FJERDE MOSEBOK

1 Og Jehova talte til Moses i Sinai-ødemarken,+ i møteteltet,+ på den første dagen i den andre måneden i det andre året etter at de hadde kommet ut av Egypt.+ Han sa: 2 «Tell opp+ hele menigheten av israelitter,* slekt for slekt og fedrehus* for fedrehus, og skriv opp navnet på alle mennene, en for en.* 3 Du og Aron skal registrere alle fra 20 år og oppover+ som kan tjenestegjøre i hæren i Israel, gruppe for gruppe.*

4 Ta med dere én mann fra hver stamme. Hver av dem skal være overhode for sitt fedrehus.+ 5 Dette er navnene på de mennene som skal hjelpe dere: fra Ruben: Ẹlisur,+ sønn av Sjẹde’ur; 6 fra Sịmeon: Sjelụmiel,+ sønn av Surisjạddai; 7 fra Juda: Nahsjon,+ sønn av Amminạdab; 8 fra Jịssakar: Nẹtanel,+ sønn av Suar; 9 fra Sẹbulon: Ẹliab,+ sønn av Helon; 10 fra Josefs sønner: fra Ẹfraim:+ Elisjạma, sønn av Ạmmihud; fra Manạsse: Gamạliel, sønn av Pẹdasur; 11 fra Benjamin: Ạbidan,+ sønn av Gideọni; 12 fra Dan: Akiẹser,+ sønn av Ammisjạddai; 13 fra Asjer: Pạgiel,+ sønn av Okran; 14 fra Gad: Ẹljasaf,+ sønn av Dẹ’uel; 15 fra Nạftali: Akịra,+ sønn av Enan. 16 Dette er de som er utvalgt fra menigheten. De er høvdingene+ for sine fedres stammer, overhodene for Israels tusener.»+

17 Så tok Moses og Aron med seg disse mennene, som var blitt utpekt ved navn. 18 De samlet hele menigheten på den første dagen i den andre måneden, så hver enkelt som var 20 år eller eldre, kunne bli registrert etter navn, slekt og fedrehus,+ 19 slik Jehova hadde befalt Moses. Og han registrerte dem i Sinai-ødemarken.+

20 Rubens sønner, etterkommerne av Israels førstefødte,+ ble ført opp etter navn, slekt og fedrehus. Alle menn fra 20 år og oppover som kunne tjenestegjøre i hæren, ble telt. 21 Antall registrerte av Rubens stamme var 46 500.

22 Sịmeons etterkommere+ ble ført opp etter navn, slekt og fedrehus. Alle menn fra 20 år og oppover som kunne tjenestegjøre i hæren, ble telt. 23 Antall registrerte av Sịmeons stamme var 59 300.

24 Gads etterkommere+ ble ført opp etter navn, slekt og fedrehus. Alle menn fra 20 år og oppover som kunne tjenestegjøre i hæren, ble telt. 25 Antall registrerte av Gads stamme var 45 650.

26 Judas etterkommere+ ble ført opp etter navn, slekt og fedrehus. Alle menn fra 20 år og oppover som kunne tjenestegjøre i hæren, ble telt. 27 Antall registrerte av Judas stamme var 74 600.

28 Jịssakars etterkommere+ ble ført opp etter navn, slekt og fedrehus. Alle menn fra 20 år og oppover som kunne tjenestegjøre i hæren, ble telt. 29 Antall registrerte av Jịssakars stamme var 54 400.

30 Sẹbulons etterkommere+ ble ført opp etter navn, slekt og fedrehus. Alle menn fra 20 år og oppover som kunne tjenestegjøre i hæren, ble telt. 31 Antall registrerte av Sẹbulons stamme var 57 400.

32 Josefs etterkommere gjennom Ẹfraim+ ble ført opp etter navn, slekt og fedrehus. Alle menn fra 20 år og oppover som kunne tjenestegjøre i hæren, ble telt. 33 Antall registrerte av Ẹfraims stamme var 40 500.

34 Manạsses etterkommere+ ble ført opp etter navn, slekt og fedrehus. Alle menn fra 20 år og oppover som kunne tjenestegjøre i hæren, ble telt. 35 Antall registrerte av Manạsses stamme var 32 200.

36 Benjamins etterkommere+ ble ført opp etter navn, slekt og fedrehus. Alle menn fra 20 år og oppover som kunne tjenestegjøre i hæren, ble telt. 37 Antall registrerte av Benjamins stamme var 35 400.

38 Dans etterkommere+ ble ført opp etter navn, slekt og fedrehus. Alle menn fra 20 år og oppover som kunne tjenestegjøre i hæren, ble telt. 39 Antall registrerte av Dans stamme var 62 700.

40 Asjers etterkommere+ ble ført opp etter navn, slekt og fedrehus. Alle menn fra 20 år og oppover som kunne tjenestegjøre i hæren, ble telt. 41 Antall registrerte av Asjers stamme var 41 500.

42 Nạftalis etterkommere+ ble ført opp etter navn, slekt og fedrehus. Alle menn fra 20 år og oppover som kunne tjenestegjøre i hæren, ble telt. 43 Antall registrerte av Nạftalis stamme var 53 400.

44 Dette er de som ble registrert av Moses og Aron og Israels tolv høvdinger, som representerte hvert sitt fedrehus. 45 Alle israelitter fra 20 år og oppover som kunne tjenestegjøre i hæren i Israel, ble registrert etter sitt fedrehus. 46 Antall registrerte var til sammen 603 550.+

47 Men levittene+ ble ikke registrert etter sine fedres stamme sammen med de andre.+ 48 Jehova sa til Moses: 49 «Det er bare Levis stamme du ikke skal registrere, og du skal ikke telle dem sammen med de andre israelittene.+ 50 Du skal gi levittene ansvaret for Vitnesbyrdets* tabernakel,+ for alt utstyret og for alt som hører til.+ De skal bære tabernaklet og alt utstyret til det,+ og de skal gjøre tjeneste ved det.+ De skal slå leir rundt tabernaklet.+ 51 Når tabernaklet skal flyttes, er det levittene som skal ta det ned.+ Og når tabernaklet skal reises igjen, er det levittene som skal sette det opp. En utenforstående* som nærmer seg det, skal dø.+

52 Alle israelitter skal sette opp teltet sitt på sin tildelte plass i leiren, hver enkelt i sin avdeling på tre stammer,*+ gruppe for gruppe.* 53 Men levittene skal slå leir rundt Vitnesbyrdets tabernakel, for at min vrede ikke skal ramme Israels folk.+ Og det er levittenes ansvar å ta hånd om* Vitnesbyrdets tabernakel.»+

54 Israels folk gjorde alt det Jehova hadde befalt Moses. Akkurat slik gjorde de.

2 Jehova sa nå til Moses og Aron: 2 «Når israelittene slår leir, skal hver enkelt slå leir der hans avdeling+ på tre stammer blir tildelt plass, i nærheten av banneret* for sitt fedrehus. De skal slå leir rundt møteteltet, vendt mot det.

3 De som skal slå leir på østsiden, mot soloppgangen, er Judas leiravdeling på tre stammer, gruppe for gruppe.* Høvdingen for Judas sønner er Nahsjon,+ Amminạdabs sønn. 4 Antall registrerte i hans hær er 74 600.+ 5 Ved siden av ham skal Jịssakars stamme slå leir. Høvdingen for Jịssakars sønner er Nẹtanel,+ Suars sønn. 6 Antall registrerte i hans hær er 54 400.+ 7 På den andre siden skal Sẹbulons stamme slå leir. Høvdingen for Sẹbulons sønner er Ẹliab,+ Helons sønn. 8 Antall registrerte i hans hær er 57 400.+

9 De registrerte i hærene i Judas leir er til sammen 186 400. De skal bryte opp først.+

10 Rubens leiravdeling på tre stammer,+ gruppe for gruppe,* skal slå leir mot sør. Høvdingen for Rubens sønner er Ẹlisur,+ Sjẹde’urs sønn. 11 Antall registrerte i hans hær er 46 500.+ 12 Ved siden av ham skal Sịmeons stamme slå leir. Høvdingen for Sịmeons sønner er Sjelụmiel,+ Surisjạddais sønn. 13 Antall registrerte i hans hær er 59 300.+ 14 På den andre siden skal Gads stamme slå leir. Høvdingen for Gads sønner er Ẹljasaf,+ Rẹ’uels sønn. 15 Antall registrerte i hans hær er 45 650.+

16 De registrerte i hærene i Rubens leir er til sammen 151 450. De skal bryte opp som nummer to.+

17 Når møteteltet flyttes,+ skal levittenes leir være midt mellom de andre leirene.

Stammene skal dra videre i den samme rekkefølgen som de slår leir,+ alle på sin plass, etter sin avdeling på tre stammer.

18 Ẹfraims leiravdeling på tre stammer, gruppe for gruppe,* skal slå leir mot vest. Høvdingen for Ẹfraims sønner er Elisjạma,+ Ạmmihuds sønn. 19 Antall registrerte i hans hær er 40 500.+ 20 Ved siden av ham skal Manạsses stamme+ slå leir. Høvdingen for Manạsses sønner er Gamạliel,+ Pẹdasurs sønn. 21 Antall registrerte i hans hær er 32 200.+ 22 På den andre siden skal Benjamins stamme slå leir. Høvdingen for Benjamins sønner er Ạbidan,+ Gideọnis sønn. 23 Antall registrerte i hans hær er 35 400.+

24 De registrerte i hærene i Ẹfraims leir er til sammen 108 100. De skal bryte opp som nummer tre.+

25 Dans leiravdeling på tre stammer, gruppe for gruppe,* skal slå leir mot nord. Høvdingen for Dans sønner er Akiẹser,+ Ammisjạddais sønn. 26 Antall registrerte i hans hær er 62 700.+ 27 Ved siden av ham skal Asjers stamme slå leir. Høvdingen for Asjers sønner er Pạgiel,+ Okrans sønn. 28 Antall registrerte i hans hær er 41 500.+ 29 På den andre siden skal Nạftalis stamme slå leir. Høvdingen for Nạftalis sønner er Akịra,+ Enans sønn. 30 Antall registrerte i hans hær er 53 400.+

31 De registrerte i hærene i Dans leir er til sammen 157 600. De skal bryte opp sist+ av alle avdelingene på tre stammer.»

32 Dette var de israelittene som var registrert etter sine fedrehus. I leirene var det til sammen 603 550 som var registrert i hæren.+ 33 Men levittene ble ikke registrert+ sammen med de andre israelittene,+ i tråd med det Jehova hadde befalt Moses. 34 Israelittene gjorde alt det Jehova hadde befalt Moses. Slik slo de leir etter sine avdelinger på tre stammer,+ og slik brøt de opp,+ hver etter sin slekt og etter sitt fedrehus.

3 Og dette var Arons og Moses’ slekt* på den tiden da Jehova talte med Moses på Sinai-fjellet.+ 2 Dette var navnene på Arons sønner: Nadab, den førstefødte, og Ạbihu,+ Eleạsar+ og Ịtamar.+ 3 Det var navnene på Arons sønner, de salvede prestene som var blitt innsatt* til å tjene som prester.+ 4 Men Nadab og Ạbihu døde framfor Jehova da de bar fram ulovlig ild for Jehova+ i Sinai-ødemarken, og de hadde ingen sønner. Men Eleạsar+ og Ịtamar+ fortsatte å tjene som prester sammen med sin far Aron.

5 Jehova sa så til Moses: 6 «Før fram Levis stamme,+ og still dem foran presten Aron. De skal gjøre tjeneste+ for ham. 7 De skal oppfylle sine plikter overfor ham og overfor hele folket foran møteteltet ved å utføre tjeneste i forbindelse med tabernaklet. 8 De skal ta hånd om alt utstyret+ til møteteltet og utføre sine plikter overfor israelittene ved å ta seg av den tjenesten som er knyttet til tabernaklet.+ 9 Du skal gi levittene til Aron og sønnene hans. Det er de som er gitt til ham som gaver, de som er skilt ut fra de andre israelittene.+ 10 Du skal innsette Aron og sønnene hans, og de skal utføre sine plikter som prester.+ En utenforstående* som nærmer seg helligdommen, skal dø.»+

11 Jehova sa videre til Moses: 12 «Jeg tar levittene ut fra israelittene i stedet for alle de førstefødte* av israelittene,+ og levittene skal tilhøre meg. 13 For alle førstefødte tilhører meg.+ Den dagen jeg slo i hjel alle førstefødte i Egypt,+ helliget jeg til meg selv alle førstefødte i Israel, både av mennesker og av dyr.+ De skal tilhøre meg. Jeg er Jehova.»

14 Jehova sa videre til Moses i Sinai-ødemarken:+ 15 «Registrer Levis sønner etter deres fedrehus og etter deres slekter. Du skal registrere alle menn og alle gutter som er en måned gamle eller mer.»+ 16 Moses registrerte dem da på Jehovas befaling, slik han hadde fått påbud om. 17 Dette var navnene på Levis sønner: Gersjon, Kehat og Merạri.+

18 Og dette var navnene på Gersjons sønner og deres slekter: Libni og Sjịme’i.+

19 Kehats sønner og deres slekter var Amram, Jishar, Hebron og Ụssiel.+

20 Merạris sønner og deres slekter var Mahli+ og Musji.+

Dette var levittenes slekter, fedrehus for fedrehus.

21 Fra Gersjon kom libnittenes slekt+ og sjime’ittenes slekt. Dette var gersjonittenes slekter. 22 Antall registrerte menn og gutter som var en måned gamle eller mer, var til sammen 7500.+ 23 Gersjonittenes slekter lå i leir bak tabernaklet,+ mot vest. 24 Høvdingen for gersjonittenes fedrehus var Ẹljasaf, Laels sønn. 25 Gersjon-sønnenes+ plikter ved møteteltet var å ta hånd om tabernaklet med telt+ og dekke,+ forhenget*+ til inngangen til møteteltet, 26 skjermdukene+ til forgården, forhenget*+ til inngangen til forgården rundt tabernaklet og alteret, og teltsnorene og all tjenesten i forbindelse med dette.

