En åpenbaring til Johannes

1 En åpenbaring*+ ved Jesus Kristus, som Gud gav ham+ for å vise sine slaver+ de ting som snart* skal skje.+ Og han sendte ut sin engel+ og framstilte det i tegn+ gjennom ham for sin* slave Johannes,+ 2 som har vitnet om det ord Gud gav,+ og om det vitnesbyrd Jesus Kristus avla,+ ja om alt det han har sett. 3 Lykkelig+ er den som leser opp+ og lykkelige de som hører denne profetis ord,+ og som holder de ting som står skrevet i den;+ for den fastsatte tid er nær.+

4 Johannes til de sju menigheter+ som er i distriktet Asia:

Måtte dere ha ufortjent godhet og fred fra «Den som er* og som var og som kommer»,+ og fra de sju ånder+ som er foran hans trone, 5 og fra Jesus Kristus, «Det Trofaste Vitne»,+ «Den førstefødte av de døde»+ og «Herskeren over jordens konger».+

Ham som elsker oss,+ og som har løst oss fra våre synder ved sitt eget blod+ — 6 og han gjorde oss til et kongerike,+ til prester+ for sin Gud og Far — ja, ham tilkommer herligheten og makten for evig.+ Amen.

7 Se, han kommer med skyene,+ og hvert øye skal se ham,+ også de som har gjennomboret ham;+ og alle jordens stammer skal slå seg selv av sorg på grunn av ham.+ Ja, amen.

8 «Jeg er Ạlfa og Ọmega,»*+ sier Jehova* Gud, «Den som er og som var og som kommer,+ Den Allmektige.»*+

9 Jeg, Johannes, DERES bror og delaktig med dere i trengselen+ og riket+ og utholdenheten+ i samfunn med Jesus,+ kom til å være på den øy som kalles Pạtmos, fordi jeg hadde talt om Gud og vitnet* om Jesus.*+ 10 Ved inspirasjon*+ kom jeg til å være+ på Herrens dag,*+ og jeg hørte bak meg en kraftig røst,+ lik lyden av en trompet, 11 som sa: «Det du ser, skal du skrive+ i en bokrull og sende den til de sju menighetene:+ i Ẹfesos+ og i Smỵrna+ og i Pẹrgamon+ og i Tyatịra+ og i Sạrdes+ og i Filadẹlfia+ og i Laodikẹa.»+

12 Og jeg snudde meg for å se den røsten som talte med meg, og da jeg hadde snudd meg, så jeg sju lampestaker av gull+ 13 og midt blant lampestakene en som var lik en menneskesønn,+ kledd i en kledning som nådde ned til føttene, og med et gullbelte spent om brystet. 14 Videre var hans hode og hans hår hvitt+ som hvit ull, som snø, og hans øyne som en flammende ild;+ 15 og hans føtter var lik fint kobber+ når det gløder i en ovn; og hans røst+ var som lyden av mange vann. 16 Og i sin høyre hånd hadde han sju stjerner,+ og av hans munn gikk det ut et skarpt, langt tveegget sverd,+ og hans ansikt var som solen når den skinner i sin kraft.+ 17 Og da jeg så ham, falt jeg som død ned for hans føtter.

Og han la sin høyre hånd på meg og sa: «Vær ikke redd.+ Jeg er Den Første*+ og Den Siste+ 18 og den levende;+ og jeg døde,+ men se, jeg lever for evig og alltid,+ og jeg har nøklene til døden+ og til Hạdes.*+ 19 Skriv derfor ned de ting du har sett, og de ting som er, og de ting som skal finne sted etter disse.+ 20 Med hensyn til den hellige hemmelighet med de sju stjerner+ som du så på min høyre hånd, og med de sju lampestaker av gull:+ De sju stjerner betyr* de sju menigheters engler,* og de sju lampestaker betyr sju menigheter.+

2 Skriv til engelen+ for menigheten i Ẹfesos:+ Dette sier han som holder de sju stjerner+ i sin høyre hånd, han som går midt blant de sju lampestaker av gull:+ 2 ’Jeg vet om dine gjerninger+ og ditt strev og din utholdenhet, og jeg vet at du ikke kan tåle onde mennesker, og at du har satt dem som sier at de er apostler,+ men ikke er det, på prøve,+ og du har funnet at de er løgnere. 3 Du viser også utholdenhet,+ og du har holdt ut for mitt navns+ skyld og er ikke blitt trett.+ 4 Men jeg har dette imot deg, at du har forlatt den kjærlighet du først hadde.+

5 Husk derfor hva du er falt fra, og vis anger+ og gjør de tidligere gjerninger. Hvis du ikke gjør det, kommer jeg til deg,+ og jeg vil flytte din lampestake+ fra dens plass, med mindre du angrer. 6 Likevel har du dette, at du hater+ Nikolạus-sektens*+ gjerninger, som også jeg hater. 7 La den som har øre, høre hva ånden+ sier til menighetene: Den som seirer,+ ham vil jeg gi å spise av livets tre,+ som er i Guds paradis.’*

8 Og skriv til engelen+ for menigheten i Smỵrna: Dette sier ’Den Første og Den Siste’,+ han som døde og ble levende igjen:+ 9 ’Jeg vet om din trengsel og fattigdom — men du er rik+ — og bespottelsen fra dem som sier at de er jøder,+ og likevel ikke er det, men er en Satans synagoge.+ 10 Vær ikke redd for de ting du kommer til å lide.+ Se, Djevelen+ skal fortsette å kaste noen av dere i fengsel, for at dere fullt ut kan bli satt på prøve,+ og for at dere kan ha trengsel+ i ti dager. Vis deg trofast like til døden,*+ så vil jeg gi deg livets krone.+ 11 La den som har øre, høre+ hva ånden+ sier til menighetene: Den som seirer,+ skal slett ikke bli skadet av den annen død.’+

12 Og skriv til engelen for menigheten i Pẹrgamon: Dette sier han som har det skarpe, lange tveeggete sverd:+ 13 ’Jeg vet hvor du bor, nemlig der hvor Satans trone er; og likevel fortsetter du å holde fast ved mitt navn,+ og du fornektet ikke din tro på meg,+ ikke engang i Ạntipas’ dager, han som var mitt vitne,+ den trofaste, som ble drept+ ved DERES side, der hvor Satan bor.

14 Men jeg har noen få ting imot deg, at du har noen der som holder fast ved Bịleams lære,+ han som begynte å lære Bạlak+ å legge en snublestein for Israels sønner — å spise slikt som var ofret til avguder, og å drive utukt.+ 15 Således har du også noen som på samme måte holder fast ved Nikolạus-sektens+ lære.* 16 Vis derfor anger.+ Hvis du ikke gjør det, kommer jeg hurtig til deg, og jeg vil føre krig+ mot dem med min munns lange sverd.+

17 La den som har øre, høre hva ånden sier til menighetene:+ Den som seirer,+ ham vil jeg gi noe av den skjulte* manna,+ og jeg vil gi ham en hvit stein,* og på steinen et nytt navn+ skrevet som ingen kjenner uten den som får det.’+

18 Og skriv til engelen for menigheten i Tyatịra:+ Dette sier Guds Sønn,+ han som har øyne som en flammende ild+ og føtter som fint kobber:+ 19 ’Jeg vet om dine gjerninger og din kjærlighet+ og tro og tjeneste* og utholdenhet, og jeg vet at dine senere gjerninger+ er flere enn de tidligere.+

20 Men dette har jeg imot deg, at du tolererer denne kvinnen Jẹsabel,+ som kaller seg profetinne, og som lærer+ og villeder mine slaver+ til å drive utukt+ og til å spise slikt som er ofret til avguder.+ 21 Og jeg har gitt henne tid til å angre,+ men hun er ikke villig til å angre sin utukt.+ 22 Se, nå skal jeg kaste henne på sykeseng, og dem som begår ekteskapsbrudd med henne, i stor trengsel, med mindre de angrer hva hennes gjerninger angår. 23 Og hennes barn vil jeg drepe med en dødbringende plage,* slik at alle menighetene skal vite at jeg er den som ransaker nyrer* og hjerter, og jeg vil gi dere hver især etter DERES gjerninger.+

24 Men jeg sier til de andre av dere som er i Tyatịra, alle som ikke har denne lære, nettopp de som ikke har lært «Satans dybder»,+ som de sier, å kjenne: Jeg legger ikke noen annen byrde på dere.+ 25 Hold likevel fast ved det dere har,+ inntil jeg kommer. 26 Og den som seirer og holder seg til mine gjerninger inntil enden,*+ ham vil jeg gi myndighet over nasjonene,+ 27 og han skal gjete menneskene med en jernstav,+ så de blir slått i stykker som leirkar,*+ slik jeg også har fått myndighet fra min Far, 28 og jeg vil gi ham morgenstjernen.+ 29 La den som har øre, høre hva ånden+ sier til menighetene.’+

3 Og skriv til engelen+ for menigheten i Sạrdes: Dette sier han som har de sju Guds ånder+ og de sju stjerner:+ ’Jeg vet om dine gjerninger, og jeg vet at du har navn av at du lever, men du er død.+ 2 Bli årvåken+ og styrk+ det som er igjen, og som var nær ved å dø, for jeg har ikke funnet dine gjerninger fullført* framfor min Gud.+ 3 Fortsett derfor å huske hva du har mottatt,+ og hva du har hørt, og fortsett å holde deg til det,+ og vis anger.+ Ja, hvis du ikke våkner opp,+ skal jeg komme som en tyv,+ og du skal slett ikke vite i hvilken time jeg skal komme over deg.+

4 Men du har noen få navn*+ i Sạrdes som ikke har besmittet+ sine ytterkledninger, og de skal vandre sammen med meg i hvite klær,+ fordi de er verdige.+ 5 Den som seirer,+ skal således bli kledd i hvite ytterkledninger;+ og jeg vil slett ikke stryke ut hans navn av livets bok,+ men jeg vil kjennes ved hans navn overfor min Far+ og overfor hans engler.+ 6 La den som har øre, høre hva ånden+ sier til menighetene.’

