1. Kongebok

18 Etter en tid, i det tredje året,+ kom Jehovas ord til Elịa: «Gå og tre fram for Akab. Jeg vil sende regn over jorden.»+ 2 Da gikk Elịa for å tre fram for Akab. Det var alvorlig matmangel+ i Samaria.

3 Akab tilkalte Obạdja, som var satt over husstanden. (Obạdja hadde dyp ærefrykt for Jehova, 4 og da Jẹsabel+ ville utrydde Jehovas profeter, tok Obạdja 100 profeter og gjemte dem i to huler, 50 i hver, og han sørget for brød og vann til dem.) 5 Akab sa til Obạdja: «Dra gjennom landet til alle vannkildene og til alle dalene. Kanskje vi kan finne nok gress til å holde hestene og muldyrene i live og unngå at alle dyrene våre dør.» 6 Så delte de landet mellom seg og dro gjennom det hver for seg. Akab dro én vei, og Obạdja dro en annen vei.

7 Mens Obạdja var underveis, kom Elịa for å møte ham. Obạdja kjente ham igjen med det samme og kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Er det virkelig deg, min herre Elịa?»+ 8 Han svarte ham: «Ja, det er meg. Gå og si til din herre: ‘Elịa er her.’» 9 Men han sa: «Hvilken synd har jeg begått, siden du overgir din tjener til Akab, slik at han kan drepe meg? 10 Så sant Jehova din Gud lever, det finnes ikke en nasjon eller et rike som min herre ikke har sendt bud til for å lete etter deg. Når de sa: ‘Han er ikke her’, lot han det riket eller den nasjonen sverge på at de ikke kunne finne deg.+ 11 Og nå sier du: ‘Gå og si til din herre: «Elịa er her.»’ 12 Når jeg går fra deg, vil Jehovas ånd føre deg bort+ til et sted som jeg ikke får vite om. Når jeg så forteller Akab om deg og han ikke finner deg, kommer han til å drepe meg. Men din tjener har fryktet Jehova fra ungdommen av. 13 Har ingen fortalt min herre hva jeg gjorde den gangen Jẹsabel drepte Jehovas profeter, at jeg gjemte 100 av Jehovas profeter i to huler, 50 i hver, og sørget for brød og vann til dem?+ 14 Hvis jeg nå går og sier til min herre: ‘Elịa er her’, slik du har sagt, kommer han til å drepe meg.» 15 Men Elịa sa: «Så sant hærstyrkenes Jehova lever, han som jeg tjener:* I dag skal jeg tre fram for Akab.»

16 Da gikk Obạdja til Akab og fortalte ham dette, og Akab gikk for å møte Elịa.

17 Så snart Akab så Elịa, sa han til ham: «Der er du, du som har ført store vanskeligheter* over Israel!»

18 Til dette sa han: «Det er ikke jeg som har ført vanskeligheter over Israel, men du og din fars hus. For dere har forlatt Jehovas bud og fulgt Baal-gudene.+ 19 Kall nå sammen hele Israel til meg på Karmel-fjellet+ og også de 450 Baal-profetene og de 400 profetene for den hellige pælen,*+ de som spiser ved Jẹsabels bord.» 20 Akab sendte da bud til hele Israels folk og samlet profetene på Karmel-fjellet.

21 Så trådte Elịa fram for alt folket og sa: «Hvor lenge skal dere halte mellom to ulike meninger?*+ Hvis Jehova er den sanne Gud, så følg ham.+ Men hvis det er Baal, så følg ham.» Men folket svarte ham ikke et ord. 22 Elịa sa så til folket: «Jeg er den eneste av Jehovas profeter som er igjen,+ mens det er 450 av Baals profeter. 23 La oss nå få to unge okser. Så kan de velge den ene oksen, dele den opp i stykker og legge den på veden, men de skal ikke tenne ild på. Jeg vil gjøre i stand den andre oksen og legge den på veden, men jeg skal ikke tenne ild på. 24 Dere skal så påkalle deres guds navn,+ og jeg skal påkalle Jehovas navn. Den Gud som da svarer med ild, viser at han er den sanne Gud.»+ Til dette svarte alt folket: «Det er et godt forslag.»