27 Fra Kehat kom amramittenes slekt, jisharittenes slekt, hebronittenes slekt og ussielittenes slekt. Dette var kehatittenes slekter.+ 28 Antall registrerte menn og gutter som var en måned gamle eller mer, var til sammen 8600. De hadde ansvaret for å ta hånd om det hellige sted.+ 29 Kehat-sønnenes slekter lå i leir på sørsiden av tabernaklet.+ 30 Høvdingen for kehatittenes slekters fedrehus var Elisạfan, Ụssiels sønn.+ 31 Deres plikter var å ta hånd om Arken,+ bordet,+ lampestaken,+ altrene,+ alt utstyret+ som ble brukt til tjenesten på det hellige sted, og forhenget*+ og all tjenesten i forbindelse med dette.+

32 Den øverste høvdingen over levittene var Eleạsar,+ presten Arons sønn. Han førte tilsyn med dem som tok seg av pliktene ved det hellige sted.

33 Fra Merạri kom mahlittenes slekt og musjittenes slekt. Dette var Merạris slekter.+ 34 Antall registrerte menn og gutter som var en måned gamle eller mer, var til sammen 6200.+ 35 Høvdingen for Merạri-slektenes fedrehus var Sụriel, Ạbihajils sønn. De lå i leir på nordsiden av tabernaklet.+ 36 Merạris sønner hadde ansvaret for å ta hånd om tabernaklets veggrammer,+ tverrstenger,+ stolper+ og sokler,* alt utstyret+ der og all tjenesten i forbindelse med dette+ 37 og dessuten stolpene rundt hele forgården med de soklene,+ teltpluggene og teltsnorene som hørte til.

38 De som hadde leiren sin foran tabernaklet, mot øst, foran møteteltet, mot soloppgangen, var Moses og Aron og sønnene hans. De hadde ansvaret for å ta hånd om helligdommen. Det var deres plikt på vegne av israelittene. En utenforstående* som nærmet seg helligdommen, skulle dø.+

39 Antall levitter som Moses og Aron registrerte etter deres slekter på Jehovas befaling, alle menn og alle gutter som var en måned gamle eller mer, var til sammen 22 000.

40 Så sa Jehova til Moses: «Registrer alle førstefødte israelitter, alle menn og alle gutter som er en måned gamle eller mer.+ Tell dem, og lag en liste med navnene deres. 41 Du skal ta ut levittene til meg i stedet for alle de førstefødte av israelittene,+ og du skal ta ut levittenes husdyr i stedet for alle de førstefødte av husdyrene til israelittene.+ Jeg er Jehova.» 42 Moses registrerte så alle de førstefødte av israelittene, slik Jehova hadde befalt ham. 43 Antall førstefødte som ble registrert ved navn, alle menn og alle gutter som var en måned gamle eller mer, var til sammen 22 273.

44 Jehova sa videre til Moses: 45 «Ta levittene i stedet for alle de førstefødte blant israelittene, og ta levittenes husdyr i stedet for israelittenes husdyr, og levittene skal tilhøre meg. Jeg er Jehova. 46 Som løsepenger+ for de 273 førstefødte av israelittene som overstiger antall levitter,+ 47 skal du ta fem sekel* for hver enkelt,+ etter det hellige steds standardvekt.* En sekel er 20 gera.*+ 48 Du skal gi pengene til Aron og sønnene hans som løsepenger for dem som er overtallige.» 49 Moses samlet da inn løsepengene for å kjøpe fri dem som var overtallige i forhold til levittene. 50 Han tok imot pengene for de førstefødte av israelittene, 1365 sekel, etter det hellige steds standardvekt. 51 Så ga Moses løsepengene til Aron og sønnene hans i samsvar med Jehovas ord,* slik Jehova hadde befalt Moses.

4 Jehova sa nå til Moses og Aron: 2 «Tell opp Kehats sønner+ blant Levis sønner, slekt for slekt og fedrehus for fedrehus, 3 alle fra 30+ til 50 år+ som er i den gruppen som skal utføre arbeid ved møteteltet.+

4 Dette er Kehat-sønnenes tjeneste ved møteteltet,+ og den er knyttet til høyhellige ting: 5 Når leiren bryter opp, skal Aron og sønnene hans gå inn og ta ned forhenget til avskjerming+ og dekke til Vitnesbyrdets ark+ med det. 6 Så skal de legge et dekke av selskinn over den, bre ut et ensfarget blått klede oppå og sette i bærestengene.+

7 De skal også bre ut et blått klede over skuebrødsbordet,+ og på det skal de sette fatene, begrene, skålene og kannene til drikkofferet.+ De brødene+ som ofres regelmessig, skal bli liggende på bordet. 8 De skal bre ut et skarlagenrødt klede over dette, legge et dekke av selskinn over det igjen og sette i bærestengene.+ 9 Så skal de ta et blått klede og dekke til lampestaken+ sammen med lampene,+ veketengene, fyrfatene+ og beholderne med den oljen som brukes til belysningen. 10 De skal pakke lampestaken og utstyret til den i et dekke av selskinn og plassere det på en båre. 11 Og de skal bre ut et blått klede over gullalteret,+ legge et dekke av selskinn over det og sette i bærestengene.+ 12 Så skal de ta alt utstyret+ som de bruker når de gjør tjeneste på det hellige sted, og legge det i et blått klede, legge et dekke av selskinn over og plassere det på en båre.

13 De skal fjerne asken* fra alteret+ og bre ut et klede av fiolett ull over det. 14 På det skal de legge alle redskapene som brukes når de gjør tjeneste ved alteret: fyrfatene, gaflene, spadene og skålene, alle redskapene til alteret.+ De skal bre ut et dekke av selskinn over det og sette i bærestengene.+

15 Aron og sønnene hans må gjøre seg ferdige med å dekke til det hellige sted+ og alt utstyret til det hellige sted før leiren bryter opp. Så skal Kehat-sønnene gå inn for å bære det,+ men de skal ikke røre ved det hellige sted, for da må de dø.+ Dette er Kehat-sønnenes ansvar* i forbindelse med møteteltet.

16 Eleạsar,+ presten Arons sønn, har ansvaret for å føre tilsyn med oljen til belysningen,+ den velluktende røkelsen,+ det regelmessige kornofferet og salvingsoljen.+ Han har tilsyn med hele tabernaklet og alt som er i det, både det hellige sted og alt utstyret til det.»

17 Jehova sa videre til Moses og Aron: 18 «La ikke kehatittenes slekter+ bli utryddet fra levittene. 19 Men gjør dette for dem, så de kan bli i live og ikke må dø når de nærmer seg de høyhellige tingene.+ Aron og sønnene hans skal gå inn og tildele dem hver sin oppgave og vise dem hva de skal bære. 20 Kehatittene må ikke gå inn og se de hellige tingene, ikke engang et øyeblikk, for da skal de dø.»+

21 Så sa Jehova til Moses: 22 «Tell opp Gersjons sønner,+ fedrehus for fedrehus og slekt for slekt. 23 Du skal registrere alle fra 30 til 50 år som er i den gruppen som skal utføre tjeneste ved møteteltet. 24 Dette er det gersjonittenes slekter skal ta hånd om og bære:+ 25 De skal bære tabernaklets teltduker,+ møteteltet, dekket som hører til, og selskinnsdekket som er oppå det,+ forhenget* til inngangen til møteteltet,+ 26 skjermdukene til forgården,+ forhenget* til inngangen til forgården+ rundt tabernaklet og alteret, teltsnorene, alt utstyret og alt som brukes i tjenesten. Dette er den oppgaven de har. 27 Aron og sønnene hans skal ha tilsyn med den tjenesten gersjonittene+ utfører, og med det de bærer. Dere skal gi dem ansvaret for å bære alle disse tingene. 28 Dette er den tjenesten gersjonittenes slekter skal utføre ved møteteltet.+ De skal utføre sine plikter under ledelse av Ịtamar,+ presten Arons sønn.

29 Også Merạris sønner+ skal du registrere, slekt for slekt og fedrehus for fedrehus. 30 Du skal registrere dem som er fra 30 til 50 år, alle som er i den gruppen som skal utføre tjeneste ved møteteltet. 31 Dette er det de har ansvaret for å bære+ i forbindelse med sin tjeneste ved møteteltet: tabernaklets veggrammer,+ tverrstenger,+ stolper+ og sokler,+ 32 stolpene+ til forgården med sokler,+ teltplugger+ og teltsnorer sammen med alt utstyret og alt som brukes til tjenesten i forbindelse med dette. Dere skal etter navn tildele dem det utstyret de har ansvaret for å bære. 33 Det er slik Merạri-sønnenes slekter+ skal tjene ved møteteltet, under ledelse av Ịtamar, presten Arons sønn.»+

34 Moses og Aron og folkets høvdinger+ registrerte så kehatittenes sønner,+ slekt for slekt og fedrehus for fedrehus, 35 alle fra 30 til 50 år som var i den gruppen som skulle utføre tjeneste ved møteteltet.+ 36 Det var til sammen 2750 som ble registrert, slekt for slekt.+ 37 Dette var de av kehatittenes slekter som ble registrert, alle de som tjente ved møteteltet. Moses og Aron registrerte dem på Jehovas befaling gjennom Moses.+

38 Gersjons sønner+ ble registrert, slekt for slekt og fedrehus for fedrehus, 39 alle fra 30 til 50 år som var i den gruppen som skulle utføre tjeneste ved møteteltet. 40 Det var til sammen 2630 som ble registrert, slekt for slekt og fedrehus for fedrehus.+ 41 Dette var registreringen av Gersjon-sønnenes slekter, av alle dem som tjente ved møteteltet. Moses og Aron registrerte dem på Jehovas befaling.+

42 Merạris sønner ble registrert, slekt for slekt og fedrehus for fedrehus, 43 alle fra 30 til 50 år som var i den gruppen som skulle utføre tjeneste ved møteteltet.+ 44 Det var til sammen 3200 som ble registrert, slekt for slekt.+ 45 Dette var registreringen av Merạri-sønnenes slekter. Moses og Aron registrerte dem på Jehovas befaling gjennom Moses.+

46 Moses og Aron og Israels høvdinger registrerte alle disse levittene, slekt for slekt og fedrehus for fedrehus. 47 De var fra 30 til 50 år, og alle fikk i oppgave å tjene ved møteteltet og bære det som hørte til det.+ 48 Det var til sammen 8580 som ble registrert.+ 49 De ble registrert på Jehovas befaling gjennom Moses, hver og en etter den oppgaven han ble tildelt, og det han skulle bære. De ble registrert slik Jehova hadde befalt Moses.

5 Jehova sa videre til Moses: 2 «Befal israelittene å sende ut av leiren alle spedalske,+ alle som har utflod,+ og alle som er blitt urene av å røre ved en død person.*+ 3 Enten de er menn eller kvinner, skal dere sende dem ut. Dere skal sende dem utenfor leiren, så de ikke gjør hele leiren uren,+ for jeg bor* midt iblant mitt folk.»+ 4 Israelittene gjorde dette og sendte dem utenfor leiren. De gjorde akkurat som Jehova hadde sagt til Moses.

5 Jehova sa videre til Moses: 6 «Si til israelittene: ‘Hvis en mann eller en kvinne gjør en av de syndene som mennesker kan gjøre, og handler illojalt mot Jehova, har den personen pådratt seg skyld.+ 7 Han* skal bekjenne+ den synden han* har gjort, og betale full erstatning for sin skyld og dessuten legge til en femtedel av dette beløpet.+ Han skal gi det til den han har gjort urett mot. 8 Men hvis offeret har dødd og ikke har noen nær slektning som kan ta imot erstatningen, skal den gis til Jehova og tilhøre presten, bortsett fra soningsværen, som presten skal gjøre soning for ham med.+

9 Hvert hellig bidrag+ som israelittene kommer med til presten, skal tilhøre ham.+ 10 De hellige gavene fra hver enkelt skal forbli hans. Det som blir gitt til presten, skal tilhøre presten.’»

11 Jehova sa så til Moses: 12 «Tal til israelittene og si til dem: ‘Hvis en gift kvinne viker av og er utro mot mannen sin 13 og en annen mann ligger med henne+ uten at mannen hennes vet om det, og uten at det blir oppdaget – hun har altså gjort seg uren, men det er ikke noe vitne mot henne, og hun er ikke blitt grepet på fersk gjerning – da gjelder dette: 14 Hvis mannen hennes blir sjalu og får mistanke om at hun ikke er trofast, enten hun faktisk har gjort seg uren, eller hun ikke har gjort det, 15 da skal han føre sin kone til presten og ha med en offergave for henne, en tiendedels efa* byggmel. Han skal ikke helle olje på det eller ha virak på det, for det er et kornoffer for sjalusi, et kornoffer som gir en påminnelse om skyld.