7 Og skriv til engelen+ for menigheten i Filadẹlfia: Dette sier han som er hellig,+ som er sann,+ som har Davids nøkkel,+ som åpner, slik at ingen skal lukke, og lukker, slik at ingen åpner: 8 ’Jeg vet om dine gjerninger+ — se, jeg har satt foran deg en åpnet dør,+ som ingen kan lukke — og jeg vet at du har litt kraft, og du har holdt mitt ord og har ikke vist deg falsk overfor mitt navn.+ 9 Se, jeg vil la dem fra Satans synagoge, de som sier at de er jøder,+ og likevel ikke er det, men lyver+ — se, jeg vil få dem til å komme og bøye seg ærbødig+ for dine føtter og la dem vite at jeg har elsket deg. 10 Fordi du har bevart ordet om min utholdenhet,*+ vil jeg også bevare+ deg fra prøvens* time, som skal komme over hele den bebodde jord, for å sette dem som bor på jorden, på prøve.+ 11 Jeg kommer hurtig.*+ Fortsett å holde fast ved det du har,+ for at ingen skal ta din krone.+

12 Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en søyle+ i min Guds+ tempel,*+ og han skal slett ikke gå ut av det mer, og jeg vil skrive på ham min Guds navn og navnet på min Guds by, det nye Jerusalem,*+ som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og mitt eget nye navn.+ 13 La den som har øre, høre hva ånden+ sier til menighetene.’

14 Og skriv til engelen for menigheten i Laodikẹa:+ Dette sier Amen,*+ det trofaste+ og sanne+ vitne,+ Guds skapnings* begynnelse:+ 15 ’Jeg vet om dine gjerninger, og jeg vet at du verken er kald eller varm. Jeg skulle ønske du var kald eller varm. 16 Derfor, fordi du er lunken og verken varm+ eller kald,+ kommer jeg til å spy deg ut av min munn.* 17 Fordi du sier: «Jeg er rik+ og har skaffet meg rikdom og trenger ikke noe som helst», men ikke vet at du er elendig og ynkverdig og fattig og blind+ og naken, 18 råder jeg deg til å kjøpe av meg gull+ som er lutret i ild, for at du skal bli rik, og hvite ytterkledninger, for at du skal bli påkledd, og for at din nakenhets skam ikke skal bli gjort kjent,+ og øyensalve til å smøre dine øyne med,+ for at du skal se.

19 Alle dem som jeg nærer hengivenhet for, irettesetter og tukter jeg.+ Vær derfor nidkjær og vis anger.+ 20 Se, jeg står ved døren+ og banker. Hvis noen hører min røst og åpner døren,+ vil jeg gå inn i hans hus og spise aftensmåltid med ham og han med meg. 21 Den som seirer,+ ham vil jeg gi å sette seg med meg på min trone,+ liksom også jeg har seiret og satt meg+ med min Far på hans trone.+ 22 La den som har øre, høre hva ånden+ sier til menighetene.’»+

4 Etter dette så jeg, og se, en åpnet dør i himmelen, og den første røsten som jeg hørte, var som lyden av en trompet;+ den talte med meg og sa: «Kom opp* hit,+ og jeg skal vise deg de ting som skal finne sted.»+ 2 Etter dette kom jeg straks til å være i åndens makt: Og se, en trone+ var på sin plass i himmelen,+ og det er en som sitter på tronen.+ 3 Og han som sitter der, er å se til+ som en jaspisstein+ og en kostelig rødfarget stein,* og rundt omkring tronen er det en regnbue,+ som en smaragd+ å se til.

4 Og rundt omkring tronen er det tjuefire troner, og på disse tronene+ så jeg tjuefire+ eldste*+ sitte, kledd i hvite ytterkledninger+ og med gullkroner+ på sine hoder. 5 Og fra tronen går det ut lyn+ og røster og tordener;+ og det brenner sju ildlamper+ foran tronen, og de betyr* Guds sju ånder.+ 6 Og foran tronen er det liksom et glasshav,*+ likt krystall.

Og i tronens midte* og omkring tronen er det fire levende skapninger+ som er fulle av øyne foran og bak. 7 Og den første levende skapning er lik en løve,+ og den andre levende skapning er lik en ung okse,+ og den tredje levende skapning+ har et ansikt likt et menneskes, og den fjerde levende skapning+ er lik en flygende ørn.+ 8 Og de fire levende skapninger,+ hver enkelt av dem, har seks vinger;+ rundt om og under* er de fulle av øyne.+ Og de har ingen hvile dag og natt mens de sier: «Hellig, hellig, hellig* er Jehova*+ Gud, Den Allmektige,*+ som var og som er+ og som kommer.»

9 Og når de levende skapninger gir herlighet og ære og takksigelse+ til ham som sitter på tronen,+ han som lever for evig og alltid,+ 10 faller de tjuefire eldste*+ ned for ham som sitter på tronen, og tilber+ ham som lever for evig og alltid, og de kaster sine kroner foran tronen og sier: 11 «Du er verdig, Jehova,* ja vår Gud, til å få herligheten+ og æren+ og makten,+ for du har skapt alle ting,+ og på grunn av din vilje+ var de til og ble de skapt.»+

5 Og i den høyre hånden til ham som satt på tronen,+ så jeg en bokrull som det var skrevet på innvendig og på baksiden,+ tett forseglet+ med sju segl. 2 Og jeg så en sterk engel som ropte ut med høy* røst: «Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte dens segl?» 3 Men verken i himmelen eller på jorden eller under jorden var det en eneste som kunne åpne bokrullen eller se i den. 4 Og jeg begynte å gråte meget fordi ingen ble funnet verdig til å åpne bokrullen eller til å se i den.+ 5 Men en av de eldste sier til meg: «Slutt med å gråte. Se, Løven av Juda stamme,+ Davids+ rot,+ har seiret+ og kan åpne bokrullen og dens sju segl.»

6 Og jeg så at det i tronens+ og de fire levende skapningers midte og i de eldstes+ midte stod et lam+ som om* det var blitt slaktet,+ og det hadde sju horn og sju øyne; disse øynene betyr* Guds sju* ånder+ som* er blitt sendt ut over hele jorden. 7 Og det gikk bort og tok den straks av den høyre hånden til ham som satt på tronen.+ 8 Og da det tok bokrullen, falt de fire levende skapninger og de tjuefire eldste+ ned for Lammet, og hver av dem hadde en harpe+ og gullskåler som var fulle av røkelse, og røkelsen+ betyr* de helliges bønner.+ 9 Og de synger en ny sang+ og sier: «Du er verdig til å ta bokrullen og åpne dens segl, for du ble slaktet, og med ditt blod+ har du kjøpt+ mennesker til Gud+ fra hver stamme og hvert tungemål og hvert folk og hver nasjon, 10 og du har gjort dem til et kongerike+ og til prester+ for vår Gud,+ og de skal herske som konger*+ over* jorden.»

