2. Korinter

10 Jeg, Paulus, appellerer til dere ved Kristi mildhet og vennlighet,+ jeg som blir sett på som svak når jeg møter dere ansikt til ansikt,+ men modig når jeg ikke er hos dere.+ 2 Jeg ber om at jeg, når jeg er hos dere, ikke blir nødt til å være modig og treffe strenge tiltak mot dem som vurderer oss som om vi lar oss lede av en menneskelig* tankegang.+ 3 For selv om vi er mennesker av kjøtt og blod, fører vi ikke krig på en fysisk måte. 4 De våpnene som vi fører krig med, er jo ikke fysiske,*+ men de har sin kraft fra Gud+ og kan rive ned sterkt befestede ting. 5 For vi river ned resonnementer og alt som stolt reiser seg mot kunnskapen om Gud,+ og vi tar hver tanke til fange for å gjøre den lydig mot Kristus. 6 Og vi er klare til å straffe all ulydighet,+ så snart dere har vist at dere er fullstendig lydige.

7 Dere vurderer tingene etter det ytre. Hvis noen er overbevist om at han tilhører Kristus, så la ham igjen tenke over dette: Akkurat som han tilhører Kristus, så gjør vi det også. 8 Selv om jeg skulle rose meg litt for mye av den myndighet som Herren har gitt oss til å bygge dere opp, ikke til å bryte dere ned,+ ville jeg ikke ha noe å skamme meg over. 9 Men jeg vil ikke at det skal virke som om jeg har prøvd å skremme dere med brevene mine. 10 Noen sier jo: «Brevene hans er myndige og kraftfulle, men når han er til stede selv, er han svak, og talene hans er ikke noe å bry seg om.» 11 De som mener dette, skal vite at det vi sier* i våre brev når vi ikke er til stede, det skal vi også gjøre* når vi er til stede.+ 12 Vi våger ikke å regne oss blant dem som anbefaler seg selv,+ eller å sammenligne oss med dem. Når de måler seg selv etter sine egne normer og sammenligner seg med seg selv, viser de at de er uten forstand.+

13 Men vi vil ikke snakke stolt om noe som ligger utenfor de grensene vi har fått anvist. Vi vil holde oss innenfor det området Gud har tildelt oss, et område som når helt ut til dere.+ 14 Vi gikk ikke ut over vårt område, som om det ikke omfattet dere, for vi var de første som kom så langt som til dere med det gode budskap om Kristus.+ 15 Nei, vi snakker ikke stolt om noe som ligger utenfor våre anviste grenser, om noe som andre har arbeidet med. Men vi håper at det arbeidet vi har gjort, etter hvert som deres tro vokser, skal fortsette å ha framgang innenfor vårt distrikt. Da vil vi utvide vårt område enda mer, 16 slik at vi kan forkynne det gode budskap i landene bortenfor dere. På den måten kommer vi ikke til å snakke stolt om noe som allerede er gjort i en annens distrikt. 17 «Men den som vil være stolt av noe, skal være stolt av det som har med Jehova å gjøre.»+ 18 For det er ikke den som anbefaler seg selv, som blir godkjent,+ men den som Jehova anbefaler.+