16 Presten skal føre henne fram og stille henne framfor Jehova.+ 17 Han skal ta hellig vann i et leirkar, og han skal ta litt jord fra gulvet i tabernaklet og ha det i vannet. 18 Så skal presten stille kvinnen framfor Jehova, løse håret hennes og legge kornofferet til en påminnelse i hendene hennes – det er kornofferet for sjalusi.+ Presten skal ha det bitre vannet som bringer forbannelse, i hånden.+

19 Presten skal så få henne til å sverge, og han skal si til henne: «Hvis ingen annen mann har ligget med deg etter at du giftet deg med mannen din,*+ og du ikke har veket av og gjort deg uren, da vil ikke dette bitre vannet som bringer forbannelse, ha noen virkning på deg. 20 Men hvis du, etter at du giftet deg med mannen din, har veket av og gjort deg uren ved å ligge med en annen+ enn mannen din .⁠.⁠.» 21 Presten skal deretter få kvinnen til å avlegge en ed som innebærer en forbannelse, og han skal si til henne: «Måtte Jehova gjøre deg til et avskrekkende eksempel som ditt folk nevner i forbannelser og eder, ved at Jehova får låret* ditt til å skrumpe inn* og magen din til å svulme opp. 22 Dette vannet som bringer forbannelse, skal komme inn i innvollene dine og få magen din til å svulme opp og låret* ditt til å skrumpe inn.»* Til dette skal kvinnen si: «Amen! Amen!»*

23 Så skal presten skrive disse forbannelsene i en bok og vaske dem av i det bitre vannet. 24 Han skal få kvinnen til å drikke det bitre vannet som bringer forbannelse, og vannet skal komme inn i henne og ha bitter virkning. 25 Og presten skal ta kornofferet for sjalusi+ fra kvinnens hånd og svinge det fram og tilbake framfor Jehova, og han skal bære det fram til alteret. 26 Presten skal ta en håndfull av kornofferet som et påminningsoffer* og brenne det på alteret.+ Så skal han få kvinnen til å drikke vannet. 27 Når han får henne til å drikke vannet, skal dette skje: Hvis hun har gjort seg uren og vært utro mot mannen sin, skal vannet som bringer forbannelse, komme inn i henne og ha bitter virkning. Da kommer magen hennes til å svulme opp og låret* hennes til å skrumpe inn,* og hun vil bli nevnt i forbannelser blant sitt folk. 28 Hvis kvinnen ikke har gjort seg uren, men er ren, skal hun slippe en slik straff. Hun vil kunne bli gravid og få barn.

29 Dette er loven om sjalusi,+ som gjelder når en kvinne viker av og gjør seg uren mens hun er gift, 30 eller når en mann blir sjalu og har mistanke om at hans kone har vært utro. Han skal stille sin kone framfor Jehova, og presten skal gjøre med henne alt det som står i denne loven. 31 Mannen skal være fri for skyld, men hans kone må ta konsekvensene av det gale hun har gjort.’»

6 Jehova sa videre til Moses: 2 «Tal til israelittene og si til dem: ‘Hvis en mann eller en kvinne avlegger et spesielt løfte om å leve som nasireer*+ for Jehova, 3 skal han avholde seg fra vin og andre alkoholholdige drikker. Han skal ikke drikke eddik som er laget av vin eller av noe annet som inneholder alkohol.+ Han skal ikke drikke druesaft eller spise druer, verken friske eller tørkede. 4 Så lenge han er nasireer, skal han ikke spise noe som kommer fra vinranken – ikke de umodne druene og ikke engang skallet.

5 Så lenge nasireerløftet hans gjelder, skal han ikke barbere hodet.+ Han skal være hellig ved å la håret på hodet vokse helt til de dagene han er satt til side for Jehova, er over. 6 Han skal ikke komme i nærheten av en død person* så lenge han er satt til side for Jehova. 7 Ikke engang hvis faren eller moren eller broren eller søsteren hans dør, kan han gjøre seg uren,+ for tegnet på at han er nasireer for sin Gud, er på hodet hans.

8 Han er hellig for Jehova så lenge han er nasireer. 9 Men hvis noen plutselig dør ved siden av ham,+ slik at håret hans, som er et symbol på at han er satt til side for Gud, blir besmittet,* må han barbere hodet+ den dagen han blir erklært ren. Han skal barbere hodet den sjuende dagen. 10 Den åttende dagen skal han komme med to turtelduer eller to dueunger til presten ved inngangen til møteteltet. 11 Presten skal gjøre i stand den ene som et syndoffer og den andre som et brennoffer og gjøre soning for ham for synden+ i forbindelse med den døde personen.* Samme dag skal nasireeren gjøre hodet sitt hellig.* 12 Han må igjen sette seg selv til side for Jehova og begynne sin nasireertid på nytt, og han skal komme med et årsgammelt værlam* som et skyldoffer. De første dagene skal ikke regnes med fordi han gjorde sin nasireerstand uren.

13 Dette er loven om nasireeren: Når han har fullført nasireertiden sin,+ skal han føres til inngangen til møteteltet. 14 Der skal han bære fram offergaven sin til Jehova: et feilfritt årsgammelt værlam som et brennoffer,+ et feilfritt årsgammelt hunnlam som et syndoffer,+ en feilfri vær som et fellesskapsoffer,+ 15 en kurv med usyrede ringformede brød av fint mel blandet med olje, usyrede tynne brød smurt med olje og dessuten kornofferet+ og drikkofrene+ som hører til. 16 Presten skal føre dette fram for Jehova og ofre syndofferet og brennofferet hans. 17 Presten skal ofre væren som et fellesskapsoffer til Jehova sammen med kurven med usyrede brød. Han skal også bære fram kornofferet+ og drikkofferet som hører til.

18 Så skal nasireeren barbere av seg håret på hodet*+ ved inngangen til møteteltet. Han skal ta håret som har vokst ut mens han har vært nasireer, og legge det på ilden under fellesskapsofferet. 19 Etter at han har fått barbert av tegnet på at han har vært nasireer, skal presten ta en kokt+ bog av væren, et usyret ringformet brød fra kurven og et usyret tynt brød og legge dette i hendene på nasireeren. 20 Og presten skal svinge det fram og tilbake som et svingeoffer framfor Jehova.+ Det er en hellig gave til presten, sammen med svingeofferbrystet og det låret som gis som bidrag.+ Etter dette kan nasireeren drikke vin.

21 Dette er loven om en nasireer+ som avlegger et løfte: Hvis han lover og har råd til å gi mer som offergave til Jehova enn det som kreves av en nasireer, må han holde løftet sitt av respekt for nasireerloven.’»

22 Så sa Jehova til Moses: 23 «Si til Aron og sønnene hans: ‘Slik skal dere velsigne+ Israels folk. Dere skal si til dem:

24 «Måtte Jehova velsigne deg+ og beskytte deg.

25 Måtte Jehova la sitt ansikt lyse over deg+ og vise deg velvilje.

26 Måtte Jehova løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred.»’+

27 Og de skal la mitt navn bli nevnt over Israels folk,+ så jeg kan velsigne dem.»+

7 Den dagen da Moses var ferdig med å sette opp tabernaklet,+ salvet+ og helliget han det, sammen med alt utstyret til det,+ alteret og alle redskapene til det. Da han hadde salvet og helliget disse tingene,+ 2 kom Israels høvdinger,+ de som var overhoder for sine fedrehus, med en offergave. Disse stammehøvdingene, som ledet registreringen, 3 førte offergaven sin fram for Jehova: seks vogner med tak og tolv okser, en vogn for to høvdinger og en okse for hver av dem. De førte dem fram foran tabernaklet. 4 Jehova sa til Moses: 5 «Ta imot alt dette av dem, for det skal brukes til tjenesten ved møteteltet, og du skal gi det til levittene, til hver enkelt etter hva han trenger til sine oppgaver.»

6 Moses tok da imot vognene og oksene og ga dem til levittene. 7 Han ga to vogner og fire okser til Gersjons sønner, etter hva de trengte til sine oppgaver.+ 8 Han ga fire vogner og åtte okser til Merạris sønner, etter hva de trengte til sine oppgaver, som de utførte under ledelse av Ịtamar, presten Arons sønn.+ 9 Men han ga ingenting til Kehats sønner, for deres oppgaver var knyttet til tjenesten ved det hellige sted,+ og de bar de hellige tingene på skuldrene.+

10 Så kom høvdingene med offergaver ved innvielsen+ av alteret, den dagen det ble salvet. Da høvdingene bar fram offergavene foran alteret, 11 sa Jehova til Moses: «Hver sin dag skal høvdingene bære fram sin offergave til innvielsen av alteret.»

12 Den som bar fram offergaven sin den første dagen, var Nahsjon,+ Amminạdabs sønn, av Judas stamme. 13 Offergaven hans var et sølvfat som veide 130 sekel* og en sølvskål som veide 70 sekel etter det hellige steds standardvekt,*+ begge fylt med fint mel blandet med olje til kornoffer,+ 14 et gullbeger* som veide 10 sekel, fylt med røkelse, 15 en ung okse, en vær og et årsgammelt værlam* til brennoffer,+ 16 en ung geit til syndoffer,+ 17 og til fellesskapsoffer+ to okser, fem værer, fem geitebukker og fem årsgamle værlam. Dette var offergaven fra Nahsjon, Amminạdabs sønn.+

18 Den andre dagen kom Nẹtanel,+ Suars sønn, Jịssakars høvding, med sin offergave. 19 Det han bar fram som offergave, var et sølvfat som veide 130 sekel og en sølvskål som veide 70 sekel etter det hellige steds standardvekt,+ begge fylt med fint mel blandet med olje til kornoffer,+ 20 et gullbeger som veide 10 sekel, fylt med røkelse, 21 en ung okse, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,+ 22 en ung geit til syndoffer,+ 23 og til fellesskapsoffer+ to okser, fem værer, fem geitebukker og fem årsgamle værlam. Dette var offergaven fra Nẹtanel, Suars sønn.

24 Den tredje dagen kom høvdingen for Sẹbulons sønner, Ẹliab,+ Helons sønn, 25 med sin offergave. Det var et sølvfat som veide 130 sekel og en sølvskål som veide 70 sekel etter det hellige steds standardvekt,+ begge fylt med fint mel blandet med olje til kornoffer,+ 26 et gullbeger som veide 10 sekel, fylt med røkelse, 27 en ung okse, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,+ 28 en ung geit til syndoffer,+ 29 og til fellesskapsoffer+ to okser, fem værer, fem geitebukker og fem årsgamle værlam. Dette var offergaven fra Ẹliab,+ Helons sønn.

30 Den fjerde dagen kom høvdingen for Rubens sønner, Ẹlisur,+ Sjẹde’urs sønn, 31 med sin offergave. Det var et sølvfat som veide 130 sekel og en sølvskål som veide 70 sekel etter det hellige steds standardvekt,+ begge fylt med fint mel blandet med olje til kornoffer,+ 32 et gullbeger som veide 10 sekel, fylt med røkelse, 33 en ung okse, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,+ 34 en ung geit til syndoffer,+ 35 og til fellesskapsoffer+ to okser, fem værer, fem geitebukker og fem årsgamle værlam. Dette var offergaven fra Ẹlisur,+ Sjẹde’urs sønn.

36 Den femte dagen kom høvdingen for Sịmeons sønner, Sjelụmiel,+ Surisjạddais sønn, 37 med sin offergave. Det var et sølvfat som veide 130 sekel og en sølvskål som veide 70 sekel etter det hellige steds standardvekt,+ begge fylt med fint mel blandet med olje til kornoffer,+ 38 et gullbeger som veide 10 sekel, fylt med røkelse, 39 en ung okse, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,+ 40 en ung geit til syndoffer,+ 41 og til fellesskapsoffer+ to okser, fem værer, fem geitebukker og fem årsgamle værlam. Dette var offergaven fra Sjelụmiel,+ Surisjạddais sønn.

42 Den sjette dagen kom høvdingen for Gads sønner, Ẹljasaf,+ Dẹ’uels sønn, 43 med sin offergave. Det var et sølvfat som veide 130 sekel og en sølvskål som veide 70 sekel etter det hellige steds standardvekt,+ begge fylt med fint mel blandet med olje til kornoffer,+ 44 et gullbeger som veide 10 sekel, fylt med røkelse, 45 en ung okse, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,+ 46 en ung geit til syndoffer,+ 47 og til fellesskapsoffer+ to okser, fem værer, fem geitebukker og fem årsgamle værlam. Dette var offergaven fra Ẹljasaf,+ Dẹ’uels sønn.

48 Den sjuende dagen kom høvdingen for Ẹfraims sønner, Elisjạma,+ Ạmmihuds sønn, 49 med sin offergave. Det var et sølvfat som veide 130 sekel og en sølvskål som veide 70 sekel etter det hellige steds standardvekt,+ begge fylt med fint mel blandet med olje til kornoffer,+ 50 et gullbeger som veide 10 sekel, fylt med røkelse, 51 en ung okse, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,+ 52 en ung geit til syndoffer,+ 53 og til fellesskapsoffer+ to okser, fem værer, fem geitebukker og fem årsgamle værlam. Dette var offergaven fra Elisjạma,+ Ạmmihuds sønn.

54 Den åttende dagen kom høvdingen for Manạsses sønner, Gamạliel,+ Pẹdasurs sønn, 55 med sin offergave. Det var et sølvfat som veide 130 sekel og en sølvskål som veide 70 sekel etter det hellige steds standardvekt,+ begge fylt med fint mel blandet med olje til kornoffer,+ 56 et gullbeger som veide 10 sekel, fylt med røkelse, 57 en ung okse, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,+ 58 en ung geit til syndoffer,+ 59 og til fellesskapsoffer+ to okser, fem værer, fem geitebukker og fem årsgamle værlam. Dette var offergaven fra Gamạliel,+ Pẹdasurs sønn.

60 Den niende dagen kom høvdingen+ for Benjamins sønner, Ạbidan,+ Gideọnis sønn, 61 med sin offergave. Det var et sølvfat som veide 130 sekel og en sølvskål som veide 70 sekel etter det hellige steds standardvekt,+ begge fylt med fint mel blandet med olje til kornoffer,+ 62 et gullbeger som veide 10 sekel, fylt med røkelse, 63 en ung okse, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,+ 64 en ung geit til syndoffer,+ 65 og til fellesskapsoffer+ to okser, fem værer, fem geitebukker og fem årsgamle værlam. Dette var offergaven fra Ạbidan,+ Gideọnis sønn.