11 Og jeg så, og jeg hørte en røst av mange engler omkring tronen og de levende skapninger og de eldste, og tallet på dem var myriader av myriader*+ og tusener av tusener,+ 12 og de sa med høy røst: «Lammet, som ble slaktet,+ er verdig til å få makten og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og velsignelse.»+

13 Og enhver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden+ og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: «Ham som sitter på tronen,+ og Lammet+ tilkommer velsignelsen og æren+ og herligheten+ og makten for evig og alltid.» 14 Og de fire levende skapninger begynte å si: «Amen!», og de eldste+ falt ned og tilbad.+

6 Og jeg så da Lammet+ åpnet et av de sju segl,+ og jeg hørte en av de fire levende skapninger+ si med en røst som torden: «Kom!»+ 2 Og jeg så, og se, en hvit hest;+ og han som satt+ på den, hadde en bue;+ og det ble gitt ham en krone,+ og han drog ut seirende+ og for å fullføre sin seier.+

3 Og da det åpnet det andre segl, hørte jeg den andre levende skapning+ si: «Kom!» 4 Og en annen kom ut, en ildfarget* hest; og ham som satt på den, ble det gitt å ta freden bort fra jorden, så de skulle slakte hverandre ned; og det ble gitt ham et stort sverd.+

5 Og da det+ åpnet det tredje segl, hørte jeg den tredje levende skapning+ si: «Kom!» Og jeg så, og se, en svart hest; og han som satt på den, hadde en skålvekt+ i sin hånd. 6 Og jeg hørte en røst, som om den var i de fire levende skapningers+ midte,+ og den sa: «En liter* hvete for en denạr,*+ og tre liter bygg for en denạr; og skad ikke olivenoljen og vinen.»+

7 Og da det åpnet det fjerde segl, hørte jeg røsten av den fjerde levende skapning+ si: «Kom!» 8 Og jeg så, og se, en blek hest; og han som satt på den, hadde navnet Døden. Og Hạdes*+ fulgte like etter ham. Og det ble gitt dem myndighet over fjerdedelen av jorden, til å drepe med et langt sverd+ og med matmangel*+ og med dødbringende plage* og ved jordens villdyr.+

9 Og da det åpnet det femte segl, så jeg under alteret+ sjelene+ til dem som var blitt drept+ på grunn av Guds ord og* på grunn av det vitnearbeid*+ de hadde hatt. 10 Og de ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Suverene+ Herre,* hellig og sann,+ vil du la være å dømme+ og å hevne vårt blod+ på dem som bor på jorden?» 11 Og det ble gitt hver av dem en hvit+ lang kjortel; og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil tallet også var fullt på deres medslaver og deres brødre som skulle bli drept,+ slik også de var blitt.

12 Og jeg så da det åpnet det sjette segl, og det inntraff et stort jordskjelv; og solen ble svart som sekkelerret+ av hår, og hele månen ble som blod,+ 13 og himmelens stjerner falt til jorden, som når et fikentre som blir ristet av en kraftig vind, kaster sine umodne fikener. 14 Og himmelen forsvant som en bokrull som blir rullet sammen,+ og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.+ 15 Og jordens konger og stormennene og de militære befalingsmennene* og de rike og de sterke og hver slave og hver fri skjulte seg i hulene og i fjellenes klipper.+ 16 Og de sier stadig til fjellene og til klippene: «Fall over oss+ og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen,+ og for Lammets+ vrede, 17 for deres vredes+ store dag+ er kommet, og hvem kan bli stående?»+

7 Etter dette så jeg fire engler+ stå på jordens fire hjørner* og holde fast jordens fire vinder,+ for at ingen vind skulle blåse på jorden eller på havet eller på noe tre.+ 2 Og jeg så en annen engel stige opp fra soloppgangen,+ og han hadde den levende Guds segl;+ og han ropte med høy røst til de fire englene som det var gitt å skade jorden og havet, 3 og sa: «Skad ikke* jorden eller havet eller trærne før vi har beseglet+ vår Guds slaver på deres panner.»+

4 Og jeg hørte tallet på dem som ble beseglet,* hundre og førtifire tusen,+ beseglet fra hver stamme+ av Israels sønner:+

5 Av Juda+ stamme tolv tusen beseglede;

av Rubens+ stamme tolv tusen;

av Gads*+ stamme tolv tusen;

6 av Ạsjers+ stamme tolv tusen;

av Nạftali+ stamme tolv tusen;

av Manạsse+ stamme tolv tusen;

7 av Sịmeons*+ stamme tolv tusen;

av Levi+ stamme tolv tusen;

av Jịssakars+ stamme tolv tusen;

8 av Sẹbulons+ stamme tolv tusen;

av Josefs+ stamme tolv tusen;

av Bẹnjamins+ stamme tolv tusen beseglede.+

9 Etter dette så jeg, og se, en stor skare,+ som ingen kunne telle, av alle nasjoner*+ og stammer og folk+ og tungemål,+ som stod foran tronen+ og foran Lammet, kledd i hvite lange kjortler;+ og det var palmegrener+ i deres hender. 10 Og de fortsetter å rope med høy røst og si: «Frelsen* skylder vi vår Gud,+ som sitter på tronen,+ og Lammet.»+

11 Og alle englene+ stod omkring tronen og de eldste*+ og de fire levende skapninger,+ og de falt på sitt ansikt foran tronen og tilbad Gud+ 12 og sa: «Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takksigelsen og æren og makten+ og styrken tilkommer vår Gud for evig og alltid. Amen.»*+

13 Og dette fikk en av de eldste+ til å si til meg: «Disse som er kledd i de hvite lange kjortlene,+ hvem er de, og hvor er de kommet fra?» 14 Og straks sa jeg til ham: «Min herre, du vet det.» Og han sa til meg: «Disse er de som kommer ut av den store trengsel,+ og de har vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite+ i Lammets blod.+ 15 Derfor er de foran+ Guds trone; og de yter ham hellig tjeneste*+ dag og natt i hans tempel;* og han som sitter på tronen,+ skal slå opp sitt telt+ over dem. 16 De skal ikke sulte mer eller tørste mer, heller ikke skal solen steke dem, eller noen brennende hete,+ 17 for Lammet,+ som er i tronens midte,* skal være hyrde+ for dem og lede dem til kilder med livets vann.+ Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.»+

8 Og da det+ åpnet det sjuende segl,+ ble det stillhet i himmelen i omkring en halv time. 2 Og jeg så de sju engler+ som står framfor Gud, og det ble gitt dem sju trompeter.

3 Og en annen engel, som hadde et røkelseskar av gull, kom og stilte seg ved alteret;+ og det ble gitt ham en stor mengde røkelse+ for at han skulle ofre den sammen med alle de helliges bønner på gullalteret som var foran tronen. 4 Og røyken av røkelsen steg opp for* Gud fra engelens hånd sammen med de helliges bønner.+ 5 Og straks tok engelen røkelseskaret, og han fylte det med noe av ilden+ fra alteret og kastet den ned til jorden.+ Og det kom tordener+ og røster og lyn+ og et jordskjelv.+ 6 Og de sju engler med de sju+ trompeter+ gjorde seg klar til å blåse i dem.

7 Og den første blåste i sin trompet. Og det kom hagl og ild+ blandet med blod, og det ble kastet ned til jorden; og en tredjedel av jorden ble brent+ opp, og en tredjedel av trærne ble brent opp, og alle de grønne plantene+ ble brent opp.

8 Og den andre engelen blåste i sin trompet. Og noe som lignet et stort fjell,+ brennende med ild, ble kastet i havet.+ Og en tredjedel av havet ble til blod;+ 9 og en tredjedel av de skapningene som er i havet, og som har sjeler,* døde,+ og en tredjedel av båtene ble slått til vrak.

10 Og den tredje engelen blåste i sin trompet. Og en stor stjerne, brennende som en lampe, falt fra himmelen,+ og den falt på en tredjedel av elvene og på vannkildene.+ 11 Og stjernens navn er Malurt.* Og en tredjedel av vannene ble til malurt, og mange av menneskene døde av vannene, fordi disse var blitt gjort bitre.+

12 Og den fjerde engelen blåste i sin trompet. Og en tredjedel av solen ble rammet* og en tredjedel av månen og en tredjedel av stjernene, for at en tredjedel av dem skulle bli formørket+ og dagen, en tredjedel av den, skulle være uten lys,+ og natten likeså.

13 Og jeg så, og jeg hørte en ørn+ som fløy i midthimmelen,*+ si med høy røst: «Ve, ve, ve+ dem som bor på jorden, på grunn av resten av trompetstøtene, fra de tre englene som skal til å blåse i sine trompeter!»+

9 Og den femte engelen blåste i sin trompet.+ Og jeg så en stjerne+ som hadde falt fra himmelen til jorden, og nøkkelen+ til avgrunnens+ brønn ble gitt ham.* 2 Og han* åpnet avgrunnens brønn, og det steg røyk+ opp fra brønnen som røyken fra en stor ovn,+ og solen ble formørket,+ og også luften, av røyken fra brønnen. 3 Og fra røyken kom det gresshopper+ ut på jorden; og det ble gitt dem myndighet, den samme myndighet som jordens skorpioner+ har. 4 Og det ble sagt til dem at de ikke skulle skade noen planter på jorden eller noe grønt eller noe tre, men bare de mennesker som ikke har Guds segl på sine panner.+

5 Og det ble gitt gresshoppene, ikke å drepe dem, men at disse skulle bli pint+ i fem måneder, og deres pine var som den pine en skorpion+ volder når den stikker et menneske. 6 Og i de dager skal menneskene søke døden,+ men slett ikke finne den, og de skal ønske å dø, men døden fortsetter å flykte fra dem.

