2. Samuelsbok

7 Kongen bodde nå i sitt eget slott,+ og Jehova hadde gitt ham ro for alle fiendene rundt omkring. 2 Kongen sa til profeten Natan:+ «Her bor jeg i et hus av sedertre,+ mens den sanne Guds ark står i et telt.»+ 3 Natan svarte kongen: «Gjør alt det som ligger deg på hjertet, for Jehova er med deg.»+

4 Den samme natten kom Jehovas ord til Natan: 5 «Gå og si til min tjener David: ‘Dette er hva Jehova sier: «Skulle du bygge et hus til meg som jeg skulle bo i?+ 6 Jeg har jo ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israels folk ut av Egypt, og helt til i dag,+ men jeg har flyttet* rundt i et telt og et tabernakel.+ 7 Hele denne tiden flyttet jeg rundt sammen med alle israelittene.* Sa jeg noen gang til lederne for Israels stammer, dem jeg utnevnte til å være hyrder for mitt folk Israel: ‘Hvorfor har dere ikke bygd et hus av sedertre til meg?’»’ 8 Si nå til min tjener David: ‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: «Jeg tok deg fra beitemarken, der du fulgte saueflokken,+ for at du skulle bli leder for mitt folk Israel.+ 9 Og jeg skal være med deg overalt hvor du går,+ og jeg skal utrydde alle fiendene dine foran deg.+ Jeg skal gi deg et stort navn,+ som navnet til de største på jorden. 10 Jeg skal velge ut et sted for mitt folk Israel og la dem slå seg ned der, og de skal bo der og ikke mer bli forstyrret. Onde menn skal ikke undertrykke dem igjen, slik de gjorde tidligere,+ 11 helt siden jeg utnevnte dommere+ over mitt folk Israel. Og jeg vil gi deg ro for alle fiendene dine.+

Jehova har også fortalt deg at Jehova skal reise et hus* for deg.+ 12 Når ditt liv er slutt+ og du legger deg til hvile hos dine forfedre, skal jeg gjøre ditt avkom,* din egen sønn,* til konge etter deg, og jeg skal grunnfeste hans kongedømme.+ 13 Han er den som skal bygge et hus for mitt navn,+ og jeg skal grunnfeste hans kongetrone for evig.+ 14 Jeg skal bli hans far, og han skal bli min sønn.+ Når han gjør noe galt, skal jeg irettesette ham med menneskers kjepp og med menneskesønners* slag.+ 15 Min lojale kjærlighet skal ikke bli tatt bort fra ham, slik jeg tok den bort fra Saul,+ som jeg fjernet framfor deg. 16 Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast for alltid, og din trone skal være grunnfestet for evig.»’»+

17 Natan overbrakte alle disse ordene og hele dette synet til David.+

18 Da gikk kong David inn og satte seg framfor Jehova og sa: «Hvem er jeg, Suverene Herre Jehova? Og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?+ 19 Som om dette ikke var nok, Suverene Herre Jehova, taler du også om din tjeners hus inn i en fjern framtid. Og dette er til rettledning* for alle mennesker, Suverene Herre Jehova. 20 Hva mer kan din tjener David si til deg når du kjenner meg så godt,+ Suverene Herre Jehova? 21 I samsvar med ditt ord og etter ditt hjerte* har du gjort alt dette store og åpenbart det for din tjener.+ 22 Derfor er du virkelig stor,+ Suverene Herre Jehova. Det er ingen som deg,+ og det finnes ingen annen Gud enn deg.+ Alt vi har hørt med våre egne ører, bekrefter dette. 23 Og hvilken annen nasjon på jorden er som ditt folk Israel?+ Gud dro ut og løskjøpte dem for at de skulle bli hans folk,+ og han skapte seg et navn+ ved å gjøre store og ærefryktinngytende gjerninger for dem.+ Du drev ut nasjonene og deres guder for ditt folks skyld, det som du løskjøpte til deg selv fra Egypt. 24 Du gjorde Israel til ditt eget folk for all framtid,+ og du, Jehova, er blitt deres Gud.+

25 Jehova Gud, oppfyll det løftet du har gitt angående din tjener og hans hus, for all framtid. Og måtte du gjøre akkurat det du har lovt.+ 26 Måtte ditt navn bli opphøyd for evig,+ så folk kan si: ‘Hærstyrkenes Jehova er Gud over Israel.’ Og måtte din tjener Davids hus bli grunnfestet framfor deg.+ 27 For du, hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener: ‘Jeg skal bygge et hus* for deg.’+ Det er derfor din tjener har mot* til å be denne bønnen til deg. 28 Suverene Herre Jehova, du er den sanne Gud. Dine ord er sanne,+ og du har lovt din tjener alt dette gode. 29 Måtte du derfor velsigne din tjeners hus, og måtte det bestå for evig framfor deg.+ For du, Suverene Herre Jehova, har lovt det. Måtte din tjeners hus være velsignet av deg for evig.»+