66 Den tiende dagen kom høvdingen for Dans sønner, Akiẹser,+ Ammisjạddais sønn, 67 med sin offergave. Det var et sølvfat som veide 130 sekel og en sølvskål som veide 70 sekel etter det hellige steds standardvekt,+ begge fylt med fint mel blandet med olje til kornoffer,+ 68 et gullbeger som veide 10 sekel, fylt med røkelse, 69 en ung okse, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,+ 70 en ung geit til syndoffer,+ 71 og til fellesskapsoffer+ to okser, fem værer, fem geitebukker og fem årsgamle værlam. Dette var offergaven fra Akiẹser,+ Ammisjạddais sønn.

72 Den ellevte dagen kom høvdingen for Asjers sønner, Pạgiel,+ Okrans sønn, 73 med sin offergave. Det var et sølvfat som veide 130 sekel og en sølvskål som veide 70 sekel etter det hellige steds standardvekt,+ begge fylt med fint mel blandet med olje til kornoffer,+ 74 et gullbeger som veide 10 sekel, fylt med røkelse, 75 en ung okse, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,+ 76 en ung geit til syndoffer,+ 77 og til fellesskapsoffer+ to okser, fem værer, fem geitebukker og fem årsgamle værlam. Dette var offergaven fra Pạgiel,+ Okrans sønn.

78 Den tolvte dagen kom høvdingen for Nạftalis sønner, Akịra,+ Enans sønn, 79 med sin offergave. Det var et sølvfat som veide 130 sekel og en sølvskål som veide 70 sekel etter det hellige steds standardvekt,+ begge fylt med fint mel blandet med olje til kornoffer,+ 80 et gullbeger som veide 10 sekel, fylt med røkelse, 81 en ung okse, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,+ 82 en ung geit til syndoffer,+ 83 og til fellesskapsoffer+ to okser, fem værer, fem geitebukker og fem årsgamle værlam. Dette var offergaven fra Akịra,+ Enans sønn.

84 Dette var offergaven+ fra Israels høvdinger ved innvielsen av alteret, da det ble salvet: 12 sølvfat, 12 sølvskåler og 12 gullbegre.+ 85 Hvert sølvfat veide 130 sekel og hver skål 70 sekel. Alt sølvet i karene veide til sammen 2400 sekel etter det hellige steds standardvekt.+ 86 Hvert av de 12 gullbegrene fylt med røkelse veide 10 sekel etter det hellige steds standardvekt. Alt gullet i begrene veide til sammen 120 sekel. 87 Antall dyr til brennofferet var 12 okser, 12 værer og 12 årsgamle værlam med tilhørende kornofre, og det var 12 unge geiter til syndoffer. 88 Og antall dyr til fellesskapsofferet var 24 okser, 60 værer, 60 geitebukker og 60 årsgamle værlam. Dette var offergaven ved innvielsen av alteret,+ etter at det var blitt salvet.+

89 Hver gang Moses gikk inn i møteteltet for å snakke med Gud,*+ hørte han røsten som talte med ham fra stedet over lokket+ på Vitnesbyrdets ark, fra stedet mellom de to kjerubene.+ Og Gud talte til ham.

8 Jehova sa til Moses: 2 «Tal til Aron og si: ‘Når du tenner lampene, skal de sju lampene lyse opp området foran lampestaken.’»+ 3 Da gjorde Aron det. Han tente lampene, så de lyste opp området foran lampestaken,+ slik Jehova hadde befalt Moses. 4 Slik var lampestaken laget: Den var av hamret gull. Alt fra stammen til blomstene var av hamret gull.+ Lampestaken var laget i samsvar med det synet+ Jehova hadde gitt Moses.

5 Jehova talte igjen til Moses og sa: 6 «Ta levittene ut fra israelittene og rens dem.+ 7 Du skal rense dem på denne måten: Du skal stenke vann som renser for synd, på dem. Så skal de barbere hele kroppen, vaske klærne sine og rense seg.+ 8 De skal ta en ung okse+ og kornofferet+ som hører til, fint mel blandet med olje. Du skal ta en annen ung okse som et syndoffer.+ 9 Og du skal føre levittene fram foran møteteltet og samle hele menigheten av israelitter.+ 10 Når du fører levittene fram for Jehova, skal israelittene legge hendene på dem.+ 11 Og Aron skal stille* levittene framfor Jehova som et svingeoffer+ fra israelittene, og de skal utføre tjeneste for Jehova.+

12 Så skal levittene legge hendene på hodet til oksene.+ Deretter skal du ofre den ene som et syndoffer og den andre som et brennoffer til Jehova for at det skal gjøres soning+ for levittene. 13 Og du skal stille levittene foran Aron og sønnene hans og gi* dem som et svingeoffer til Jehova. 14 Du skal skille levittene ut fra de andre israelittene, og levittene skal tilhøre meg.+ 15 Deretter skal levittene gå inn og tjene ved møteteltet. Slik skal du rense dem og gi* dem som et svingeoffer. 16 For det er de blant israelittene som er gitt til meg som gaver. Jeg tar ut dem til meg selv i stedet for alle de førstefødte* av israelittene.+ 17 For alle førstefødte blant israelittene tilhører meg, både mennesker og dyr.+ Jeg helliget dem til meg selv den dagen jeg slo i hjel alle førstefødte i Egypt.+ 18 Jeg tar levittene i stedet for alle de førstefødte blant israelittene. 19 Jeg tar levittene ut fra israelittene og gir dem som gaver til Aron og sønnene hans for at de skal utføre tjeneste for israelittene ved møteteltet+ og gjøre soning for dem, så det ikke skal komme noen plage blant israelittene+ fordi de nærmer seg det hellige sted.»

20 Moses og Aron og hele menigheten av israelitter gjorde alt dette med levittene. Nøyaktig som Jehova hadde befalt Moses i forbindelse med levittene, slik gjorde israelittene med dem. 21 Altså renset levittene seg og vasket klærne sine,+ og deretter stilte* Aron dem som et svingeoffer framfor Jehova.+ Så gjorde Aron soning for dem for å rense dem.+ 22 Etter dette gikk levittene inn og utførte sin tjeneste ved møteteltet under tilsyn av Aron og sønnene hans. Som Jehova hadde befalt Moses når det gjaldt levittene, slik gjorde man med dem.

23 Jehova sa til Moses: 24 «Dette gjelder for levittene: Når en mann blir 25 år, skal han slutte seg til den gruppen som utfører tjeneste ved møteteltet. 25 Men når han blir 50 år, skal han trekke seg tilbake fra tjenestegruppen og ikke lenger tjene. 26 Han kan hjelpe sine brødre som tar hånd om pliktene ved møteteltet, men han skal ikke utføre tjeneste der. Slik skal du gjøre i forbindelse med levittene og pliktene deres.»+

9 Jehova talte til Moses i Sinai-ødemarken i den første måneden+ i det andre året etter at de hadde dratt ut av Egypt. Han sa: 2 «Israelittene skal gjøre i stand påskeofferet+ til fastsatt tid.+ 3 På den 14. dagen i denne måneden, i skumringen,* skal dere gjøre det i stand til fastsatt tid. Dere skal gjøre det i stand etter alle de forskriftene og framgangsmåtene som gjelder.»+

4 Moses sa da til israelittene at de skulle gjøre i stand påskeofferet. 5 I skumringen* på den 14. dagen i den første måneden gjorde de så i stand påskeofferet i Sinai-ødemarken. Israelittene gjorde alt det som Jehova hadde befalt Moses.

6 Men det var noen menn som var blitt urene fordi de hadde rørt ved et lik,*+ slik at de ikke kunne gjøre i stand påskeofferet den dagen. Disse mennene gikk derfor til Moses og Aron samme dag+ 7 og sa til Moses: «Vi er urene fordi vi har rørt ved et lik. Men hvorfor skal vi hindres i å bære fram offergaven til Jehova til fastsatt tid sammen med de andre israelittene?»+ 8 Da sa Moses til dem: «Vent her, så skal jeg høre hva Jehova befaler angående dere.»+

9 Jehova sa til Moses: 10 «Si til israelittene: ‘Selv om noen av dere eller av etterkommerne deres er uren fordi han har rørt ved et lik,+ eller er langt borte på en reise, skal han likevel gjøre i stand påskeofferet til Jehova. 11 De skal gjøre det i stand på den 14. dagen i den andre måneden,+ i skumringen.* De skal spise det sammen med usyret brød og bitre urter.+ 12 De må ikke la noe av det bli igjen til neste morgen,+ og de må ikke brekke noe ben på det.+ De skal gjøre det i stand etter alle forskriftene som gjelder for påsken. 13 Men hvis en mann er ren eller ikke er ute på reise og likevel lar være å feire påsken, da skal han utryddes fra sitt folk+ fordi han ikke bar fram offergaven til Jehova til fastsatt tid. Han må ta konsekvensene av sin synd.

14 Og når en utlending bor hos dere, skal også han gjøre i stand påskeofferet til Jehova.+ Han skal følge de forskriftene og framgangsmåtene som gjelder for påsken.+ En og samme forskrift skal gjelde for dere, både for den fastboende utlendingen og for den som er født i landet.’»+

15 Den dagen tabernaklet ble satt opp,+ dekket skyen tabernaklet, Vitnesbyrdets telt, men fra kvelden til morgenen var det noe som så ut som ild, som lå over tabernaklet.+ 16 Slik var det hele tiden: Skyen dekket det om dagen, og noe som så ut som ild, dekket det om natten.+ 17 Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene straks opp,+ og på det stedet der skyen stanset, slo israelittene leir.+ 18 På Jehovas befaling brøt israelittene opp, og på Jehovas befaling slo de leir.+ Så lenge skyen hvilte over tabernaklet, lå de i leir. 19 Når skyen lå over tabernaklet i mange dager, var israelittene lydige mot Jehova og lot være å bryte opp.+ 20 Noen ganger lå skyen over tabernaklet noen få dager. På Jehovas befaling ble de liggende i leir, og på Jehovas befaling brøt de opp. 21 Noen ganger lå skyen der bare fra kvelden til morgenen, og når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Uansett om det var dag eller natt når skyen løftet seg, brøt de opp.+ 22 Uansett om det var to dager, en måned eller enda lenger, lå israelittene i leir og lot være å bryte opp så lenge skyen lå over tabernaklet. Men når den løftet seg, brøt de opp. 23 På Jehovas befaling slo de leir, og på Jehovas befaling brøt de opp. De oppfylte sin forpliktelse overfor Jehova og gjorde som Jehova hadde befalt gjennom Moses.

10 Jehova sa så til Moses: 2 «Lag deg to trompeter.+ Du skal lage dem av hamret sølv og bruke dem til å kalle sammen menigheten og til å få leirene til å bryte opp. 3 Når det blåses i begge to, skal hele menigheten samle seg foran deg ved inngangen til møteteltet.+ 4 Hvis det blåses bare i den ene, skal høvdingene, overhodene for Israels tusener, samle seg foran deg.+

5 Når dere blåser et vekslende trompetsignal, skal leirene på østsiden+ bryte opp. 6 Når dere blåser et vekslende trompetsignal for andre gang, skal leirene på sørsiden+ bryte opp. Hver gang en av leiravdelingene skal bryte opp, skal det blåses et slikt trompetsignal.

7 Når dere kaller sammen menigheten, skal dere blåse i trompetene,+ men ikke et vekslende signal. 8 Arons sønner, prestene, skal blåse i trompetene,+ og bruken av dem skal være en varig ordning for dere i generasjon etter generasjon.

9 Hvis dere drar i krig i deres eget land mot en undertrykker som plager dere, skal dere blåse et krigssignal med trompetene.+ Da skal Jehova deres Gud huske dere og redde dere fra fienden.

10 Også i forbindelse med glederike anledninger+ – ved høytidene deres+ og ved begynnelsen av hver måned – skal dere blåse i trompetene over brennofrene+ og fellesskapsofrene deres.+ Da vil deres Gud få en påminnelse om dere. Jeg er Jehova deres Gud.»+

11 I det andre året, på den 20. dagen i den andre måneden,+ løftet skyen seg fra Vitnesbyrdets tabernakel.+ 12 Israelittene brøt da opp fra Sinai-ødemarken i den rekkefølgen som var bestemt for hvordan de skulle dra av sted,+ og skyen stanset i Paran-ødemarken.+ 13 Dette var første gangen de brøt opp på den måten Jehova hadde befalt gjennom Moses.+

14 Juda-sønnenes leiravdeling på tre stammer brøt opp først, gruppe for gruppe,* og Nahsjon,+ Amminạdabs sønn, var leder for gruppen. 15 Lederen for Jịssakar-sønnenes gruppe var Nẹtanel,+ Suars sønn. 16 Lederen for Sẹbulon-sønnenes gruppe var Ẹliab,+ Helons sønn.

17 Da tabernaklet ble tatt ned,+ brøt Gersjons sønner+ og Merạris sønner+ opp, de som bar tabernaklet.

18 Rubens leiravdeling på tre stammer brøt så opp, gruppe for gruppe,* og Ẹlisur,+ Sjẹde’urs sønn, var leder for gruppen. 19 Lederen for Sịmeon-sønnenes gruppe var Sjelụmiel,+ Surisjạddais sønn. 20 Lederen for Gad-sønnenes gruppe var Ẹljasaf,+ Dẹ’uels sønn.

21 Deretter brøt kehatittene opp, de som bar de tingene som hørte til helligdommen.+ Tabernaklet skulle være satt opp før de kom fram.

22 Ẹfraim-sønnenes leiravdeling på tre stammer brøt så opp, gruppe for gruppe,* og Elisjạma,+ Ạmmihuds sønn, var leder for gruppen. 23 Lederen for Manạsse-sønnenes gruppe var Gamạliel,+ Pẹdasurs sønn. 24 Lederen for Benjamin-sønnenes gruppe var Ạbidan,+ Gideọnis sønn.

