Ordspråkene
2 Hold mine bud, så skal du leve.+
Vern om min veiledning* som pupillen i ditt øye.
4 Si til visdommen: «Du er min søster»,
og kall forstanden «min slektning».
6 Fra vinduet i huset mitt
kikket jeg ned gjennom gitteret.
8 Han gikk på gaten nær hjørnet der hun bodde,
han nærmet seg huset hennes.
11 Hun er høyrøstet og utfordrende.+
Hun* holder seg aldri hjemme.
12 I det ene øyeblikket er hun ute på gaten, i det neste er hun på torgene,
hun står på lur ved hvert hjørne.+
13 Hun griper tak i ham og gir ham et kyss,
med frekk mine sier hun til ham:
14 «Jeg måtte bære fram fellesskapsofre.+
I dag har jeg innfridd mine løfter.
15 Derfor gikk jeg ut for å møte deg,
for å lete etter deg, og jeg fant deg!
17 Jeg har strødd myrra, aloe* og kanel på sengen.+
18 Kom, la oss drikke oss utørste på kjærlighet til det blir morgen,
la oss nyte lidenskapelig kjærlighet sammen.
19 For mannen min er ikke hjemme,
han har dratt av sted på en lang reise.
20 Han tok med seg en pengepung
og kommer ikke tilbake før det er fullmåne.»
21 Hun villeder ham med stor overtalelsesevne.+
Hun forfører ham med glatte ord.
22 Plutselig går han etter henne, som en okse på vei til slakting,
som en tåpelig mann på vei til å bli straffet i gapestokken.*+
23 Det ender med at en pil borer seg inn i leveren hans.
Lik en fugl som flyr rett inn i en felle, forstår han ikke at dette vil koste ham livet.+
24 Hør nå på meg, mine sønner.
Lytt til det jeg sier.
25 La ikke ditt hjerte bli lokket til å følge hennes veier.
Forvill deg ikke inn på hennes stier.+