7 Og gresshoppenes skikkelser lignet hester+ klare til kamp; og på deres hoder var det noe som så ut til å være kroner som lignet gull, og deres ansikter var som menneskeansikter,+ 8 og de hadde hår som kvinnehår.+ Og deres tenner var som løvers;+ 9 og de hadde brystplater+ lik brystplater av jern. Og lyden av deres vinger var som lyden av vogner+ med mange hester som løper til kamp.+ 10 Og de har haler og brodder som skorpioner,+ og i deres haler er deres myndighet til å skade* menneskene i fem måneder. 11 De har en konge over seg, avgrunnens engel.+ På hebraisk er hans navn Abạddon,* men på gresk har han navnet Apọllyon.*+

12 Det ene ve er over. Se, det kommer to veer+ til etter disse ting.*

13 Og den sjette engelen+ blåste i sin trompet.+ Og jeg hørte en røst+ fra hornene* på gullalteret+ som er framfor Gud, 14 si til den sjette engelen, som hadde trompeten: «Løs de fire engler+ som er bundet+ ved den store elven Eufrat.»+ 15 Og de fire englene, som var blitt beredt til timen og dagen og måneden og året, ble løst for å drepe en tredjedel av menneskene.

16 Og tallet på rytternes hærstyrker var to myriader myriader;* jeg hørte tallet på dem. 17 Og slik så jeg hestene i synet og dem som satt på dem: De hadde ildrøde og hyasintblå og svovelgule brystplater; og hestenes hoder var som løvehoder,+ og ut av deres munn kom det ild og røyk og svovel.+ 18 Ved disse tre plagene ble en tredjedel av menneskene drept — av ilden og røyken og svovelen som kom ut av deres munn. 19 For hestenes myndighet er i deres munn og i deres hale; for deres haler er lik slanger+ og har hoder, og med disse gjør de skade.

20 Men resten av menneskene, de som ikke ble drept av disse plagene, angret ikke sine henders gjerninger+ så de lot være å tilbe demonene+ og avgudene av gull og sølv+ og kobber og stein og tre, som verken kan se eller høre eller gå;+ 21 og de angret ikke sine mord+ eller sine spiritistiske handlinger*+ eller sin utukt eller sine tyverier.

10 Og jeg så en annen sterk engel+ stige ned fra himmelen, kledd i en sky,+ og det var en regnbue på hans hode, og hans ansikt var som solen,+ og hans føtter+ var som ildsøyler, 2 og i sin hånd hadde han en liten bokrull* som var åpnet. Og han satte sin høyre fot på havet, men sin venstre på jorden,+ 3 og han ropte med høy røst, slik som når en løve+ brøler. Og da han ropte, lot de sju tordener+ sine egne røster lyde.

4 Og da de sju tordener talte, skulle jeg til å skrive; men jeg hørte en røst fra himmelen+ si: «Sett segl for* de ting+ de sju tordener har talt, og skriv dem ikke ned.» 5 Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen+ 6 og sverget ved ham som lever+ for evig og alltid,+ som har skapt himmelen og de ting som er i den, og jorden+ og de ting som er på den, og havet og de ting som er i det:*+ «Det skal ikke drøye+ lenger;* 7 men i de dager da det skal lyde* fra den sjuende engelen,+ når han skal til å blåse i sin trompet,+ er Guds hellige hemmelighet*+ ifølge det gode budskap som han forkynte for sine slaver profetene,+ virkelig fullbyrdet.»

8 Og røsten+ som jeg hørte fra himmelen, taler igjen med meg og sier: «Gå og ta den åpnede bokrullen som er i hånden til den engelen som står på havet og på jorden.»+ 9 Og jeg gikk bort til engelen og sa til ham at han skulle gi meg den lille bokrullen. Og han sa til meg: «Ta den og spis den opp,+ og den skal gjøre din mage bitter, men i din munn skal den være søt som honning.» 10 Og jeg tok den lille bokrullen av engelens hånd og spiste den opp,+ og i min munn var den søt som honning;+ men da jeg hadde spist den opp, ble min mage gjort bitter. 11 Og de sier til meg: «Du skal igjen profetere om folk og nasjoner og tungemål og mange konger.»+

11 Og det ble gitt meg et rør* likt en stav+ idet han sa: «Reis deg og mål Guds* tempelhelligdom*+ og alteret og dem som tilber i den. 2 Men når det gjelder forgården, som er utenfor+ tempelhelligdommen, så la den være* og mål den ikke, for den er blitt gitt til nasjonene,+ og de skal tråkke den hellige by+ under fot i førtito måneder.+ 3 Og jeg vil la mine to+ vitner profetere+ i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkelerret.»+ 4 Disse er symbolisert ved de to oliventrær+ og de to lampestaker+ og står framfor jordens Herre.*+

5 Og hvis noen ønsker å skade dem, kommer det ild ut av deres munn og fortærer deres fiender;+ og hvis noen skulle ønske å skade dem, skal han bli drept på denne måten. 6 Disse har myndighet til å lukke himmelen+ så det ikke skal falle regn+ i de dagene de profeterer, og de har myndighet over* vannene til å gjøre dem til blod+ og til å slå jorden med all slags plage så ofte de ønsker.

7 Og når de har fullført sin vitnegjerning, skal villdyret som stiger opp av avgrunnen,+ føre krig mot dem og seire over dem og drepe dem.+ 8 Og deres lik skal ligge på den brede gate i den store by som i åndelig forstand kalles Sodọma+ og Egypt, hvor også deres Herre ble pælfestet.*+ 9 Og de som er av folkene og stammene og tungemålene og nasjonene,+ skal se på deres lik i tre og en halv dag,+ og de lar ikke deres lik bli lagt i et gravsted. 10 Og de som bor på jorden, fryder seg+ over dem og gleder seg,* og de skal sende gaver til hverandre,+ for disse to profetene pinte dem som bor på jorden.

11 Og etter de tre og en halv dagene+ kom det livsånd fra Gud inn i dem,+ og de reiste seg opp på sine føtter, og stor frykt falt på dem som så dem. 12 Og de hørte en høy røst+ fra himmelen si til dem: «Kom opp hit.»+ Og de steg opp til himmelen i skyen, og deres fiender så dem. 13 Og i den timen inntraff det et stort jordskjelv, og en tiendedel+ av byen falt; og sju tusen mennesker* ble drept av* jordskjelvet, og resten ble skremt og gav himmelens Gud ære.+

14 Det annet ve+ er over. Se, det tredje ve kommer hurtig.

15 Og den sjuende engelen blåste i sin trompet.+ Og høye røster lød i himmelen, og de sa: «Kongedømmet* over verden* tilhører fra nå av vår Herre+ og hans KRISTUS,+ og han skal herske som konge* for evig og alltid.»+

16 Og de tjuefire eldste*+ som satt innfor Gud på sine troner, falt på sitt ansikt+ og tilbad Gud+ 17 og sa: «Vi takker deg,+ Jehova* Gud, Den Allmektige,+ Den som er+ og som var, fordi du har tatt din store makt+ og har begynt å herske som konge.+ 18 Men nasjonene ble vrede, og din egen vrede kom, og den fastsatte tid til at de døde skal dømmes, og til å gi lønnen+ til dine slaver profetene+ og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, de små og de store,+ og til å ødelegge+ dem som ødelegger* jorden.»+

19 Og Guds* tempelhelligdom,* som er i himmelen,+ ble åpnet, og hans pakts ark+ ble sett i hans tempelhelligdom.+ Og det kom lyn og røster og tordener og et jordskjelv og et stort haglvær.

12 Og et stort tegn+ ble sett i himmelen, en kvinne+ kledd med solen, og månen var under hennes føtter, og på hennes hode var det en krone av tolv stjerner, 2 og hun var gravid. Og hun roper i sine veer+ og i sin smerte for å føde.

3 Og et annet tegn ble sett i himmelen, og se, en stor, ildfarget drage,*+ med sju hoder og ti horn og på sine hoder sju diademer; 4 og dens hale+ drar en tredjedel av himmelens stjerner+ med seg, og den kastet dem ned til jorden.+ Og dragen* ble stående foran kvinnen,+ som skulle til å føde,+ for at den kunne sluke+ hennes barn når hun hadde født.

5 Og hun fødte en sønn,+ en gutt, som skal gjete alle nasjonene med en jernstav.+ Og hennes barn ble bortrykket til Gud og til hans trone.+ 6 Og kvinnen flyktet ut i ødemarken,+ hvor hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at de skulle gi henne føde+ der i ett tusen to hundre og seksti dager.+

7 Og det brøt ut krig i himmelen: Mịkael*+ og hans engler kjempet mot dragen, og dragen og dens engler kjempet, 8 men den fikk ikke overtaket, og det ble heller ikke lenger funnet noe sted for dem i himmelen. 9 Og den store drage+ ble kastet ned, den opprinnelige slange,+ han som kalles Djevelen+ og Satan,+ som villeder hele den bebodde jord;*+ han ble kastet ned til jorden,+ og hans engler ble kastet ned med ham. 10 Og jeg hørte en høy røst i himmelen si:

«Nå er frelsen*+ og makten*+ og riket* som tilhører vår Gud,+ og den myndighet* som tilhører hans KRISTUS,+ blitt til virkelighet, for våre brødres anklager er blitt kastet ned, han som anklager dem dag og natt framfor vår Gud!+ 11 Og de har seiret over ham+ på grunn av Lammets blod+ og på grunn av sitt vitnesbyrds ord,+ og de elsket ikke sin sjel,*+ selv ikke stilt overfor døden.* 12 Derfor gled dere, dere himler og dere som bor i dem!+ Ve+ jorden og havet,+ for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, idet han vet at han har en kort tidsperiode.»+

13 Da nå dragen så at den var kastet ned til jorden,+ forfulgte den kvinnen+ som hadde født guttebarnet. 14 Men den store ørns to vinger+ ble gitt til kvinnen, for at hun skulle fly ut i ødemarken+ til sitt sted; det er der hun får sin føde+ i en tid og tider og en halv tid,*+ borte fra slangens+ ansikt.