25 Dan-sønnenes leiravdeling på tre stammer brøt så opp, gruppe for gruppe,* som baktropp for alle stammene, og Akiẹser,+ Ammisjạddais sønn, var leder for gruppen. 26 Lederen for Asjer-sønnenes gruppe var Pạgiel,+ Okrans sønn. 27 Lederen for Nạftali-sønnenes gruppe var Akịra,+ Enans sønn. 28 Det var i denne rekkefølgen israelittene brøt opp, gruppe for gruppe,* hver gang de dro videre.+

29 Så sa Moses til Hobab, sønn av midjanitten Rẹ’uel,*+ Moses’ svigerfar: «Vi drar nå til det stedet Jehova har lovt å gi oss.+ Bli med oss,+ og vi skal behandle deg godt, for Jehova har lovt Israel gode ting.»+ 30 Men han sa til ham: «Jeg blir ikke med. Jeg drar tilbake til mitt eget land og til slektningene mine.» 31 Da sa han: «Vær så snill, ikke dra fra oss. Du vet jo hvor vi bør slå leir i ødemarken, og du kan være veiviser* for oss. 32 Og hvis du blir med oss,+ skal vi gjøre alt det gode mot deg som Jehova kommer til å gjøre mot oss.»

33 Så dro de av sted fra Jehovas fjell+ på en tre dager lang reise, og Jehovas paktsark+ dro foran dem på den tre dager lange reisen for å finne et hvilested for dem.+ 34 Og Jehovas sky+ var over dem om dagen når de brøt opp fra leirplassen.

35 Hver gang Arken ble flyttet, sa Moses: «Reis deg, Jehova,+ og la dine fiender bli spredt, og la dem som hater deg, flykte for deg.» 36 Og når den ble satt ned, sa han: «Vend tilbake, Jehova, til Israels utallige tusener.»*+

11 Nå begynte folket å klage bittert framfor Jehova. Da Jehova hørte det, flammet hans vrede opp, og ild fra Jehova brøt ut blant dem og slukte noen i utkanten av leiren. 2 Da folket ropte til Moses, ba han inderlig til Jehova,+ og ilden sloknet. 3 Stedet fikk derfor navnet Tabẹra,* fordi ild fra Jehova hadde brutt ut blant dem.+

4 Den blandede folkemengden*+ blant dem ga uttrykk for grådig lengsel+ etter mat. Og israelittene begynte igjen å gråte og sa: «Hvem skal gi oss kjøtt å spise?+ 5 Å, som vi husker fisken vi spiste i Egypt uten å måtte betale, og agurkene, vannmelonene, purren, løken og hvitløken!+ 6 Men nå visner vi bort. Vi ser ikke noe annet enn denne mannaen.»+

7 Mannaen+ lignet på korianderfrø+ og så ut som bdelliumharpiks. 8 Folket spredte seg utover og samlet den inn og malte den på håndkverner eller knuste den i mortere. Så kokte de den i gryter eller bakte runde brød+ av den, og den smakte som søte kaker bakt med olje. 9 Når duggen falt over leiren om natten, falt også mannaen ned over den.+

10 Moses hørte at folket gråt, den ene familien etter den andre, hver og en ved inngangen til teltet sitt. Og Jehova ble svært vred,+ og Moses mislikte det også sterkt. 11 Da sa Moses til Jehova: «Hvorfor har du gjort din tjener så vondt? Hvorfor er du misfornøyd med meg? Du har jo lagt byrden av hele dette folket på meg.+ 12 Er det jeg som har unnfanget hele dette folket? Er det jeg som har født dem, siden du sier til meg: ‘Bær dem ved brystet, slik en tjener* bærer et spedbarn’, slik at jeg må føre dem til det landet som du sverget at du skulle gi forfedrene deres?+ 13 Hvor skal jeg få tak i kjøtt til hele dette folket? De gråter jo hele tiden foran meg og sier: ‘Gi oss kjøtt å spise!’ 14 Jeg klarer ikke å bære hele dette folket alene. Det er for mye for meg.+ 15 Hvis det er slik du skal behandle meg, så drep meg heller her og nå.+ Hvis jeg har din velvilje, så la meg slippe å se mer ulykke.»

16 Jehova svarte Moses: «Kall sammen 70 menn for meg av Israels eldste, menn som du anerkjenner som* eldste og oppsynsmenn blant folket.+ Ta dem med til møteteltet, og la dem stille seg der sammen med deg. 17 Jeg skal komme ned+ og snakke med deg der,+ og jeg skal ta noe av den ånden+ som er over deg, og legge over på dem. De skal hjelpe deg med å bære byrden av folket, så du slipper å bære den alene.+ 18 Du skal si til folket: ‘Hellige dere til i morgen.+ Da skal dere få spise kjøtt, for Jehova har hørt+ at dere gråter og sier: «Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det bedre i Egypt.»+ Jehova skal gi dere kjøtt, og dere skal få spise.+ 19 Dere skal spise, ikke én dag eller to dager eller fem dager eller ti dager eller tjue dager, 20 men en hel måned, til det tyter ut av nesen på dere og det byr dere imot.+ For dere har forkastet Jehova, som er midt iblant dere. Dere gråt framfor ham og sa: «Hvorfor dro vi egentlig ut av Egypt?»’»+

21 Da sa Moses: «Blant folket finnes det 600 000 menn,*+ og likevel har du sagt: ‘Kjøtt skal jeg gi dem, og det skal være nok til at de kan spise en hel måned!’ 22 Hvis hele flokker av storfe og småfe ble slaktet, ville det da bli nok til dem? Eller ville det bli nok til dem hvis all fisken i havet ble fanget?»

23 Da sa Jehova til Moses: «Er Jehovas arm for kort?+ Nå skal du få se om det jeg sier, vil skje eller ikke.»

24 Så gikk Moses ut og fortalte folket hva Jehova hadde sagt. Og han samlet 70 menn av folkets eldste og fikk dem til å stille seg rundt teltet.+ 25 Da kom Jehova ned i en sky+ og talte til ham.+ Han tok noe av den ånden+ som var over Moses, og la over på hver av de 70 eldste. Så snart ånden kom ned over dem, begynte de å oppføre seg som profeter.*+ Men dette gjorde de ikke flere ganger.

26 To av mennene var blitt igjen i leiren. De het Eldad og Medad. Og ånden kom også ned over dem, for de var blant dem som hadde fått navnet sitt skrevet opp, men de hadde ikke gått ut til teltet. De begynte da å oppføre seg som profeter i leiren. 27 En ung mann løp til Moses og fortalte: «Eldad og Medad oppfører seg som profeter i leiren!» 28 Da sa Josva,+ Nuns sønn, som hadde vært Moses’ tjener fra han var ung: «Min herre Moses, stans dem!»+ 29 Men Moses sa til ham: «Er du sjalu på mine vegne? Jeg skulle ønske at alle i Jehovas folk var profeter, og at Jehova ville legge sin ånd på dem!» 30 Senere gikk Moses tilbake til leiren sammen med Israels eldste.

31 Så kom det en vind fra Jehova som førte vaktler inn fra havet og fikk dem til å falle ned rundt leiren,+ omkring en dagsreise til den ene siden og en dagsreise til den andre siden, og de lå i et lag på omkring to alen* på bakken. 32 Hele den dagen og hele natten og hele neste dag var folket oppe og samlet vaktler. Ingen samlet mindre enn ti homer,* og de la dem utover rundt hele leiren.* 33 Men mens kjøttet fortsatt var mellom tennene på dem, før det var tygd ferdig, flammet Jehovas vrede opp mot folket, og Jehova slo folket og påførte dem svært store tap.+

34 De ga derfor stedet navnet Kibrot-Hattaạva,*+ for der gravla de dem som hadde vært så grådige.*+ 35 Fra Kibrot-Hattaạva dro folket mot Hạserot, og de ble værende i Hạserot.+

12 Mirjam og Aron begynte å kritisere Moses på grunn av den kusjittiske kvinnen han hadde giftet seg med, for han hadde tatt seg en kusjittisk kone.+ 2 De sa: «Er det bare gjennom Moses Jehova har talt? Har han ikke talt gjennom oss også?»+ Og Jehova lyttet.+ 3 Moses var en svært ydmyk* mann, den mest ydmyke av alle mennesker på jorden.+

4 Plutselig sa Jehova til Moses og Aron og Mirjam: «Gå ut til møteteltet, alle tre.» Da gikk alle tre ut. 5 Og Jehova kom ned i skysøylen+ og stilte seg ved inngangen til teltet. Han kalte på Aron og Mirjam, og begge gikk fram. 6 Så sa han: «Hør nå mine ord. Hvis det var en profet for Jehova blant dere, ville jeg gjøre meg kjent for ham i et syn+ og tale til ham i en drøm.+ 7 Men slik er det ikke med min tjener Moses! Han er betrodd hele mitt hus.*+ 8 Ansikt til ansikt* snakker jeg med ham,+ åpent, ikke i gåter. Og han ser Jehovas skikkelse. Så hvorfor var dere ikke redde for å kritisere min tjener Moses?»

9 Jehovas vrede flammet opp mot dem, og han forlot dem. 10 Da skyen flyttet seg bort fra teltet, oppdaget Mirjam at hun var angrepet av spedalskhet og var hvit som snø!+ Aron snudde seg mot Mirjam og så at hun var angrepet av spedalskhet.+ 11 Straks sa Aron til Moses: «Vær så snill, min herre! Ikke la oss bli straffet for denne synden! Det var uklokt av oss å gjøre det vi gjorde. 12 Vær så snill, ikke la henne fortsette å være som et dødt foster som er halvveis tært bort når det blir født!» 13 Og Moses ropte til Jehova: «Gud, jeg ber deg, gjør henne frisk! Vær så snill!»+

14 Jehova svarte Moses: «Hvis hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, ville hun ikke da være ydmyket i sju dager? La henne sitte i karantene i sju dager utenfor leiren,+ og deretter kan hun bli tatt inn igjen.» 15 Mirjam satt da i karantene i sju dager utenfor leiren,+ og folket brøt ikke opp før hun ble tatt inn igjen. 16 Så dro folket videre fra Hạserot+ og slo leir i Paran-ødemarken.+

13 Jehova talte til Moses og sa: 2 «Send ut noen menn for å spionere i* Kạnaan, det landet som jeg skal gi til israelittene. Dere skal sende ut én mann fra hver av fedrenes stammer, og de skal være høvdinger.»+

3 Moses sendte dem da ut fra Paran-ødemarken+ på Jehovas befaling. Alle mennene var overhoder for israelittene. 4 Dette er navnene deres: fra Rubens stamme: Sjammụa, Sakkurs sønn, 5 fra Sịmeons stamme: Sjafat, Horis sønn, 6 fra Judas stamme: Kaleb,+ Jefụnnes sønn, 7 fra Jịssakars stamme: Jigal, Josefs sønn, 8 fra Ẹfraims stamme: Hosjẹa,+ Nuns sønn, 9 fra Benjamins stamme: Palti, Rafus sønn, 10 fra Sẹbulons stamme: Gạddiel, Sodis sønn, 11 fra Josefs stamme,+ for Manạsses stamme:+ Gaddi, Susis sønn, 12 fra Dans stamme: Ạmmiel, Gemạllis sønn, 13 fra Asjers stamme: Setur, Mikaels sønn, 14 fra Nạftalis stamme: Nahbi, Vofsis sønn, 15 og fra Gads stamme: Gẹuel, Makis sønn. 16 Dette er navnene på de mennene som Moses sendte for å spionere i landet. Og Moses ga Hosjẹa, Nuns sønn, navnet Josva.*+

17 Da Moses sendte dem for å spionere i Kạnaan, sa han til dem: «Dra opp til Negev og deretter opp i fjellområdet.+ 18 Dere skal se hvordan landet er,+ og om folket som bor i det, er sterkt eller svakt, om de er få eller mange, 19 om landet er godt eller dårlig, og om byene de bor i, er teltleirer eller befestede byer. 20 Og finn ut om landet er rikt* eller fattig,*+ og om det er trær der eller ikke. Dere må være modige+ og ta med noe av frukten i landet.» Dette var på den tiden da de første druene blir modne.+

21 Så dro de opp og spionerte i landet, fra Zin-ødemarken+ til Rehob+ nær Lebo-Hamat.*+ 22 Da de dro opp til Negev, kom de til Hebron,+ der Ạkiman, Sjesjai og Talmai,*+ anakittene,+ bodde. Hebron var blitt bygd sju år før Soan i Egypt. 23 Da de kom til Esjkol-dalen,*+ skar de av en gren med en drueklase på. Det krevdes to menn for å bære den, og de bar den mellom seg på en stang. De tok også med seg noen granatepler og fikener.+ 24 De kalte stedet Esjkol-dalen,*+ på grunn av den drueklasen som israelittene skar av der.

25 Da det hadde gått 40 dager,+ vendte de tilbake etter å ha spionert i landet. 26 Så kom de tilbake til Moses og Aron og alle israelittene i Paran-ødemarken, ved Kadesj.+ De kom tilbake og avla rapport for hele folket og viste dem frukten fra landet. 27 Dette er det de fortalte Moses: «Vi gikk inn i det landet du sendte oss til, og det flyter virkelig med melk og honning,+ og dette er noe av frukten derfra.+ 28 Men folket som bor i landet, er sterkt, og byene er befestet og veldig store. Dessuten så vi anakitter der.+ 29 Amalekittene+ bor i Negev-landet,+ og hetittene, jebusittene+ og amorittene+ bor i fjellområdet, og kanaaneerne+ bor ved havet+ og langs Jordan.»

