2. Kongebok
19 Så snart kong Hiskịa fikk høre dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkelerret og gikk inn i Jehovas hus.+ 2 Så sendte han Ẹljakim, som var satt over hoffet,* og sekretæren Sjebna og de eldste blant prestene, kledd i sekkelerret, til profeten Jesaja,+ sønn av Amoz. 3 De sa til ham: «Dette er hva Hiskịa sier: ‘Dette er en dag med nød, refselse* og vanære, for barna er klare til å bli født,* men det er ingen kraft til å føde.+ 4 Kanskje Jehova din Gud hører alle overmunnskjenkens* ord, han som er sendt av sin herre, assyrerkongen, for å håne den levende Gud,+ og kanskje Jehova din Gud vil straffe ham for de ordene han har hørt. Be nå en bønn+ for resten av folket, de som fortsatt lever.’»
5 Da kong Hiskịas tjenere kom til Jesaja,+ 6 sa Jesaja til dem: «Dere skal si til deres herre: ‘Dette er hva Jehova sier: «Vær ikke redd+ på grunn av de ordene du har hørt, de ordene som assyrerkongens tjenere har spottet meg med.+ 7 Jeg skal legge en tanke i hans sinn,* slik at han drar tilbake til sitt eget land når han får høre et rykte. Og jeg skal la ham falle for sverdet i sitt eget land.»’»+
8 Overmunnskjenken fikk høre at assyrerkongen hadde brutt opp fra Lakisj.+ Han dro tilbake til ham og fant ham i kamp mot Libna.+ 9 Kongen fikk nå høre at Tirhạka, kongen i Etiopia, hadde dratt ut for å kjempe mot ham. Da sendte han igjen budbringere+ til Hiskịa og sa: 10 «Dette er hva dere skal si til Hiskịa, Judas konge: ‘Ikke la din Gud, som du stoler på, lure deg når han sier: «Jerusalem vil ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.»+ 11 Du har hørt hva assyrerkongene har gjort med alle landene, at de har ødelagt* dem.+ Og så tror du at du skal bli reddet? 12 Ble de nasjonene som mine forfedre ødela, reddet av sine guder? Hvor er Gosan, Karan+ og Resef og Edens folk som var i Tel-Assar? 13 Hvor er Hamats konge, Arpads konge og kongene over byene Sefarvạjim, Hena og Ivva?’»+
14 Hiskịa tok imot brevene fra budbringerne og leste dem. Så gikk han opp til Jehovas hus og bredte dem* ut framfor Jehova.+ 15 Og Hiskịa ba+ til Jehova og sa: «Jehova, Israels Gud, som troner over* kjerubene,+ du alene er den sanne Gud for alle riker på jorden.+ Du har skapt himmelen og jorden. 16 Jehova, vend øret til og hør!+ Jehova, lukk opp øynene+ og se! Hør de ordene som Sạnkerib har sendt for å håne den levende Gud. 17 Det er sant, Jehova, at Assyrias konger har herjet nasjonene og landene deres.+ 18 De har kastet gudene deres på ilden, for de var ikke guder,+ men var av tre og stein, laget av menneskehender.+ Derfor kunne de ødelegge dem. 19 Men nå, Jehova, vår Gud, redd oss ut av hans hånd, det ber jeg om, så alle riker på jorden kan innse at bare du, Jehova, er Gud.»+
20 Jesaja, sønn av Amoz, sendte da dette budet til Hiskịa: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: ‘Jeg har hørt den bønnen+ du har bedt til meg om assyrerkongen Sạnkerib.+ 21 Dette er det ordet som Jehova har talt mot ham:
«Jomfruen, Sions datter,* forakter deg, hun spotter deg.
Jerusalems datter rister på hodet av deg.
22 Hvem har du hånt og talt blasfemisk mot?+
Mot hvem har du tatt til orde+
og løftet dine stolte øyne?
Det er mot Israels Hellige!+
23 Gjennom budbringerne+ dine har du hånt Jehova+ og sagt:
‘Med mine mange stridsvogner
skal jeg stige opp til de høye fjellene,
til de fjerneste delene av Libanon.
Der skal jeg hogge ned de høye sedrene og de fineste einertrærne.
Jeg skal dra til de fjerneste hvilestedene, de tetteste skogene.
24 Jeg skal grave brønner og drikke av fremmede kilder.
Jeg skal tørke ut alle bekkene* i Egypt med fotsålene mine.’
25 Har du ikke hørt det? Det ble bestemt*+ for lenge siden.
Fra fortidens dager har jeg forberedt* det.+
Nå vil jeg la det skje.+
Du skal gjøre befestede byer til øde ruinhauger.+
26 De som bor der, vil være hjelpeløse.
De vil være skrekkslagne og bli til skamme.
De skal bli som plantene på marken og som grønt gress,+
som gresset på takene som blir svidd av østavinden.
28 For ditt raseri mot meg+ og din brøling har nådd mine ører.+
Jeg skal derfor sette min krok i din nese og legge mitt bissel+ i din munn,
og jeg skal føre deg tilbake den veien du kom.»+
29 Og dette skal du* ha til tegn: I år skal dere spise det som vokser opp av seg selv,* og neste år skal dere spise korn som vokser opp av det igjen.+ Men i det tredje året skal dere så og høste, og dere skal plante vingårder og spise frukten fra dem.+ 30 De av Judas hus som slipper unna, de som er igjen,+ skal slå rot som planter og bære frukt. 31 For en rest skal gå ut av Jerusalem, og overlevende skal komme fra Sion-fjellet. Hærstyrkenes Jehova skal gjøre dette i sin brennende iver.+
32 Derfor sier Jehova dette om kongen i Assyria:+
«Han skal ikke komme inn i denne byen+
eller skyte en pil inn i den
eller komme imot den med skjold
eller bygge en angrepsrampe mot den.+
33 Den veien han kom, skal han vende tilbake.
Han skal ikke komme inn i denne byen», sier Jehova.
34 «Jeg skal forsvare denne byen+ og redde den for min egen skyld+
og for min tjener Davids skyld.»’»+
35 Samme natt gikk Jehovas engel ut og slo i hjel 185 000 mann i assyrernes leir.+ Da folk sto opp tidlig neste morgen, så de alle likene som lå der.+ 36 Da brøt assyrerkongen Sạnkerib opp og dro tilbake til Nịnive+ og ble der.+ 37 En gang mens han bøyde seg ned i sin gud Nisroks tempel,* ble han drept med sverdet av sine egne sønner+ Adrammẹlek og Sarẹser. De flyktet så til Ạrarat-landet.+ Og hans sønn Asarhạddon+ ble konge etter ham.