25 Elịa sa nå til Baal-profetene: «Velg den ene unge oksen og gjør den i stand først, siden dere er flest. Så skal dere påkalle deres guds navn, men dere skal ikke tenne ild på.» 26 De tok da den unge oksen som de hadde valgt, gjorde den i stand og påkalte Baals navn fra morgen til middag. De sa: «Baal, svar oss!» Men det hørtes ingen stemme, og det var ingen som svarte.+ De fortsatte å hinke rundt det alteret de hadde laget. 27 Ved middagstid begynte Elịa å gjøre narr av dem og si: «Rop av full hals! Han er jo en gud!+ Kanskje han sitter i dype tanker eller har gått for å gjøre sitt fornødne.* Eller kanskje han sover og noen må vekke ham.» 28 De ropte av full hals og rispet seg med dolker og lanser, slik skikken deres var, til de hadde blod over hele seg. 29 Det var over middagstid, og de fortsatte å oppføre seg som gale* fram til den tiden da kveldskornofferet bæres fram, men det hørtes ingen stemme, og det var ingen som svarte. Ingen reagerte.+

30 Til slutt sa Elịa til folkemengden: «Kom hit til meg.» Da gikk alle bort til ham. Så satte han i stand Jehovas alter, som var blitt revet ned.+ 31 Elịa tok tolv steiner, like mange som stammene etter sønnene til Jakob, han som Jehova hadde sagt dette til: «Navnet ditt skal være Israel.»+ 32 Av steinene bygde han et alter+ til ære for Jehovas navn. Så gravde han en grøft rundt hele alteret. Området var på størrelse med en åker som blir tilsådd med to sea* såkorn. 33 Deretter la han veden til rette, delte den unge oksen opp i stykker og la den på veden.+ Så sa han: «Fyll fire store krukker med vann og hell det over brennofferet og over veden.» 34 Og han sa: «Gjør det igjen.» Da gjorde de det enda en gang. Så sa han: «Gjør det for tredje gang.» Da gjorde de det for tredje gang. 35 Vannet fløt rundt hele alteret, og han fylte også grøften med vann.

36 Ved den tiden da kveldskornofferet bæres fram,+ trådte profeten Elịa fram og sa: «Jehova, Abrahams,+ Isaks+ og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at det er ved ditt ord jeg har gjort alt dette.+ 37 Svar meg, Jehova! Svar meg, så dette folket kan innse at du, Jehova, er den sanne Gud, og at du ønsker å vinne deres hjerte tilbake.»+

38 Da fór Jehovas ild ned og fortærte brennofferet,+ veden, steinene og støvet og slikket opp vannet som var i grøften.+ 39 Da folket så det, kastet de seg straks ned med ansiktet mot jorden og sa: «Jehova er den sanne Gud! Jehova er den sanne Gud!» 40 Så sa Elịa til dem: «Grip Baal-profetene! Ikke la en eneste av dem slippe unna!» Straks grep de dem, og Elịa førte dem ned til Kisjon-elven+ og drepte dem der.+

41 Elịa sa nå til Akab: «Gå opp og spis og drikk, for nå høres lyden av kraftig regnvær.»+ 42 Akab gikk da opp for å spise og drikke. Men Elịa gikk opp på toppen av Karmel og bøyde seg ned til jorden med ansiktet mellom knærne.+ 43 Så sa han til tjeneren sin: «Gå opp og se ut mot havet.» Han gikk opp og så utover, men sa: «Det er ingenting å se.» Sju ganger sa Elịa: «Gå tilbake.» 44 Den sjuende gangen sa tjeneren: «Jeg ser en liten sky, på størrelse med en menneskehånd, stige opp av havet.» Elịa sa nå: «Gå og si til Akab: ‘Spenn for vognen! Dra ned, så ikke styrtregnet holder deg igjen!’» 45 I mellomtiden mørknet himmelen til med skyer, og det blåste og begynte å regne kraftig.+ Akab dro av sted og kjørte til Jịsreel.+ 46 Men Jehova ga Elịa spesiell styrke, og han festet kledningen i beltet og løp foran Akab hele veien til Jịsreel.