30 Da prøvde Kaleb å roe ned folket foran Moses ved å si: «La oss dra opp med en gang og innta landet, for vi vil helt sikkert klare å erobre det.»+ 31 Men de mennene som hadde dratt opp sammen med ham, sa: «Vi kan ikke dra opp mot dette folket, for de er sterkere enn oss.»+ 32 Og de fortsatte å gi israelittene en negativ rapport+ om det landet de hadde spionert i. De sa: «Det landet som vi dro gjennom og spionerte i, er et land som gjør ende på innbyggerne sine. Og alle vi så der, var uvanlig store menn.+ 33 Der så vi også kjemper,* Anaks sønner,+ som stammer fra kjempene.* Sammenlignet med dem var vi som gresshopper, både i våre egne og i deres øyne.»

14 Da kom det et høyt klagerop fra hele folket, og de ropte og gråt hele den natten.+ 2 Alle israelittene begynte å klage på* Moses og Aron,+ og hele folket kritiserte dem. De sa: «Om vi bare hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd her i ødemarken! 3 Hvorfor fører Jehova oss til dette landet?+ Vi kommer til å falle for sverdet, og konene og barna våre kommer til å bli tatt som krigsbytte.+ Er det ikke bedre for oss å dra tilbake til Egypt?»+ 4 De sa til og med til hverandre: «La oss utnevne en leder og dra tilbake til Egypt!»+

5 Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet som var samlet. 6 Josva,+ Nuns sønn, og Kaleb,+ Jefụnnes sønn, som var blant dem som hadde spionert i landet, flerret klærne sine 7 og sa til hele forsamlingen av israelitter: «Det landet som vi dro gjennom og spionerte i, er et svært, svært godt land.+ 8 Hvis Jehova er fornøyd med oss, kommer han til å føre oss inn i dette landet og gi oss det, et land som flyter med melk og honning.+ 9 Men dere må ikke gjøre opprør mot Jehova, og dere må ikke være redde for folket i landet,+ for det blir lett for oss å beseire dem.* Deres beskyttelse er blitt tatt bort fra dem, og Jehova er med oss.+ Ikke vær redde for dem.»

10 Men hele folket snakket om å steine dem.+ Da viste Jehovas herlighet seg over møteteltet for alle israelittene.+

11 Og Jehova sa til Moses: «Hvor mye lenger skal dette folket behandle meg respektløst,+ og hvor mye lenger skal de la være å tro på meg til tross for alle de tegnene jeg har gjort blant dem?+ 12 La meg slå dem med pest og utrydde dem, og la meg gjøre deg til en nasjon som er større og mektigere enn dem.»+

13 Men Moses sa til Jehova: «Du førte dette folket ut av Egypt ved din makt. Hvis du gjør dette, kommer egypterne til å få høre om det,+ 14 og de kommer til å fortelle det til innbyggerne i dette landet. Disse har også hørt at du, Jehova, er midt iblant dette folket,+ og at du har vist deg for dem ansikt til ansikt.+ De har hørt at du er Jehova, og at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skysøyle om dagen og i en ildsøyle om natten.+ 15 Hvis du lar dette folket dø, alle på en gang,* vil de nasjonene som har hørt ryktet om deg, si: 16 ‘Fordi Jehova ikke klarte å føre dette folket inn i det landet som han sverget å gi dem, drepte han dem i ødemarken.’+ 17 Jeg ber deg, Jehova, vis nå din store makt, slik du lovte da du sa: 18 ‘Jehova er sen til vrede og rik på lojal kjærlighet.*+ Han tilgir synd og overtredelse, men han kommer ikke til å la den skyldige slippe straff. Han lar straff for fedres synd komme over deres barn, over tredje generasjon og over fjerde generasjon.’+ 19 Tilgi i din store lojale kjærlighet det gale dette folket har gjort, slik du har tilgitt dem fra de var i Egypt, og fram til nå.»+

20 Da sa Jehova: «Jeg tilgir dem, slik du har bedt om.+ 21 På den annen side, så sant jeg lever, skal hele jorden bli fylt av Jehovas herlighet.+ 22 Men ingen av de mennene som har sett min herlighet og de tegnene+ jeg gjorde i Egypt og i ødemarken, og likevel har satt meg på prøve+ disse ti gangene og ikke har hørt på meg,+ 23 skal noensinne få se det landet jeg sverget om overfor deres fedre. Nei, ikke en eneste av dem som behandlet meg respektløst, skal få se det.+ 24 Men fordi min tjener Kaleb+ hadde en annen innstilling* og fortsatte å følge meg helhjertet, skal jeg føre ham inn i det landet han har vært i, og etterkommerne hans skal få det som eiendom.+ 25 Siden amalekittene og kanaaneerne+ bor i dalen,* skal dere i morgen snu og dra ut i ødemarken langs veien til Rødehavet.»+

26 Jehova sa så til Moses og Aron: 27 «Hvor mye lenger skal denne onde forsamlingen fortsette å klage på meg?+ Jeg har hørt hvordan israelittene klager på meg.+ 28 Si til dem: ‘«Så sant jeg lever», sier Jehova, «jeg skal gjøre med dere akkurat det jeg har hørt dere snakke om!+ 29 I denne ødemarken skal likene deres falle,+ ja alle de av dere fra 20 år og oppover som ble registrert, alle dere som har klaget på meg.+ 30 Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg sverget* at dere skulle få bo i,+ bortsett fra Kaleb, Jefụnnes sønn, og Josva, Nuns sønn.+

31 Og barna deres, som dere sa ville bli tatt som krigsbytte,+ dem skal jeg føre inn, og de skal lære å kjenne det landet som dere har forkastet.+ 32 Men likene av dere skal ligge i denne ødemarken. 33 Barna deres skal være gjetere i ødemarken i 40 år,+ og de vil måtte ta konsekvensene av deres utroskap,* helt til den siste av dere ligger som lik i ødemarken.+ 34 Etter det antall dager dere spionerte i landet, 40 dager,+ må dere ta konsekvensene av deres synd i 40 år,+ et år for hver dag. For dere skal få lære hva det fører til å gå imot meg.*

35 Jeg, Jehova, har talt. Mot hele denne onde forsamlingen, de som har slått seg sammen mot meg, skal jeg gjøre dette: I denne ødemarken skal de få sin ende, og her skal de dø.+ 36 De mennene som Moses sendte for å spionere i landet, og som fikk hele folket til å klage på ham da de kom tilbake med en negativ rapport om landet,+ 37 ja, de mennene som avla den negative rapporten om landet, skal bli straffet og dø framfor Jehova.+ 38 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefụnnes sønn, som var blant de mennene som dro for å spionere i landet, skal få leve.»’»+

39 Da Moses sa dette til alle israelittene, ble det stor sorg blant dem. 40 Neste morgen sto de tidlig opp og ville dra opp til den øvre delen av fjellområdet. De sa: «Vi har syndet. Men nå er vi klare til å dra opp til det stedet Jehova talte om.»+ 41 Men Moses sa: «Hvorfor trosser dere Jehovas befaling? Det kommer ikke til å gå bra. 42 Dere må ikke dra opp, for Jehova er ikke med dere. Dere kommer til å bli slått av fiendene deres.+ 43 For amalekittene og kanaaneerne er der for å møte dere,+ og dere kommer til å falle for sverdet. Fordi dere har sluttet å følge Jehova, vil Jehova ikke være med dere.»+

44 Likevel var de overmodige* og dro opp mot den øvre delen av fjellområdet.+ Men Jehovas paktsark og Moses forlot ikke leiren.+ 45 Amalekittene og kanaaneerne som bodde i det fjellområdet, kom da ned og slo dem og spredte dem helt til Hormah.+

15 Jehova sa videre til Moses: 2 «Tal til israelittene og si til dem: ‘Når dere kommer inn i det landet som jeg gir dere, det som dere skal bo i,+ 3 og dere kommer med et ildoffer til Jehova av storfeet eller av småfeet for å frambringe en behagelig* duft for Jehova+ – enten det er et brennoffer+ eller et slaktoffer for å oppfylle et spesielt løfte, eller det er en frivillig offergave+ under en av høytidene deres+ – 4 da skal den som bærer fram offergaven, også bære fram et kornoffer til Jehova, en tiendedels efa* fint mel+ blandet med en fjerdedels hin* olje. 5 Sammen med brennofferet+ eller slaktofferet skal du også gi vin som et drikkoffer, en fjerdedels hin for hvert værlam. 6 Sammen med en vær skal du gi et kornoffer av to tiendedels efa fint mel blandet med en tredjedels hin olje. 7 Og du skal bære fram en tredjedels hin vin som et drikkoffer, som en behagelig duft for Jehova.

8 Men hvis du ofrer en ung okse som et brennoffer+ eller som et slaktoffer for å oppfylle et spesielt løfte+ eller som et fellesskapsoffer til Jehova,+ 9 skal du sammen med oksen bære fram et kornoffer+ av tre tiendedels efa fint mel blandet med en halv hin olje. 10 Du skal også bære fram en halv hin vin som et drikkoffer,+ som et ildoffer med en behagelig duft for Jehova. 11 Slik skal det gjøres for hver okse, vær og geit og hvert værlam. 12 Uansett hvor mange dyr dere ofrer, skal dere gjøre dette for hvert enkelt dyr. 13 Alle innfødte israelitter skal gå fram på denne måten når de bærer fram ildofre til en behagelig duft for Jehova.

14 Hvis en utlending som oppholder seg blant dere, eller som har bodd blant dere i flere generasjoner, også vil bære fram et ildoffer med en behagelig duft for Jehova, skal han gjøre det på samme måte som dere.+ 15 En og samme forskrift skal gjelde for dere som tilhører menigheten, og for utlendingene som bor blant dere. Det skal være en varig forskrift for dere i generasjon etter generasjon. De fastboende utlendingene skal være likestilt med dere framfor Jehova.+ 16 Samme lov og rett* skal gjelde for dere og for utlendingene som bor blant dere.’»

17 Jehova sa videre til Moses: 18 «Tal til israelittene og si til dem: ‘Når dere kommer inn i det landet jeg fører dere til, 19 og dere spiser av brødet* i landet,+ skal dere gi et bidrag til Jehova. 20 Av det første grovmalte melet skal dere gi ringformede brød som bidrag.+ Dere skal gi det på samme måte som dere gir bidraget fra treskeplassen. 21 Dere skal gi noe av det første grovmalte melet som bidrag til Jehova i generasjon etter generasjon.

22 Hvis dere begår en feil og ikke holder alle disse budene som Jehova har talt om til Moses 23 – alt det Jehova har befalt dere gjennom Moses, det som har vært gyldig fra den dagen Jehova ga befalingen, og som gjelder framover for dere i generasjon etter generasjon – 24 og det ble gjort uten at det var med vilje, og uten at menigheten visste om det, da skal hele menigheten ofre en ung okse som et brennoffer med en behagelig duft for Jehova. Sammen med det skal de ofre det tilhørende kornofferet og drikkofferet på vanlig måte,+ og også en ung geit som et syndoffer.+ 25 Presten skal gjøre soning for hele menigheten av israelitter, og det skal bli tilgitt dem.+ For det ble gjort uten at det var med vilje, og som offergave har de ført fram et ildoffer til Jehova og et syndoffer framfor Jehova for sin feil. 26 Det skal bli tilgitt hele menigheten av israelitter og utlendingene som bor blant dem, for det var en feil fra hele folkets side.

27 Hvis en person synder uten at det er med vilje, skal han føre fram en årsgammel hunngeit som et syndoffer.+ 28 Og presten skal gjøre soning for den som begikk en feil og syndet uten å ville det framfor Jehova. Det skal bli gjort soning, og han skal bli tilgitt.+ 29 For de innfødte israelittene og utlendingene som bor blant dem, er det en og samme lov som gjelder når noen synder uten å ville det.+

30 Men den som synder med overlegg,+ håner Jehova og skal utryddes fra sitt folk, enten han er født i landet eller er en fastboende utlending. 31 Fordi han har foraktet Jehovas ord og brutt hans bud, skal han utryddes.+ Han må ta konsekvensene av sin synd.’»+

32 Mens israelittene var i ødemarken, kom de over en mann som samlet ved på sabbatsdagen.+ 33 De som hadde funnet ham mens han samlet ved, tok ham med til Moses og Aron og hele menigheten. 34 De satte ham i forvaring,+ for det var ikke blitt sagt nøyaktig hva som skulle gjøres med ham.

35 Jehova sa til Moses: «Mannen skal dø,+ og hele menigheten skal steine ham utenfor leiren.»+ 36 Hele menigheten førte ham da utenfor leiren og steinet ham så han døde, slik Jehova hadde befalt Moses.

37 Så sa Jehova til Moses: 38 «Tal til israelittene og si til dem at de i generasjon etter generasjon skal lage seg frynser på kanten av klærne sine og sette en blå snor over frynsekanten.+ 39 ‘Dere skal ha denne frynsekanten for at dere skal se den og huske alle Jehovas bud og holde dem.+ Dere må ikke følge deres egne hjerter og øyne, som får dere til å drive åndelig prostitusjon.+ 40 Dette skal hjelpe dere til å huske alle mine bud og holde dem og være hellige for deres Gud.+ 41 Jeg er Jehova deres Gud, som førte dere ut av Egypt for å vise at jeg er deres Gud.+ Jeg er Jehova deres Gud.’»+

16 Korah,+ sønn av Jishar,+ sønn av Kehat,+ Levis sønn,+ slo seg så sammen med Datan og Ạbiram, Ẹliabs sønner,+ og On, sønn av Peleth, av Rubens sønner.+ 2 De gjorde opprør mot Moses, de og 250 israelittiske menn, framstående menn som var høvdinger i folket og representanter for menigheten. 3 De samlet seg mot+ Moses og Aron og sa til dem: «Vi har fått nok av dere! Hele folket er hellig,+ alle sammen, og Jehova er midt iblant dem.+ Hvorfor skulle dere da opphøye dere over Jehovas menighet?»