15 Og slangen spydde vann+ som en elv ut av sin munn etter kvinnen, for å drukne henne ved hjelp av elven.+ 16 Men jorden kom kvinnen til hjelp,+ og jorden åpnet sin munn og slukte elven som dragen hadde spydd ut av sin munn. 17 Og dragen ble vred på kvinnen+ og drog av sted for å føre krig mot dem som er igjen av hennes ætt, de som holder Guds bud og har det arbeid å vitne*+ om Jesus.

13 Og den stod stille på sanden+ ved havet.

Og jeg så et villdyr+ stige opp av havet,+ med ti horn+ og sju hoder,+ og på sine horn ti diademer, men på sine hoder bespottelige+ navn. 2 Og villdyret som jeg så, var likt en leopard,+ men dets føtter var som en bjørns,+ og dets munn var som en løves+ munn. Og dragen+ gav dyret* dets makt og dets trone og stor myndighet.+

3 Og jeg så et av dets hoder liksom såret til døden, men dets dødshogg+ ble leget, og hele jorden fulgte etter villdyret med beundring. 4 Og de tilbad dragen fordi den hadde gitt myndigheten til villdyret, og de tilbad villdyret med ordene: «Hvem er lik villdyret, og hvem kan kjempe mot det?» 5 Og det ble gitt det en munn som talte store ting*+ og bespottelser,+ og det ble gitt det myndighet til å virke i førtito måneder.+ 6 Og det åpnet sin munn med bespottelser+ mot Gud, for å spotte hans navn og hans bolig,* ja dem som bor i himmelen.+ 7 Og det ble gitt+ det å føre krig mot de hellige og seire over dem,*+ og det ble gitt det myndighet over hver stamme og hvert folk og hvert tungemål og hver nasjon. 8 Og alle som bor på jorden, skal tilbe det;* ikke én av dem har, fra verdens grunnleggelse,*+ sitt navn skrevet i den livets bokrull+ som tilhører Lammet, som ble slaktet.+

9 Hvis noen har øre, så la ham høre.+ 10 Hvis noen er bestemt til fangenskap, går han bort i fangenskap.+ Hvis noen vil drepe med sverdet, skal han bli drept med sverdet.+ Det er her det betyr utholdenhet+ og tro+ for de hellige.+

11 Og jeg så et annet villdyr+ stige opp av jorden,+ og det hadde to horn liksom et lam, men det begynte å tale som en drage.+ 12 Og det utøver det første villdyrets+ fulle myndighet for dets øyne. Og det får jorden og dem som bor på den, til å tilbe det første villdyret, hvis dødshogg ble leget.+ 13 Og det gjør store tegn,+ så det til og med får ild til å komme ned fra himmelen til jorden for menneskenes øyne.

14 Og det villeder dem som bor på jorden, på grunn av de tegn som det ble gitt det å gjøre for villdyrets øyne, mens det sier til dem som bor på jorden, at de skal lage et bilde+ til det villdyret som* hadde sverdhogget+ og likevel livnet til igjen. 15 Og det ble gitt det å gi villdyrets bilde ånde,* så villdyrets bilde både kunne tale og få drept alle dem som ikke på noen måte ville tilbe villdyrets bilde.+

16 Og det utsetter alle mennesker for tvang,+ de små og de store, og de rike og de fattige, og de frie og slavene, for at det skal gis disse et merke på deres høyre hånd eller på deres panne,+ 17 og* for at ingen skal kunne kjøpe eller selge, uten* den som har merket:* villdyrets navn+ eller dets navns tall.+ 18 Her er det visdommen kommer inn: La den som har forstand, regne ut villdyrets tall, for det er et menneskes+ tall; og dets tall er seks hundre og sekstiseks.*+

14 Og jeg så, og se, Lammet+ stod på Sions fjell,+ og sammen med det hundre og førtifire tusen,+ som hadde dets navn og dets Fars navn+ skrevet på sine panner. 2 Og jeg hørte en lyd fra himmelen som lyden av mange* vann+ og som lyden av sterk torden; og den lyden som jeg hørte, var som av sangere som akkompagnerer seg selv på harpe+ og spiller på sine harper. 3 Og de synger+ liksom en ny sang+ foran tronen og foran de fire levende skapninger+ og de eldste;*+ og ingen kunne lære å mestre* denne sangen uten de hundre og førtifire tusen,+ som er blitt kjøpt+ fra jorden. 4 Disse er de som ikke har besmittet seg med kvinner;+ ja, de er jomfruer.+ Disse er de som fortsetter å følge Lammet uansett hvor det går.+ Disse er blitt kjøpt+ fra menneskene som en førstegrøde+ for Gud og for Lammet, 5 og det er ikke blitt funnet løgn i deres munn;+ de er uten lyte.+

6 Og jeg så en annen engel fly i midthimmelen,*+ og han hadde et evig godt budskap+ å forkynne som gledelige nyheter for dem som bor på jorden, og for hver nasjon og stamme og hvert tungemål og folk,+ 7 og han sa med høy røst: «FRYKT Gud+ og gi ham ære,+ for timen for hans dom er kommet,+ og tilbe derfor ham som dannet+ himmelen og jorden og hav og vannkilder.»+

8 Og en annen, en engel* nummer to, fulgte etter og sa: «Hun har falt! Babylon+ den store har falt,+ hun som fikk alle nasjonene til å drikke av sin utukts* vredesvin!»+

9 Og enda en engel, en tredje, fulgte etter dem og sa med høy røst: «Hvis noen tilber villdyret+ og dets bilde+ og får et merke på sin panne eller på sin hånd,+ 10 da skal han også drikke av Guds vredesvin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger,+ og han skal bli pint+ med ild og svovel+ for de hellige englers øyne og for Lammets øyne. 11 Og røyken av deres pine stiger opp for evig og alltid,+ og dag og natt har de ingen hvile, de som tilber villdyret og dets bilde, og enhver som får dets navns merke.+ 12 Det er her det betyr utholdenhet for de hellige,+ de som holder seg til Guds bud+ og troen+ på Jesus.»

13 Og jeg hørte en røst fra himmelen si: «Skriv: Lykkelige er de døde+ som dør i forening med Herren+ fra nå av.+ Ja, sier ånden, la dem hvile* fra sitt strev, for de ting de har gjort,* følger med dem.»

14 Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn,+ med en gullkrone+ på sitt hode og en skarp sigd i sin hånd.

15 Og en annen engel kom ut fra tempelhelligdommen* og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: «Sving din sigd og høst inn,+ ettersom timen er kommet til å høste, for jordens høst+ er fullmoden.»*+ 16 Og han som satt på skyen, svingte sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.

17 Og enda en annen engel kom ut fra tempelhelligdommen* som er i himmelen;+ også han hadde en skarp sigd.

18 Og enda en annen engel kom ut fra* alteret, og han hadde myndighet over ilden.+ Og han ropte med høy røst til ham som hadde den skarpe sigden, og sa: «Sving din skarpe sigd og høst klasene på jordens vintre,+ for dets druer er blitt modne.» 19 Og engelen+ svingte sin sigd mot jorden og høstet jordens vintre,+ og han kastet det i Guds vredes store vinpresse.+ 20 Og vinpressen ble tråkket utenfor byen,+ og blod kom ut av vinpressen og stod så høyt opp som til bislene på hestene,+ over en strekning på ett tusen seks hundre stadier.*+

15 Og jeg så et annet tegn+ i himmelen, stort og underfullt: sju engler+ med sju plager.+ Disse er de siste, for ved hjelp av dem er Guds vrede+ fullbyrdet.+

2 Og jeg så noe som syntes å være et glasshav*+ blandet med ild, og dem som kommer seierrike+ fra villdyret og fra dets bilde+ og fra dets navns tall,+ stå ved* glasshavet,+ og de hadde Guds harper.+ 3 Og de synger Moses’,+ Guds slaves, sang+ og Lammets+ sang+ og sier:

«Store og underfulle er dine gjerninger,+ Jehova* Gud, Den Allmektige.+ Rettferdige og sanne er dine veier,+ evighetens* Konge.+ 4 Hvem skulle da ikke frykte deg,+ Jehova,*+ og herliggjøre ditt navn,+ ettersom du alene er lojal?+ For alle nasjonene skal komme og tilbe framfor deg,+ fordi dine rettferdige forordninger er blitt gjort kjent.»+

5 Og etter dette så jeg, og vitnesbyrdets telts*+ helligdom ble åpnet i himmelen,+ 6 og de sju engler+ med de sju plager+ kom ut fra helligdommen, kledd i rent, skinnende lin*+ og med gullbelter spent om brystet. 7 Og en av de fire levende skapninger+ gav de sju engler sju gullskåler som var fulle av Guds vrede,+ han som lever for evig og alltid.+ 8 Og helligdommen ble fylt med røyk på grunn av Guds herlighet+ og på grunn av hans makt, og ingen kunne gå inn i helligdommen før de sju englers sju plager+ var fullført.

