2. Krønikebok

29 Hiskịa+ ble konge da han var 25 år gammel, og han regjerte i Jerusalem i 29 år. Hans mor het Ạbija og var datter av Sakạrja.+ 2 Han gjorde det som var rett i Jehovas øyne,+ slik hans forfader David hadde gjort.+ 3 I sitt første regjeringsår, i den første måneden, åpnet han dørene til Jehovas hus og reparerte dem.+ 4 Så hentet han prestene og levittene og samlet dem på den åpne plassen mot øst. 5 Han sa til dem: «Hør på meg, dere levitter. Dere skal hellige dere selv+ og hellige Jehovas, deres forfedres Guds, hus, og fjerne det som er urent, fra det hellige sted.+ 6 For våre fedre har handlet illojalt og gjort det som er ondt i Jehova vår Guds øyne.+ De forlot ham og vendte ansiktet bort fra Jehovas tabernakel og snudde ryggen til ham.+ 7 De lukket også dørene til forhallen+ og slokket lampene.+ De sluttet å brenne røkelse+ og å ofre brennofre+ til Israels Gud på det hellige sted. 8 Derfor kom Jehovas harme over Juda og Jerusalem.+ Han gjorde dem til noe som fyller folk med skrekk og forbauselse, og til noe man plystrer hånlig av, slik dere kan se med egne øyne.+ 9 Våre forfedre falt for sverdet,+ og våre sønner, døtre og koner ble ført i fangenskap på grunn av dette.+ 10 Nå er det mitt inderlige ønske å inngå en pakt med Jehova, Israels Gud,+ så hans brennende vrede kan vende seg fra oss. 11 Mine sønner, dette er ikke en tid da dere kan være forsømmelige,* for Jehova har utvalgt dere til å stå framfor ham, til å være tjenere for ham+ og til å frambringe offerrøyk for ham.»+

12 Da gikk levittene i gang. Av kehatittene+ var det Mahat, Amạsais sønn, og Joel, Asạrjas sønn, av merarittene+ var det Kisj, Abdis sønn, og Asạrja, Jehạllelels sønn, og av gersjonittene+ var det Joah, Simmas sønn, og Eden, Joahs sønn. 13 Av Elisạfans sønner var det Sjimri og Jẹ’uel, og av Asafs sønner+ var det Sakạrja og Mattạnja. 14 Av Hemans sønner+ var det Jẹhiel og Sjịme’i, og av Jẹdutuns sønner+ var det Sjemạja og Ụssiel. 15 De samlet sine brødre og helliget seg, og så gikk de for å rense Jehovas hus, slik kongen hadde befalt etter Jehovas ord.+ 16 Prestene gikk inn i Jehovas hus for å rense det, og alt urent som de fant i Jehovas tempel, førte de ut i forgården+ til Jehovas hus. Der tok levittene imot det og bar det ut til Kedron-dalen.+ 17 De begynte med helligelsen på den første dagen i den første måneden, og på den åttende dagen i måneden hadde de kommet til Jehovas forhall.+ De helliget Jehovas hus i åtte dager, og på den 16. dagen i den første måneden var de ferdige.

18 Deretter gikk de inn til kong Hiskịa og sa: «Vi har renset hele Jehovas hus, brennofferalteret+ og alle redskapene+ til det og bordet til det stablede brødet*+ og alle redskapene til det. 19 Og alle de redskapene som kong Akas i sin illojalitet+ fjernet mens han regjerte, har vi gjort i stand og helliget,+ og de er foran Jehovas alter.»

20 Tidlig neste morgen samlet kong Hiskịa byens fyrster, og de gikk opp til Jehovas hus. 21 De hadde med seg sju okser, sju værer, sju værlam og sju geitebukker som et syndoffer for kongehuset, for helligdommen og for Juda.+ Så sa han til prestene, Arons etterkommere, at de skulle ofre dem på Jehovas alter. 22 Da slaktet de oksene,+ og prestene tok blodet og stenket det på alteret.+ Deretter slaktet de værene og stenket blodet på alteret, og de slaktet værlammene og stenket blodet på alteret. 23 Så førte de syndofferbukkene fram for kongen og menigheten og la hendene på dem. 24 Prestene slaktet dem og ofret blodet som et syndoffer på alteret for å gjøre soning for hele Israel. Kongen hadde nemlig sagt at brennofferet og syndofferet skulle være for hele Israel.

25 I mellomtiden lot han levittene stille seg opp ved Jehovas hus med cymbaler, strengeinstrumenter og harper,+ slik David+ og kongens syn-seer Gad+ og profeten Natan+ hadde påbudt, for påbudet kom fra Jehova gjennom hans profeter. 26 Levittene ble stående med Davids instrumenter og prestene med trompetene.+

27 Deretter befalte Hiskịa at brennofferet skulle ofres på alteret.+ Da ofringen kom i gang, begynte man å synge for Jehova og spille trompet, ledet av Davids, Israels konges, instrumenter. 28 Og hele menigheten bøyde seg ned mens sangen lød og trompetene klang – alt dette fortsatte helt til ofringen var ferdig. 29 Så snart de var ferdige med ofringen, falt de på kne og bøyde seg ned, både kongen og alle som var sammen med ham. 30 Kong Hiskịa og fyrstene sa nå til levittene at de skulle lovprise Jehova med ord av David+ og syn-seeren Asaf.+ Da sang de lovsanger med stor glede og falt på kne og bøyde seg ned.

31 Så sa Hiskịa: «Nå som dere er blitt skilt ut* for Jehova, kan dere komme med slaktofre og takkofre til Jehovas hus.» Menigheten begynte da å komme med slaktofre og takkofre, og alle som hadde et villig hjerte, kom med brennofre.+ 32 Tallet på brennofrene som menigheten kom med, var 70 okser, 100 værer og 200 værlam – alle disse som et brennoffer til Jehova.+ 33 De andre hellige offergavene var 600 okser og 3000 sauer. 34 Men det var ikke nok prester til å flå alle brennofrene. Derfor hjalp deres brødre levittene+ dem til arbeidet var ferdig, og til prestene kunne hellige seg,+ for levittene var mer samvittighetsfulle* i forbindelse med å hellige seg enn prestene var. 35 Det var mange brennofre,+ og i tillegg kom fettstykkene av fellesskapsofrene+ og drikkofrene som hørte til brennofrene.+ Slik ble tjenesten ved Jehovas hus gjeninnført.* 36 Hiskịa og hele folket gledet seg over det den sanne Gud hadde gjort for folket,+ og over at alt hadde skjedd så fort.