4 Da Moses hørte dette, kastet han seg straks ned med ansiktet mot jorden. 5 Så sa han til Korah og alle som støttet ham: «I morgen tidlig skal Jehova gjøre kjent hvem som tilhører ham,+ hvem som er hellig, og hvem som får nærme seg ham.+ Den han velger ut,+ får nærme seg ham. 6 Dette skal du, Korah, og alle som støtter deg,+ gjøre: Ta dere fyrfat,+ 7 ha glødende kull i dem og legg røkelse på dem framfor Jehova i morgen. Den mannen som Jehova velger ut,+ han er den hellige. Dere Levis sønner+ har gått for langt!»

8 Moses sa så til Korah: «Hør, dere Levis sønner. 9 Synes dere det er en liten sak at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels folk+ og latt dere nærme dere ham? Dere får jo utføre tjeneste ved Jehovas tabernakel og stå framfor folket og gjøre tjeneste for dem,+ 10 og han har ført deg og alle dine brødre, Levis sønner, nær til seg. Og nå vil dere ha prestetjenesten også?+ 11 Dere har i virkeligheten satt dere opp mot Jehova, du og alle som har slått seg sammen med deg. Og Aron, hvem er han, siden dere klager på* ham?»+

12 Senere sendte Moses bud etter Datan og Ạbiram,+ Ẹliabs sønner, men de sa: «Vi kommer ikke! 13 Er det en liten sak at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å la oss dø i ødemarken?+ Skal du nå også gjøre deg selv til hersker over oss?* 14 Du har jo ikke ført oss inn i noe land som flyter med melk og honning,+ eller gitt oss åkre og vingårder som eiendom. Har du tenkt å stikke ut øynene på disse mennene?* Nei, vi kommer ikke!»

15 Da ble Moses rasende og sa til Jehova: «Vend blikket bort fra kornofrene deres. Jeg har ikke tatt et eneste esel fra dem og har heller ikke skadet noen av dem.»+

16 Så sa Moses til Korah: «I morgen skal du og alle de som støtter deg, tre fram for Jehova, og Aron skal tre fram sammen med dere. 17 Hver og en skal ta fyrfatet sitt, legge røkelse på det og bære det fram for Jehova, 250 fyrfat. Du og Aron skal også komme med hvert deres fyrfat.» 18 Hver av dem tok fyrfatet sitt og la glødende kull og røkelse på det. Så stilte de seg ved inngangen til møteteltet sammen med Moses og Aron. 19 Da Korah hadde samlet alle tilhengerne sine+ mot dem ved inngangen til møteteltet, viste Jehovas herlighet seg for hele folket.+

20 Jehova sa nå til Moses og Aron: 21 «Fjern dere fra denne gruppen, så jeg kan utrydde dem på et øyeblikk.»+ 22 Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Gud, du som er Gud over ånden+ i alle mennesker, blir du vred på hele folket fordi én mann synder?»+

23 Jehova sa da til Moses: 24 «Tal til folket og si: ‘Gå bort fra området rundt teltene til Korah, Datan og Ạbiram!’»+

25 Moses reiste seg og gikk bort til Datan og Ạbiram, og Israels eldste+ ble med ham. 26 Han sa til folket: «Gå bort fra teltene til disse onde mennene, og ikke rør ved noe som tilhører dem, så dere ikke blir revet bort på grunn av deres synd.» 27 Straks gikk de bort fra området rundt teltene til Korah, Datan og Ạbiram. Og Datan og Ạbiram kom ut og stilte seg ved inngangen til teltene sine, sammen med konene, sønnene og de små barna sine.

28 Da sa Moses: «Slik skal dere vite at det er Jehova som har sendt meg for å gjøre alt dette, at det ikke kommer fra mitt eget hjerte:* 29 Hvis disse menneskene dør en naturlig død som alle andre, og hvis de straffes på samme måte som alle andre mennesker, da er det ikke Jehova som har sendt meg.+ 30 Men hvis Jehova gjør noe usedvanlig med dem og jorden åpner seg* og sluker dem og alt som tilhører dem, og de farer levende ned i graven,* da vet dere at disse mennene har behandlet Jehova respektløst.»

31 Så snart han hadde sagt alt dette, revnet jorden under dem.+ 32 Og jorden åpnet seg* og slukte både dem og familiene deres og alle som tilhørte Korah,+ og alt de eide. 33 De og alle som tilhørte dem, fór levende ned i graven,* og jorden lukket seg over dem. Slik ble de utryddet fra menigheten.+ 34 Alle israelittene som var rundt dem, flyktet da de hørte skrikene deres. De sa: «Tenk om jorden sluker oss også!» 35 Da gikk det ild ut fra Jehova,+ og den fortærte de 250 mennene som ofret røkelse.+

36 Jehova sa nå til Moses: 37 «Si til Eleạsar, presten Arons sønn, at han skal ta fyrfatene+ ut av ilden, for de er hellige. Si også til ham at han skal spre glørne et stykke unna. 38 Fyrfatene til de mennene som mistet livet på grunn av sin synd,* skal hamres ut til tynne metallplater som alteret+ skal kles med. Fordi de ble båret fram for Jehova, ble de hellige. De skal være et advarende tegn for israelittene.»+ 39 Presten Eleạsar tok da de fyrfatene av kobber som var blitt båret fram av de mennene som var blitt brent opp, og hamret dem ut så alteret kunne kles med dem, 40 slik Jehova hadde sagt til ham gjennom Moses. Dette skulle minne israelittene om at ingen utenforstående,* ingen som ikke var en etterkommer av Aron, måtte nærme seg for å brenne røkelse framfor Jehova,+ og om at ingen måtte bli lik Korah og dem som støttet ham.+

41 Allerede neste dag begynte hele Israels folk å klage på Moses og Aron.+ De sa: «Dere to har drept Jehovas folk!» 42 Da folket hadde samlet seg mot Moses og Aron, snudde de seg mot møteteltet. Og se, skyen dekket det, og Jehovas herlighet viste seg.+

43 Moses og Aron gikk fram foran møteteltet,+ 44 og Jehova sa til Moses: 45 «Trekk dere bort fra denne forsamlingen, så jeg kan utrydde dem på et øyeblikk.»+ Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.+ 46 Så sa Moses til Aron: «Ta fyrfatet, ha glødende kull fra alteret+ i det og legg røkelse på det. Skynd deg å gå til forsamlingen og gjør soning for dem,+ for vrede har gått ut fra Jehova. Plagen har begynt!» 47 Aron gjorde straks som Moses hadde sagt. Han tok fyrfatet og løp midt inn i menigheten. Og se, plagen hadde brutt ut blant folket. Så la han røkelse på fyrfatet og gjorde soning for folket. 48 Han ble stående mellom de døde og de levende, og etter hvert stanset plagen. 49 Det var 14 700 som døde av plagen, i tillegg til dem som døde på grunn av Korah. 50 Da Aron til slutt kom tilbake til Moses ved inngangen til møteteltet, var plagen blitt stanset.

17 Jehova sa nå til Moses: 2 «Tal til israelittene og si at stammehøvdingene skal gi deg hver sin stav, én stav for hver stamme,*+ til sammen tolv staver. Skriv navnet til hver enkelt på staven hans. 3 Du skal skrive Arons navn på Levis stav, for det er én stav for hvert stammeoverhode. 4 Legg stavene i møteteltet, foran Vitnesbyrdets ark,+ der jeg pleier å vise meg for dere.+ 5 Og staven til den mannen som jeg velger ut,+ skal sette knopper, og jeg skal få slutt på israelittenes klaging,+ som er rettet mot både meg og dere.»+

6 Moses talte da til israelittene, og alle høvdingene ga ham hver sin stav – en stav for hver stammehøvding, tolv staver. Arons stav var blant deres staver. 7 Så la Moses stavene framfor Jehova i Vitnesbyrdets telt.

8 Da Moses gikk inn i Vitnesbyrdets telt dagen etter, så han at Arons stav for Levis hus hadde satt friske skudd. Den hadde fått knopper, blomster og modne mandler. 9 Moses tok alle stavene fra stedet framfor Jehova og bar dem ut til hele Israels folk. De så på dem, og hver mann tok sin egen stav.

10 Jehova sa da til Moses: «Legg Arons stav+ tilbake foran Vitnesbyrdets ark. Den skal oppbevares som et tegn+ for dem som er opprørske,+ så de slutter å klage på meg og ikke må dø.» 11 Moses gjorde med en gang det Jehova hadde befalt ham. Akkurat slik gjorde han.

12 Israelittene sa så til Moses: «Nå kommer vi til å dø! Vi går til grunne, ja, vi går til grunne alle sammen! 13 Hvis noen bare nærmer seg Jehovas tabernakel, kommer han til å dø!+ Må det ende med at vi dør på denne måten?»+

18 Jehova sa så til Aron: «Du og dine sønner og dine etterkommere skal stå til ansvar for synder mot helligdommen,+ og du og dine sønner skal stå til ansvar for synder mot prestetjenesten.+ 2 Før også fram dine brødre av Levis stamme, din fars stamme, så de kan slutte seg til deg og gjøre tjeneste for deg+ og dine sønner foran Vitnesbyrdets telt.+ 3 De skal oppfylle sine plikter overfor deg og utføre oppgavene knyttet til tjenesten ved teltet.+ Men de må ikke komme nær utstyret til det hellige sted eller alteret, for at verken de eller dere skal dø.+ 4 De skal slutte seg til dere og utføre sine plikter i forbindelse med møteteltet og alt arbeidet ved teltet, og ingen utenforstående* kan komme nær dere.+ 5 Dere skal utføre pliktene deres ved det hellige sted+ og ved alteret,+ så det ikke skal komme vrede+ over Israels folk igjen. 6 Det er jeg som har tatt ut deres brødre, levittene, fra israelittene som en gave til dere.+ De er gitt til Jehova for å ta hånd om tjenesten ved møteteltet.+ 7 Du og dine sønner har ansvaret for de prestelige pliktene som gjelder alteret og det som er innenfor forhenget,+ og dere skal utføre denne tjenesten.+ Jeg har gitt prestetjenesten som en gave til dere, og en utenforstående* som nærmer seg, skal dø.»+

8 Jehova sa videre til Aron: «Jeg gir deg ansvaret for de bidragene som blir gitt til meg.+ Til deg og dine sønner har jeg gitt en andel av alle de hellige gavene som israelittene gir som bidrag, og dette er en varig ordning.+ 9 Dette skal være ditt av de høyhellige ildofrene: hver offergave fra dem, både de kornofrene,+ syndofrene+ og skyldofrene+ som de kommer til meg med. Dette er høyhellig for deg og for sønnene dine. 10 Du skal spise det på et høyhellig sted.+ Alle menn kan spise det. Det skal være hellig for deg.+ 11 Dette tilhører også deg: de gavene de gir som bidrag,+ sammen med alle svingeofrene+ fra israelittene. Jeg har gitt dette til deg og dine sønner og døtre som en fast del.+ Alle i ditt hus som er rene, kan spise det.+

12 Alt det beste av oljen og alt det beste av den nye vinen og kornet, førstegrøden deres,+ som de gir til Jehova, det gir jeg til deg.+ 13 Det første som blir modent av alt som vokser i landet, det som de kommer til Jehova med, skal være ditt.+ Alle i ditt hus som er rene, kan spise det.

14 Alt i Israel som er viet til hellig bruk,* skal bli ditt.+

15 Hver førstefødt av alle levende skapninger,+ av både mennesker og dyr, som de fører fram for Jehova, skal tilhøre deg. Men du skal uten unntak løskjøpe den førstefødte av mennesker,+ og du skal løskjøpe den førstefødte av de urene dyrene.+ 16 Når de er en måned gamle eller mer, skal du løskjøpe dem for den prisen som er fastsatt for løskjøpelsen, fem sølvsekel*+ etter det hellige steds standardvekt.* En sekel er 20 gera.* 17 Men de førstefødte av oksene, værlammene og geitene skal du ikke løskjøpe.+ De er hellige. Du skal stenke blodet fra dem på alteret,+ og fettet fra dem skal du brenne som et ildoffer til en behagelig* duft for Jehova.+ 18 Men kjøttet av dem tilhører deg, akkurat som svingeofferbrystet og det høyre låret.+ 19 Alle de hellige bidragene som israelittene gir til Jehova,+ har jeg gitt til deg og dine sønner og døtre som en fast del.+ Det er en varig saltpakt* framfor Jehova for deg og dine etterkommere.»

20 Jehova sa videre til Aron: «Når de får landet sitt, får du ingen arv i det, og ingen del av landet skal tilhøre deg blant dem.+ Jeg er din andel og din arv midt iblant israelittene.+

21 Til Levis sønner har jeg gitt hver tiendedel+ i Israel som en arv til gjengjeld for den tjenesten de utfører, tjenesten ved møteteltet. 22 Israels folk må ikke lenger nærme seg møteteltet, for da vil de pådra seg synd og må dø. 23 Det er levittene som skal utføre tjenesten ved møteteltet og stå til ansvar for folkets synder.+ Det er en varig ordning for dere i generasjon etter generasjon at de ikke får et område i arv blant israelittene.+ 24 For det jeg har gitt levittene som en arv, er den tiendedelen Israels folk gir som bidrag, den de gir som bidrag til Jehova. Derfor har jeg sagt: ‘De skal ikke få noe område i arv blant israelittene.’»+

25 Så sa Jehova til Moses: 26 «Du skal si til levittene: ‘Når dere tar imot den tiendedelen fra israelittene som jeg har gitt dere fra dem som en arv,+ skal dere av den gi et bidrag til Jehova, en tiendedel av tiendedelen.+ 27 Og den skal regnes som deres bidrag, som om det var korn fra deres egen treskeplass+ eller noe av vinen eller oljen fra deres egen presse. 28 På denne måten vil også dere gi et bidrag til Jehova. Av alle de tiendedelene som dere tar imot fra israelittene, skal dere gi det bidraget som tilhører Jehova, til presten Aron. 29 Alle de bidragene dere gir til Jehova, skal være det aller beste av de gavene som blir gitt til dere+ som noe hellig.’