16 Og jeg hørte en høy røst+ fra helligdommen si til de sju engler: «Gå og tøm Guds vredes+ sju skåler ut på jorden.»

2 Og den første+ gikk av sted og tømte sin skål ut på jorden.+ Og det kom et smertefullt og ondartet sår+ på de mennesker som hadde villdyrets merke,+ og som tilbad dets bilde.+

3 Og den andre+ tømte sin skål ut i havet.+ Og det ble til blod+ som av en død mann, og hver levende sjel døde, ja det* som var i havet.+

4 Og den tredje+ tømte sin skål ut i elvene+ og vannkildene. Og de ble til blod.+ 5 Og jeg hørte engelen over vannene si: «Rettferdig er du,* Den som er og som var,+ Den Lojale,+ fordi du har truffet disse avgjørelsene,+ 6 for de utøste helliges og profeters blod,+ og du har gitt dem blod+ å drikke. De fortjener det.»+ 7 Og jeg hørte alteret si: «Ja, Jehova* Gud, Den Allmektige,+ sanne og rettferdige er dine rettslige avgjørelser.»+

8 Og den fjerde+ tømte sin skål ut over solen; og det ble gitt solen* å svi+ menneskene med ild. 9 Og menneskene ble svidd med sterk hete, men de spottet Guds navn,+ han som har myndigheten+ over disse plagene, og de angret ikke så de gav ham ære.+

10 Og den femte tømte sin skål ut over villdyrets+ trone. Og dets rike ble formørket,+ og de begynte å tygge sine tunger av smerte, 11 men de spottet+ himmelens Gud for sine smerter og for sine sår, og de angret ikke sine gjerninger.

12 Og den sjette+ tømte sin skål ut over den store elven Eufrat,+ og dens vann tørket bort,+ for at veien kunne beredes for kongene+ fra solens oppgang.

13 Og jeg så tre urene inspirerte uttalelser*+ som så ut som frosker,+ komme ut av dragens+ munn og ut av villdyrets+ munn og ut av den falske profets*+ munn. 14 De er i virkeligheten uttalelser inspirert+ av demoner* og gjør tegn,+ og de går ut til kongene+ på hele den bebodde jord*+ for å samle dem til krigen+ på Guds, Den Allmektiges, store dag.+

15 «Se, jeg* kommer som en tyv.+ Lykkelig er den som holder seg våken+ og bevarer sine ytterkledninger, så han ikke skal gå naken og folk se hans skam.»+

16 Og de samlet dem til det sted* som på hebraisk kalles Har-Magẹdon.*+

17 Og den sjuende tømte sin skål ut over luften.+ Da kom det en høy røst+ ut fra helligdommen, fra tronen, og den sa: «Det er skjedd!» 18 Og det kom lyn og røster og tordener, og det inntraff et stort jordskjelv,+ et slikt som det ikke hadde vært siden mennesker ble til på jorden,+ et så omfattende jordskjelv,+ så stort. 19 Og den store by+ revnet i tre deler, og nasjonenes byer falt; og Babylon* den store+ ble husket for Guds øyne, så begeret med hans harmes vredesvin skulle gis henne.+ 20 Og hver øy flyktet, og fjell ble ikke funnet.+ 21 Og et stort haglvær,+ hvor hver stein veide omkring en talent,* kom ned fra himmelen over menneskene, og menneskene spottet+ Gud på grunn av haglplagen,+ fordi plagen av det var usedvanlig stor.

17 Og en av de sju engler som hadde de sju skåler,+ kom og talte med meg og sa: «Kom, jeg vil vise deg dommen over den store skjøge,*+ som sitter over mange* vann,+ 2 og som jordens konger har drevet utukt med,+ mens de som bor på jorden, ble drukne av hennes utukts* vin.»+

3 Og han førte meg av sted i åndens kraft+ ut i en ødemark. Og jeg fikk se en kvinne som satt på et skarlagenrødt villdyr+ som var fullt av bespottelige navn+ og hadde sju hoder+ og ti horn. 4 Og kvinnen var kledd i purpur+ og skarlagen+ og var smykket med gull og edelstener og perler+ og hadde et gullbeger+ i sin hånd som var fullt av avskyelige ting+ og hennes utukts urenheter.+ 5 Og på hennes panne var det skrevet et navn, en hemmelighet:*+ «Babylon* den store, mor til skjøgene+ og til de avskyelige ting på jorden.»+ 6 Og jeg så at kvinnen var drukken av de helliges blod+ og av Jesu vitners blod.+

Og da jeg fikk se henne, undret jeg meg med stor undring.+ 7 Og så sa engelen til meg: «Hvorfor undret du deg? Jeg vil fortelle deg hemmeligheten* med kvinnen+ og med villdyret som bærer henne, og som har de sju hoder og de ti horn:+ 8 Villdyret som du så, det var,+ men er ikke og skal likevel til å stige opp av avgrunnen,+ og det skal gå bort til tilintetgjørelse. Og når de som bor på jorden, ser at villdyret var, men ikke er, og likevel kommer til å være nærværende, skal de undre seg med beundring, men deres navn er ikke fra verdens grunnleggelse* blitt skrevet i livets bokrull.+

9 Her er det den forstand som har visdom, kommer inn:+ De sju hoder+ betyr* sju fjell,+ som kvinnen sitter på. 10 Og det er* sju konger: Fem har falt,+ én er,+ den andre er ennå ikke kommet,+ men når han kommer, skal han bli en kort tid.+ 11 Og villdyret som var, men ikke er,+ det er også selv en åttende konge, men utspringer fra de sju,* og det går bort til tilintetgjørelse.

12 Og de ti horn som du så, betyr ti konger,+ som ennå ikke har fått et rike, men de får myndighet som konger én time sammen med villdyret. 13 Disse har én tanke, og derfor gir de sin makt og myndighet til villdyret.+ 14 Disse skal kjempe mot Lammet,+ men fordi Lammet er herrers Herre* og kongers Konge,*+ skal det seire over dem.+ Og det skal også de kalte og utvalgte og trofaste sammen med det.»+

15 Og han sier til meg: «Vannene som du så, hvor skjøgen sitter, betyr folk og skarer* og nasjoner og tungemål.+ 16 Og de ti horn+ som du så, og villdyret,+ disse skal hate skjøgen+ og gjøre henne øde og naken og spise hennes kjøtt og brenne henne fullstendig opp med ild.+ 17 For Gud har inngitt dem i hjertet å utføre hans tanke,+ ja å utføre deres ene tanke ved å gi* deres rike* til villdyret,+ inntil Guds ord er blitt fullbyrdet.+ 18 Og kvinnen+ som du så, betyr* den store by som har kongedømme over jordens konger.»+

18 Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen, med stor myndighet;+ og jorden ble opplyst av hans herlighet.+ 2 Og han ropte med kraftig røst+ og sa: «Hun har falt! Babylon* den store har falt,+ og hun er blitt en bolig for demoner og et skjulested for enhver uren dunst*+ og et skjulested for enhver uren og hatet fugl!+ 3 For på grunn av hennes utukts vredesvin* har alle nasjonene falt som offer,+ og jordens konger har drevet utukt+ med henne, og jordens reisende kjøpmenn+ er blitt rike på grunn av hennes skamløse overdådighets makt.»+

4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: «Gå ut fra henne, mitt folk,+ hvis dere ikke vil ha del med henne i hennes synder,+ og hvis dere ikke vil få del i hennes plager. 5 For hennes synder har hopet seg opp, helt til himmelen,+ og Gud har husket hennes urettferdige gjerninger.+ 6 Gi henne igjen slik som hun selv har gitt,+ og gjør dobbelt så mye mot henne, ja det dobbelte av de ting hun har gjort;+ i det beger+ hvor hun skjenket en blanding, skal dere skjenke dobbelt+ så mye av blandingen til henne.+ 7 I den grad hun har herliggjort seg selv og levd i skamløs overdådighet, i den grad skal dere gi henne pine og sorg.+ For i sitt hjerte fortsetter hun å si: ’Jeg sitter som dronning,+ og jeg er ikke enke,+ og jeg skal aldri se sorg.’+ 8 Derfor skal hennes plager+ komme på én dag, død og sorg og hungersnød, og hun skal bli fullstendig brent opp med ild,+ for Jehova* Gud, som har dømt henne, er sterk.+

