1. Krønikebok
16 Så førte de den sanne Guds ark inn og satte den i det teltet som David hadde slått opp for den.+ Deretter ofret de brennofre og fellesskapsofre framfor den sanne Gud.+ 2 Da David var ferdig med å ofre brennofrene+ og fellesskapsofrene,+ velsignet han folket i Jehovas navn. 3 Så delte han ut et rundt brød, en daddelkake og en rosinkake til alle israelittene, til hver mann og kvinne. 4 Deretter utnevnte han noen av levittene til å gjøre tjeneste framfor Jehovas ark,+ til å ære,* takke og lovprise Jehova, Israels Gud. 5 Asaf+ var overhodet, og Sakạrja var nest etter ham. Jẹ’iel, Sjemirạmot, Jẹhiel,+ Mattịtja, Ẹliab, Benạja, Obed-Edom og Jẹ’iel spilte på strengeinstrumenter og harper.+ Asaf spilte på cymbaler,+ 6 og prestene Benạja og Jahạsiel hadde som fast oppgave å blåse i trompet foran den sanne Guds paktsark.
7 Det var den dagen David for første gang bidro med en takkesang til Jehova som Asaf+ og hans brødre framførte:
10 Fortell med stolthet om hans hellige navn.+
Måtte de som søker Jehova, glede seg i sitt hjerte.+
11 Søk Jehova+ og hans styrke.
12 Husk alt det fantastiske han har gjort,+
hans mirakler og de dommene han har uttalt,
13 dere etterkommere* av hans tjener Israel,+
dere Jakobs sønner, som han har utvalgt.+
Hans dommer gjelder over hele jorden.+
15 Husk hans pakt for evig,
hans løfte* i tusen generasjoner,+
16 den pakten han inngikk med Abraham,+
og hans ed til Isak,+
17 den han lot gjelde som en lov for Jakob+
og som en varig pakt for Israel.
21 Han tillot ingen å undertrykke dem,+
men for deres skyld irettesatte han konger+
22 og sa: ‘Rør ikke mine salvede,
gjør ikke mine profeter noe ondt.’+
23 Syng for Jehova, hele jorden!
Gjør kjent hans frelse dag etter dag!+
24 Forkynn om hans herlighet blant nasjonene,
om hans enestående gjerninger blant alle folkene.
25 For Jehova er stor og fortjener å bli lovprist.
Han vekker større ærefrykt enn alle andre guder.+
28 Gi Jehova den ære han fortjener, dere folkenes slekter,
gi Jehova den ære hans herlighet og styrke fortjener.+
29 Gi Jehova den ære hans navn fortjener.+
Ta med en gave og kom inn framfor ham.+
Bøy dere ned for* Jehova i hellige, praktfulle klær.*+
30 Skjelv for ham, hele jorden!
Jorden* er grunnfestet, den kan ikke rokkes.*+
31 La himmelen fryde seg, og la jorden glede seg.+
Forkynn blant nasjonene: ‘Jehova er blitt Konge!’+
32 La havet og alt som fyller det, tordne.
La markene og alt som er på dem, juble.
34 Takk Jehova, for han er god.+
Hans lojale kjærlighet varer evig.+
35 Og si: ‘Frels oss, du vår frelses Gud.+
Samle oss inn og redd oss fra nasjonene,+
så vi kan takke ditt hellige navn
og lovprise deg med jubel.+
Og hele folket sa: «Amen!»,* og de lovpriste Jehova.
37 David lot så Asaf+ og hans brødre bli der framfor Jehovas paktsark. De skulle ha som fast oppgave å gjøre tjeneste framfor Arken,+ i samsvar med den daglige rutinen.+ 38 Obed-Edom og hans brødre, 68 i alt, og Obed-Edom, Jẹdutuns sønn, og Hosa var portvakter. 39 Presten Sadok+ og hans medprester var foran Jehovas tabernakel på offerhaugen i Gịbeon,+ 40 for de skulle regelmessig ofre brennofre til Jehova på brennofferalteret, både morgen og kveld, og gjøre alt det som står skrevet i den loven som Jehova hadde gitt Israel.+ 41 Sammen med dem var Heman og Jẹdutun+ og resten av de mennene som var utpekt ved navn til å takke Jehova,+ for «hans lojale kjærlighet varer evig».+ 42 Heman+ og Jẹdutun var sammen med dem for å spille på trompeter, cymbaler og andre instrumenter som ble brukt for å lovprise* den sanne Gud. Jẹdutuns sønner+ var ved porten. 43 Så dro hele folket hjem, og David dro for å velsigne sin egen husstand.