5C «Torturpæl»

Gr.: σταυρός (staurọs); lat.: crux

Uttrykket «torturpæl» blir brukt i Mt 27: 40 i forbindelse med henrettelsen av Jesus på Golgata, Hodeskallestedet. Det finnes ingen beviser for at det greske ordet staurọs her sikter til et slikt kors som hedningene brukte som et religiøst symbol i mange hundre år før Kristus.

På klassisk gresk betydde ordet staurọs rett og slett en opprettstående stake, eller pæl, eller en slik påle som brukes til et fundament. Verbet staurọo betydde å gjerde inn med staker, å lage et pæleverk, eller en palisade. De som under inspirasjon nedskrev De kristne greske skrifter, skrev på fellesgresk (koinẹ) og brukte ordet staurọs i samme betydning som på klassisk gresk, nemlig om en enkel stake eller pæl, uten noen tverrstokk av noe slag i noen som helst vinkel. Det finnes ingen beviser for noe annet. Apostlene Peter og Paulus brukte også ordet ksỵlon om det torturredskapet som Jesus ble naglet til. Det viser at dette var en opprettstående pæl uten noen tverrstokk, for det er det ksỵlon betyr i denne spesielle sammenhengen. (Apg 5: 30; 10: 39; 13: 29; Ga 3: 13; 1Pe 2: 24) I LXX finner vi ksỵlon i Esr 6: 11 (2. Esdras 6: 11), hvor det betegner en bjelke som lovovertrederen skulle henges på, akkurat som i Apg 5: 30; 10: 39.

W.E. Vine sier følgende om betydningen av staurọs i sitt verk An Expository Dictionary of New Testament Words (opptrykk, 1966), bd. I, s. 256: «STAUROS (σταυρός) sikter først og fremst til en opprettstående pæl eller stake. Til slike ble forbrytere naglet for å henrettes. Både substantivet og verbet stauroō, å feste til en stake eller pæl, skal etter sin opprinnelige betydning skjelnes fra den kirkelige formen, et kors med to stokker. Formen til det sistnevnte skriver seg fra det gamle Kaldea og ble brukt som et symbol på guden Tammuz (ettersom det hadde samme form som den mystiske Tau, forbokstaven i navnet hans) i det landet og i nærliggende land, deriblant Egypt. Ved midten av 200-tallet e.Kr. hadde kirkene enten avveket fra eller forvrengt visse læresetninger i den kristne tro. For at det frafalne kirkesystemet skulle oppnå større prestisje, ble hedninger opptatt i kirkene uten at de måtte bli gjenfødt ved tro, og de fikk lov til å beholde en stor del av sine hedenske tegn og symboler. På denne måten ble Tau, eller T, i sin vanligste form, med tverrstykket senket, antatt som noe som representerte Kristi kors.»

Lewis og Shorts latinske ordbok sier at crux har grunnbetydningen «et tre, en ramme, eller andre henrettelsesredskaper av tre, som forbrytere ble pælfestet eller hengt opp på». «Kors» er en betydning crux først fikk senere. En enkelt stake som en forbryter ble pælfestet på, ble på latin kalt crux sịmplex. En illustrasjon av et slikt torturredskap finner vi i boken De cruce libri tres (Antwerpen 1629) av Justus Lipsius (1547⁠—1606), s. 19. Vi gjengir illustrasjonen på neste side.

Boken Das Kreuz und die Kreuzigung (Korset og korsfestelsen) av Hermann Fulda, Breslau 1878, sier på s. 109: «Det fantes ikke trær på alle de stedene som ble valgt til offentlige henrettelser. Man tok da en enkel stokk, hvor den nå var å finne, og drev den ned i bakken. Til denne ble de fredløse bundet eller naglet med hendene oppover; ofte ble også deres føtter bundet eller naglet fast.» Etter at Fulda har lagt fram et omfattende bevismateriale, kommer han med denne konklusjonen på s. 219, 220: «Jesus døde på en enkel dødspæl. Til støtte for dette taler (a) den vanlige bruken av dette henrettelsesredskapet i Orienten på den tiden, (b) indirekte selve Jesu lidelseshistorie og (c) mange uttrykk brukt av de første kirkefedrene.»

Paul Wilhelm Schmidt, som var professor ved Basel universitet, tok med en detaljert studie angående det greske ordet staurọs i sitt verk Die Geschichte Jesu [Jesu historie] (bd. 2, Tübingen og Leipzig 1904, s. 386⁠—394). På s. 386 sier han: «σταυρός [staurọs] betegner enhver opprettstående pæl eller trestamme.» Angående henrettelsen av Jesus sier han på s. 387⁠—389: «I tillegg til piskingen er det ifølge evangelieberetningene bare den enkleste form for romersk korsfestelse som kommer i betraktning når det gjelder straffullbyrdelsen i Jesu tilfelle: hengning av det avkledde legemet på en pæl, som Jesus for øvrig måtte bære eller slepe til retterstedet som en skjerpelse av den vanærende straffen. . . . Noe annet enn en enkel opphengning er utelukket på grunn av de store antall som ofte ble henrettet på denne måten: 2000 på én gang av Varus, ifølge Jos. Ant. [Josefus, «Jødenes oldtidshistorie»] XVII 10. 10, av Quadratus, ifølge BJud. [Josefus, «Den jødiske krig»] II 12. 6, av prokuratoren Feliks, ifølge BJud. II 15. 2 [13. 2], av Titus, ifølge BJud. VII. 1 [V 11. 1].»

Det finnes altså ikke noe som helst bevis for at Jesus Kristus ble korsfestet på to trestokker som var plassert vinkelrett på hverandre. Vi ønsker ikke å legge noe til Guds skrevne Ord ved å innføre den hedenske forestillingen om korset i de inspirerte skrifter, og vi gjengir derfor staurọs og ksỵlon i samsvar med ordenes grunnbetydning. Ettersom Jesus brukte ordet staurọs om den lidelse og vanære eller tortur som hans etterfølgere måtte regne med (Mt 16: 24), har vi oversatt staurọs med «torturpæl» for å skille det fra ksỵlon, som vi har oversatt med «pæl», eller, i fotnoter, med «trestokk; tre» (se f.eks. Apg 5: 30).

[Bilde på side 1704]

Crux simplex — illustrasjon