9 Og jordens konger,+ som har drevet utukt med henne og levd i skamløs overdådighet, skal gråte og slå seg selv av sorg over henne,+ når de ser på røyken+ fra brenningen av henne, 10 mens de står på avstand på grunn av sin frykt for hennes pine og sier:+ ’Ve, ve, du store by,+ Babylon, du sterke by, for på én time er din dom kommet!’+

11 Og jordens reisende kjøpmenn+ gråter og sørger over henne,+ fordi det ikke lenger er noen som kan kjøpe deres fulle lager, 12 et fullt lager+ av gull og sølv og edelstener og perler og fint lin og purpur og silke og skarlagen, og alt i velluktende tre* og enhver slags gjenstand av elfenben og enhver slags gjenstand av det kostbareste tre og av kobber og av jern og av marmor,+ 13 foruten kanel og indisk krydder* og røkelse og velluktende olje og virak og vin og olivenolje og fint mel og hvete og kveg og sauer og hester og vogner og slaver* og menneskesjeler.*+ 14 Ja, den gode frukt som din sjel begjærte,*+ har forsvunnet fra deg, og alle de lekre ting og de praktfulle ting har gått tapt for deg, og folk skal aldri mer finne dem.+

15 Kjøpmennene+ som reiste med disse ting og ble rike på grunn av henne, skal stå på avstand på grunn av sin frykt for hennes pine, og de skal gråte og sørge+ 16 og si: ’Ve, ve — den store by,+ kledd i fint lin og purpur og skarlagen og rikt smykket med gullornamenter og edelstener og perler,+ 17 for på én time er en så stor rikdom blitt ødelagt!’+

Og enhver skipsfører og enhver som seiler noe sted,+ og sjømenn og alle som har havet som levevei, stod på avstand+ 18 og ropte, mens de så på røyken fra brenningen av henne, og sa: ’Hvilken by er som den store by?’+ 19 Og de kastet støv på sine hoder+ og ropte, mens de gråt og sørget,+ og sa: ’Ve, ve — den store by, hvor alle som har båter på havet,+ ble rike+ på grunn av hennes overdådighet, for på én time er hun blitt ødelagt!’+

20 Gled deg over henne, du himmel,+ og gled dere, dere hellige+ og dere apostler+ og dere profeter, fordi Gud rettslig har krevd henne straffet for dere!»+

21 Og en sterk engel løftet opp en stein som var lik en stor kvernstein,+ og kastet den i havet+ og sa: «Slik skal Babylon, den store by, med et raskt kast bli kastet ned, og hun skal aldri mer bli funnet.+ 22 Og lyden av sangere som akkompagnerer seg selv på harpe, og av musikere og av fløytespillere og av trompetblåsere skal aldri mer høres i deg,+ og ingen håndverker av noe fag* skal noen gang bli funnet i deg mer, og ingen lyd av kvernstein skal noen gang bli hørt i deg mer, 23 og lys av lampe skal aldri mer skinne i deg, og røst av brudgom og brud skal aldri mer høres i deg;+ for dine reisende kjøpmenn+ var jordens stormenn,+ for ved din utøvelse av spiritisme*+ ble alle nasjonene villedet. 24 Ja, i henne ble det funnet blod+ av profeter+ og av hellige+ og av alle dem som er blitt drept på jorden.»+

19 Etter dette hørte jeg noe som var som en høy røst av en stor skare i himmelen.+ De sa: «LOVPRIS Jah!*+ Frelsen+ og herligheten og makten tilhører vår Gud,*+ 2 for hans dommer er sanne og rettferdige.*+ For han har fullbyrdet dommen over den store skjøge,* som fordervet jorden med sin utukt,* og han har hevnet sine slavers blod og krevd det av hennes hånd.»+ 3 Og straks, for annen gang, sa de: «LOVPRIS Jah!*+ Og røyken fra henne fortsetter å stige opp for evig og alltid.»+

4 Og de tjuefire eldste*+ og de fire levende skapninger+ falt ned og tilbad Gud, som satt+ på tronen, og sa: «Amen! LOVPRIS Jah!»*+

5 Og ut fra tronen kom det en røst som sa: «Lovpris vår Gud, alle dere hans slaver,+ som frykter ham, de små og de store.»+

6 Og jeg hørte noe som var som en røst av en stor skare og som en lyd av mange* vann og som en lyd av kraftige tordener. De sa: «LOVPRIS Jah,*+ for Jehova* vår* Gud, Den Allmektige,+ har begynt å herske som konge.+ 7 La oss fryde oss og være jublende glade, og la oss gi ham æren,+ for Lammets bryllup+ er kommet,+ og hans hustru har gjort seg rede.+ 8 Ja, det er blitt gitt henne å bli kledd i skinnende, rent, fint lin, for det fine linet står for de helliges rettferdige gjerninger.»+

9 Og han sier til meg: «Skriv: Lykkelige er de som er innbudt*+ til aftensmåltidet ved Lammets bryllup.»*+ Videre sier han til meg: «Dette er Guds sanne ord.»+ 10 Da falt jeg ned for hans føtter for å tilbe ham.+ Men han sier til meg: «Ta deg i vare! Gjør ikke det!+ Jeg er ikke annet enn en medslave av deg og dine brødre, de som har det arbeid å vitne om Jesus.+ Tilbe Gud;+ for det å vitne* om Jesus er det som inspirerer* profeteringen.»*+

11 Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest.+ Og han som satt på den, kalles Trofast+ og Sann,*+ og han dømmer og fører krig i rettferdighet.+ 12 Hans øyne er en flammende ild,+ og på hans hode er det mange diademer.+ Han har et navn+ skrevet som ingen kjenner uten han selv, 13 og han er kledd i en ytterkledning som er stenket med blod,+ og det navn han blir kalt med, er Guds Ord.+ 14 Og hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, og de var kledd i hvitt, rent, fint lin. 15 Og ut av hans munn går det et skarpt, langt sverd,+ for at han skal slå nasjonene med det, og han skal gjete dem med en jernstav.+ Han tråkker også Guds, Den Allmektiges, harmes vredes vinpresse.+ 16 Og på sin ytterkledning, ja på sitt lår, har han et navn skrevet: kongers Konge og herrers Herre.*+

17 Jeg så også en engel som stod i solen, og han ropte med høy røst og sa til alle fuglene+ som flyr i midthimmelen: «Kom hit, samle dere til Guds store aftensmåltid, 18 for at dere kan spise kjøtt+ av konger og kjøtt av militære befalingsmenn* og kjøtt av sterke menn+ og kjøtt av hester+ og av dem som sitter på dem, og kjøtt av alle, av frie så vel som av slaver og av små og store.»

19 Og jeg så villdyret+ og jordens konger+ og deres hærer samlet for å føre krigen+ mot ham som satt på hesten,+ og mot hans hær. 20 Og villdyret+ ble grepet, og sammen med det den falske profet,+ som gjorde tegn+ framfor det og med dem villedet dem som fikk villdyrets merke,+ og dem som tilber dets bilde.+ Mens de ennå var i live, ble de begge kastet i ildsjøen som brenner med svovel.+ 21 Men de andre ble drept med det lange sverdet til ham som satt på hesten,+ det som gikk ut av hans munn.+ Og alle fuglene+ ble mettet+ av deres kjøtt.+

20 Og jeg så en engel komme ned fra himmelen med avgrunnens nøkkel+ og en stor lenke i sin hånd. 2 Og han grep dragen,+ den opprinnelige slange,+ som er Djevelen+ og Satan,+ og bandt ham for tusen år. 3 Og han kastet ham i avgrunnen+ og lukket den og forseglet den over ham, for at han ikke skulle villede nasjonene lenger før de tusen år var endt. Etter dette skal han bli sluppet løs for en kort tid.+

4 Og jeg så troner,+ og det var noen som satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å dømme.+ Ja, jeg så sjelene til dem som var henrettet med øks på grunn av det vitnesbyrd de hadde avlagt om Jesus, og fordi de hadde talt om Gud,* og* dem som verken hadde tilbedt villdyret+ eller dets bilde,+ og som ikke hadde fått merket på sin panne og på sin hånd.+ Og de ble levende og hersket som konger+ sammen med KRISTUS i tusen år.* 5 (De andre av de døde+ ble ikke levende før de tusen år var endt.)*+ Dette er den første+ oppstandelse.* 6 Lykkelig+ og hellig+ er enhver som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død+ ingen myndighet,+ men de skal være Guds og KRISTI prester+ og skal herske som konger sammen med ham i de tusen år.+

7 Og så snart de tusen år er endt, skal Satan bli sluppet løs fra sitt fengsel, 8 og han skal gå ut for å villede de nasjoner som er ved jordens fire hjørner,* Gog og Mạgog, for å samle dem til krigen. Tallet på disse er som havets sand.+ 9 Og de rykket fram over jordens bredde og omringet de helliges leir*+ og den elskede by.+ Men ild kom ned fra himmelen og fortærte dem.+ 10 Og Djevelen,+ som villedet dem,* ble kastet i ild- og svovelsjøen, hvor både villdyret+ og den falske profet allerede var;+ og de skal bli pint dag og natt for evig og alltid.

