanskje vinteren over. Så kan dere følge meg et stykke på veien videre, uansett hvor jeg da reiser.

12 Da jeg kom til Troas+ for å forkynne det gode budskap om Kristus, var det åpnet en dør for meg i tjenesten for Herren. 13 Men fordi jeg ikke fant min bror Titus,+ fikk jeg ingen ro i sinnet. Derfor sa jeg farvel til disiplene der og dro til Makedọnia.+

5 Heller ikke da vi kom til Makedọnia,+ fikk vi noen ro. Vi møtte fortsatt prøvelser på alle måter – det var motstand utenfra, og det var indre bekymringer. 6 Men Gud, som trøster dem som er motløse,+ trøstet oss ved at Titus kom og var sammen med oss, 7 og ikke bare ved at han var sammen med oss, men også ved den trøsten han hadde fått på grunn av dere. Han fortalte at dere lengter etter meg, at dere føler dyp sorg, og at dere har oppriktig omtanke for meg. Derfor gledet jeg meg enda mer.