11 Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den.+ Foran ham* flyktet jorden og himmelen bort,+ og det ble ikke funnet sted for dem. 12 Og jeg så de døde, de store og de små,+ stå foran tronen, og bokruller* ble åpnet. Men en annen bokrull ble åpnet; det er livets bokrull.+ Og de døde ble dømt etter de ting som stod skrevet i bokrullene, etter sine gjerninger.+ 13 Og havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og Hạdes* gav tilbake de døde+ som var i dem, og de ble dømt hver især etter sine gjerninger.+ 14 Og døden+ og Hạdes ble kastet i ildsjøen.* Dette betyr* den annen død,+ ildsjøen.+ 15 Og enhver som ikke fantes skrevet i livets bok,+ ble kastet i ildsjøen.+

21 Og jeg så en ny himmel+ og en ny jord;+ for den tidligere himmel+ og den tidligere jord+ var forsvunnet, og havet+ er ikke mer. 2 Jeg så også den hellige by,+ Det nye Jerusalem, komme ned fra himmelen+ fra Gud, gjort i stand som en brud+ som er pyntet for sin ektemann.+ 3 Da hørte jeg en høy røst fra tronen si: «Se, Guds telt*+ er hos menneskene, og han skal bo*+ hos dem, og de skal være hans folk.+ Og Gud selv skal være hos dem.+ 4 Og han skal tørke bort hver tåre+ fra deres øyne, og døden skal ikke være mer;+ heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer.+ De ting som var før, er forsvunnet.»+

5 Og han som satt på tronen,+ sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.»+ Og han sier: «Skriv, for disse ord er troverdige og sanne.» 6 Og han sa til meg: «De er blitt til virkelighet!* Jeg er Ạlfa og Ọmega,* begynnelsen og enden.+ Enhver som tørster, vil jeg gi av kilden med livets vann for intet.+ 7 Enhver som seirer, skal arve disse ting, og jeg skal være hans Gud,+ og han skal være min sønn.+ 8 Men de feige og de som ikke har tro,+ og de som er avskyelige i sin urenhet,+ og mordere+ og utuktige+ og de som utøver spiritisme,* og avgudsdyrkere+ og alle løgnerne+ — deres del skal være i sjøen som brenner med ild+ og svovel.+ Dette betyr* den annen død.»+

9 Og så kom en av de sju engler som hadde de sju skåler som var fulle av de sju siste plager,+ og han talte med meg og sa: «Kom hit, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru.»+ 10 Så førte han meg av sted i åndens kraft til et stort og høyt fjell,+ og han viste meg den hellige by+ Jerusalem som kom ned fra himmelen fra Gud+ 11 og hadde Guds herlighet.+ Dens stråleglans* var som den kosteligste stein, som en jaspisstein som skinner klart som krystall.+ 12 Den hadde en stor og høy mur+ og hadde tolv porter, og ved portene tolv engler, og det var innskrevet navn, nemlig navnene på Israels sønners tolv stammer.+ 13 Mot øst var det tre porter, og mot nord tre porter, og mot sør tre porter, og mot vest tre porter.+ 14 Byens mur hadde også tolv grunnsteiner,+ og på dem de tolv navnene på Lammets tolv apostler.+

15 Og han som talte med meg, hadde som målestav et gullrør,+ så han kunne måle byen og dens porter og dens mur.+ 16 Og byen ligger som en firkant, og dens lengde er like stor som dens bredde. Og han målte byen+ med røret: tolv tusen stadier;* dens lengde og bredde og høyde er ens. 17 Han målte også dens mur: hundre og førtifire alen,* etter menneskemål, som også er englemål.* 18 Og dens mur var bygd av jaspis,+ og byen var av rent gull, lik klart glass. 19 Grunnsteinene+ i byens mur var prydet med alle slags edelstener:+ Den første grunnsteinen var jaspis,+ den andre safir,+ den tredje kalsedon, den fjerde smaragd,+ 20 den femte sardonyks, den sjette sarder, den sjuende krysolitt,+ den åttende beryll, den niende topas,+ den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst.+ 21 Og de tolv portene var tolv perler; hver enkelt av portene var laget av én perle.+ Og byens brede gate var av rent gull, som gjennomsiktig glass.

22 Og jeg så ikke noe tempel* i den,+ for Jehova*+ Gud, Den Allmektige,*+ er dens tempel,+ og likeså Lammet.+ 23 Og byen trenger ikke solen eller månen til å skinne på seg, for Guds herlighet opplyste den,+ og Lammet var dens lampe.+ 24 Og nasjonene skal vandre ved hjelp av dens lys,+ og jordens konger skal bringe sin herlighet inn i den.+ 25 Og dens porter skal slett ikke bli lukket om dagen,+ for natt skal ikke være der.+ 26 Og de skal bringe nasjonenes herlighet og ære inn i den.+ 27 Men noe som ikke er hellig, og en som praktiserer noe avskyelig+ og en løgn,+ skal på ingen måte få komme inn i den;+ bare de som er skrevet i den livets bokrull som tilhører Lammet.+

22 Og han viste meg en elv med livets vann,+ klar som krystall, som rant ut fra Guds og fra Lammets+ trone 2 nedover i midten av dens brede gate. Og på denne siden av elven og på den andre siden stod livets trær,*+ som frambringer tolv avlinger av frukt, idet de gir sin frukt hver måned.+ Og bladene på trærne var til legedom for nasjonene.+

3 Og det skal ikke være noen forbannelse mer.+ Men Guds+ og Lammets trone+ skal være i byen,* og hans slaver skal yte ham hellig tjeneste;*+ 4 og de skal se hans ansikt,+ og hans navn skal være på deres panner.+ 5 Og natt skal ikke være mer,+ og de trenger ikke lampelys, heller ikke har de sollys, for Jehova* Gud skal lyse+ på dem, og de skal herske som konger for evig og alltid.+

6 Og han sa til meg: «Disse ord er troverdige og sanne;+ ja, Jehova,* profetenes inspirerte uttalelsers*+ Gud,+ har utsendt sin engel for å vise sine slaver de ting som snart skal skje.+ 7 Og se, jeg kommer hurtig.*+ Lykkelig er enhver som holder ordene i denne bokrullens profeti.»+

8 Og jeg, Johannes, var den som hørte og så disse ting. Og da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe+ foran føttene til den engelen som hadde vist meg disse ting. 9 Men han sier til meg: «Ta deg i vare! Gjør ikke det! Jeg er ikke annet enn en medslave av deg og av dine brødre, som er profeter,+ og av dem som holder ordene i denne bokrullen. Tilbe Gud.»+

10 Han sier også til meg: «Sett ikke segl for* ordene i denne bokrullens profeti, for den fastsatte tid er nær.+ 11 Den som gjør urett, la ham fortsatt gjøre urett;+ og la den som er uren, fortsatt bli gjort uren;+ men la den rettferdige+ fortsatt øve rettferdighet, og la den hellige fortsatt bli helliget.+

12 ’Se, jeg kommer hurtig,+ og den lønn+ jeg gir, har jeg med meg, for å gi enhver etter som hans gjerning er.+ 13 Jeg er Ạlfa og Ọmega,*+ den første og den siste,+ begynnelsen og enden. 14 Lykkelige er de som vasker sine lange kjortler,+ for at retten til å gå til livets trær*+ kan bli deres, og for at de kan få adgang til byen gjennom dens porter.+ 15 Utenfor er hundene+ og de som utøver spiritisme,*+ og de utuktige+ og morderne og avgudsdyrkerne og enhver som liker og praktiserer løgn.’+

16 ’Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne for dere om disse ting for menighetene. Jeg er Davids rot+ og avkom+ og den klare morgenstjerne.’»+

17 Og ånden*+ og bruden+ fortsetter å si: «Kom!» Og la enhver som hører, si: «Kom!»+ Og la enhver som tørster, komme;+ la enhver som ønsker det, ta livets vann for intet.+

18 «Jeg vitner for enhver som hører ordene i denne bokrullens profeti: Hvis noen legger noe til+ disse ting, skal Gud legge på ham de plager+ som det er skrevet om i denne bokrullen; 19 og hvis noen tar noe bort fra ordene i bokrullen med denne profeti, skal Gud ta hans del bort fra livets trær+ og ut av den hellige by,+ ting som det er skrevet om i denne bokrullen.

20 Han som vitner om disse ting, sier: ’Ja; jeg kommer hurtig.’»+

«Amen! Kom, Herre Jesus.»

21 Måtte Herren Jesu Kristi* ufortjente godhet være med de hellige.*+