30 Og du skal si til dem: ‘Når dere gir det beste av det som blir gitt til dere, skal resten tilhøre dere, levittene, som om det var korn fra deres egen treskeplass og vin og olje fra deres egen presse. 31 Dere og familiene deres kan spise det hvor som helst, for det er den lønnen dere får for tjenesten ved møteteltet.+ 32 Dere vil ikke pådra dere synd for dette så lenge dere gir det beste av det dere får, og dere må ikke vanhellige israelittenes hellige gaver, for da kommer dere til å dø.’»+

19 Jehova talte igjen til Moses og Aron. Han sa: 2 «Dette er en forskrift i den loven som Jehova har gitt befaling om: ‘Si til israelittene at de skal skaffe deg en feilfri rød ku, en ku som det ikke er noe galt med,+ og som det ikke har vært noe åk på. 3 Dere skal gi den til presten Eleạsar, og han skal ta den med utenfor leiren, og den skal slaktes foran ham. 4 Så skal presten Eleạsar ta noe av blodet fra den på fingeren og stenke blodet sju ganger mot forsiden av møteteltet.+ 5 Kua skal deretter brennes for øynene på ham. Huden, kjøttet, blodet og tarminnholdet skal brennes.+ 6 Og presten skal ta sedertre, isop*+ og skarlagenrødt materiale og kaste det inn i ilden der kua brennes. 7 Presten skal så vaske klærne sine og bade kroppen i vann, og deretter kan han komme inn i leiren. Men han er uren helt til kvelden.

8 Den som brente kua, skal vaske klærne sine i vann og bade kroppen i vann. Han er uren helt til kvelden.

9 En mann som er ren, skal samle opp asken etter kua+ og legge den utenfor leiren på et rent sted. Den skal oppbevares av Israels menighet og brukes til å lage renselsesvann.+ Det er et syndoffer. 10 Den som samler opp asken etter kua, skal vaske klærne sine og være uren helt til kvelden.

Dette skal være en varig forskrift for israelittene og for utlendingene som bor blant dem.+ 11 Den som rører ved en død person,* skal være uren i sju dager.+ 12 Han skal rense seg med renselsesvannet* den tredje dagen, og den sjuende dagen er han ren. Men hvis han ikke renser seg den tredje dagen, er han ikke ren den sjuende dagen. 13 Den som rører ved liket av en død person* og ikke renser seg, har gjort Jehovas tabernakel urent,+ og den personen skal utryddes fra Israel.+ Fordi renselsesvannet+ ikke er blitt stenket på ham, forblir han uren. Hans urenhet fortsetter å henge ved ham.

14 Dette er den loven som gjelder når et menneske dør i et telt: Alle som kommer inn i teltet, og alle som allerede var i teltet, skal være urene i sju dager. 15 Hvert åpent kar som det ikke er bundet fast noe lokk på, er urent.+ 16 En som er ute på marken og rører ved en som er drept med sverd eller har dødd på en annen måte, eller ved en menneskeknokkel eller ved et gravsted, skal være uren i sju dager.+ 17 For å rense den urene skal de ta noe av asken etter det syndofferet som ble brent, og legge den i et kar og helle friskt vann over. 18 Så skal en mann som er ren,+ ta isop+ og dyppe i vannet. Han skal stenke det på teltet, på alle karene, på de personene som var der, og også på den som har rørt ved en knokkel, ved en drept person eller et annet lik eller ved et gravsted. 19 Den tredje og den sjuende dagen skal den som er ren, stenke vannet på den som er uren, og han skal rense ham for synd den sjuende dagen.+ Så skal han vaske klærne sine og bade i vann, og om kvelden er han ren.

20 Men den som er uren og ikke renser seg, den personen skal utryddes fra menigheten,+ for han har gjort Jehovas helligdom uren. Fordi renselsesvannet ikke er blitt stenket på ham, er han uren.

21 Dette skal være en varig forskrift for dem: Den som stenker renselsesvannet,+ skal vaske klærne sine, og den som rører ved renselsesvannet, skal være uren helt til kvelden. 22 Alt som den urene rører ved, blir urent, og den som rører ved det, skal være uren helt til kvelden.’»+

20 I den første måneden kom hele Israels folk inn i Zin-ødemarken, og de slo seg ned i Kadesj.+ Der døde Mirjam,+ og der ble hun gravlagt.

2 Men det fantes ikke vann til folket,+ og de samlet seg mot Moses og Aron. 3 Folket kranglet med Moses+ og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde framfor Jehova! 4 Hvorfor har dere ført Jehovas menighet inn i denne ødemarken? Vi og husdyrene våre kommer til å dø her!+ 5 Og hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å lede oss til dette elendige stedet?+ Her finnes det verken korn eller fikener eller vinranker eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke.»+ 6 Da gikk Moses og Aron bort fra menigheten, til inngangen til møteteltet. De kastet seg ned med ansiktet mot jorden, og Jehovas herlighet viste seg for dem.+

7 Så sa Jehova til Moses: 8 «Ta staven og kall folket sammen, du og din bror Aron. Dere skal tale til klippen for øynene på dem, så den kan gi fra seg vann. Du skal la det komme vann ut av klippen og gi folket og husdyrene noe å drikke.»+

9 Så tok Moses staven som lå framfor Jehova,+ slik Han hadde befalt ham. 10 Moses og Aron kalte menigheten sammen foran klippen, og Moses sa til dem: «Hør nå, dere opprørere! Forlanger dere at vi får ut vann til dere fra denne klippen?»+ 11 Så løftet Moses hånden og slo to ganger på klippen med staven, og det strømmet ut mye vann, og folket og husdyrene begynte å drikke.+

12 Jehova sa senere til Moses og Aron: «Fordi dere ikke viste tro på meg og helliget meg for øynene på Israels folk, skal dere ikke få føre denne menigheten inn i det landet som jeg skal gi dem.»+ 13 Dette er Merịba-kilden,*+ der israelittene kranglet med Jehova, og der han viste dem at han er hellig.

14 Senere sendte Moses budbringere fra Kadesj til kongen i Edom:+ «Dette er hva din bror Israel+ sier: ‘Du kjenner godt til alle de vanskelighetene som vi har gjennomgått. 15 Forfedrene våre dro til Egypt,+ og vi bodde i Egypt i mange år,*+ men egypterne behandlet oss og forfedrene våre dårlig.+ 16 Til slutt ropte vi til Jehova,+ og han hørte oss og sendte en engel+ og førte oss ut av Egypt. Og nå er vi i Kadesj, en by som ligger ved grensen til ditt område. 17 Vi ber deg, la oss få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke dra gjennom åkre eller vingårder eller drikke vann fra brønnene. Vi skal følge Kongeveien og ikke ta av til høyre eller til venstre før vi har dratt gjennom området ditt.’»+

18 Men Edom svarte ham: «Du får ikke lov til å dra gjennom området vårt. Hvis du gjør det, drar jeg ut og møter deg med sverd.» 19 Da sa israelittene til ham: «Vi skal dra opp langs hovedveien, og hvis vi eller husdyrene våre drikker av vannet ditt, skal vi betale for det.+ Vi ønsker bare å dra gjennom til fots.»+ 20 Likevel sa han: «Du får ikke dra gjennom.»+ Og Edom dro ut for å møte dem med en stor og sterk hær.* 21 Edom nektet altså å la Israel få dra gjennom hans område, så Israel trakk seg bort fra ham.+

22 Israels folk, hele menigheten, brøt opp fra Kadesj og kom til fjellet Hor.+ 23 Der, ved fjellet Hor ved grensen til landet Edom, sa Jehova til Moses og Aron: 24 «Aron skal samles til sitt folk.*+ Han skal ikke få komme inn i det landet som jeg skal gi israelittene, for dere to trosset min befaling i forbindelse med Merịba-kilden.+ 25 Ta Aron og hans sønn Eleạsar og før dem opp på fjellet Hor. 26 Ta presteklærne+ av Aron og kle hans sønn Eleạsar+ i dem, og Aron skal dø der.»*

27 Moses gjorde som Jehova hadde befalt, og de gikk opp på fjellet Hor for øynene på hele folket. 28 Så tok Moses presteklærne av Aron og kledde hans sønn Eleạsar i dem. Deretter døde Aron der på toppen av fjellet.+ Og Moses og Eleạsar gikk ned fra fjellet. 29 Da folket forsto at Aron var død, gråt hele Israels hus over Aron i 30 dager.+

21 Da kanaaneerkongen i Arad,+ som bodde i Negev, fikk høre at Israel kom langs Ạtarim-veien, angrep han Israel og førte noen av dem bort som fanger. 2 Israel ga da dette løftet til Jehova: «Hvis du gir dette folket i min hånd, skal jeg ødelegge byene deres fullstendig.»* 3 Jehova hørte Israels bønn og overga kanaaneerne til dem, og de utslettet* dem og byene deres. Derfor ga de stedet navnet Hormah.*+

4 Mens de fortsatte reisen fra fjellet Hor+ langs veien til Rødehavet for å dra utenom landet Edom,+ ble folket lei av reisen. 5 Og folket talte imot Gud og Moses+ og sa: «Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt for at vi skal dø i ødemarken? Her finnes det verken mat eller vann,+ og vi kan ikke lenger fordra dette elendige brødet.»+ 6 Jehova sendte da giftslanger* inn blant folket, og de bet folket, slik at mange israelitter døde.+

7 Folket kom til Moses og sa: «Vi har syndet ved å tale imot Jehova og imot deg.+ Be til Jehova for oss, så han tar bort slangene.» Og Moses ba for folket.+ 8 Da sa Jehova til Moses: «Lag en etterligning av en giftslange og sett den på en stang. Når noen er blitt bitt, må han se på den for å overleve.» 9 Moses laget straks en slange av kobber+ og satte den på en stang.+ De som ble bitt av en slange og så på kobberslangen, overlevde.+

10 Etter dette brøt israelittene opp og slo leir i Obot.+ 11 De brøt så opp fra Obot og slo leir i Ije-Ạbarim,+ i den ødemarken som ligger overfor Moab, mot øst. 12 Derfra brøt de opp og slo leir ved Zered-dalen.+ 13 Derfra brøt de opp og slo leir i Arnon-området,+ som ligger i den ødemarken som strekker seg fra amorittenes grense, for Arnon er Moabs grense, mellom Moab og amorittene. 14 Derfor står det i boken om Jehovas kriger: «Vaheb i Sufa og Arnon-dalene 15 og dalenes skråning,* som strekker seg mot byen Ar og møter Moabs grense.»

16 Derfra dro de videre til Beer. Det er den brønnen der Jehova sa til Moses: «Kall folket sammen, og la meg gi dem vann.»

17 Den gangen sang Israel denne sangen:

«Spring fram, du brønn! Svar den i sang!

De dro så videre fra ødemarken til Mattạna, 19 fra Mattạna til Nahạliel og fra Nahạliel til Bamot.+ 20 De dro fra Bamot til dalen i Moabs område,+ oppe på Pisga,+ der det er utsikt over Jẹsjimon.*+

21 Israel sendte nå budbringere til amorittkongen Sihon og sa:+ 22 «La oss få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke gå gjennom åkre eller vingårder eller drikke vann fra brønnene. Vi skal følge Kongeveien helt til vi har dratt gjennom området ditt.»+ 23 Men Sihon tillot ikke Israel å dra gjennom området hans. Sihon samlet i stedet alt folket sitt og dro ut mot Israel i ødemarken. Da han kom til Jahas, begynte han å kjempe mot Israel.+ 24 Men Israel slo ham med sverdet+ og inntok landet hans+ fra Arnon+ til Jabbok,+ nær ammonittene, for Jaser+ grenser til ammonittenes område.+

25 Israel tok så alle disse byene, og de bosatte seg i alle amorittenes byer,+ i Hesjbon og alle de tilhørende* småbyene. 26 For Hesjbon var byen til amorittkongen Sihon, som hadde kjempet mot kongen i Moab og tatt fra ham hele landet, helt til Arnon. 27 Dette var bakgrunnen for det spottende diktet:

«Kom til Hesjbon.

La Sihons by bli bygd og grunnfestet.

28 For ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons by.

Den slukte Ar i Moab, herrene over Arnons høyder.

29 Ve deg, Moab! Du skal bli ødelagt, Kemosjs folk!+

Han gjør sine sønner til flyktninger og sine døtre til fanger hos amorittkongen Sihon.

30 La oss skyte på dem.

Hesjbon skal bli ødelagt helt til Dibon.+

La oss herje helt til Nofah.

Ild skal spre seg helt til Medẹba.»+

31 Og Israel bosatte seg i amorittenes land. 32 Moses sendte så noen menn for å spionere i Jaser.+ Israelittene inntok småbyene som hørte til* byen, og drev ut de amorittene som bodde der. 33 Etter dette snudde de og dro opp langs Basjan-veien. Da rykket Og,+ Basjans konge, ut med hele sin hær for å møte dem i kamp ved Ẹdre’i.+ 34 Jehova sa til Moses: «Vær ikke redd for ham,+ for jeg skal gi ham og hele hæren hans og landet hans i din hånd,+ og du skal gjøre det samme med ham som du gjorde med amorittkongen Sihon, som bodde i Hesjbon.»+ 35 De slo så ham og sønnene hans og hele hæren hans til det ikke var noen overlevende igjen,+ og de inntok landet hans.+

22 Israelittene brøt så opp og slo leir på Moabs ørkensletter, på den andre siden av Jordan, rett overfor Jeriko.+ 2 Balak,+ Sippors sønn, fikk vite om alt det Israel hadde gjort mot amorittene. 3 Og moabittene ble svært redde for folket fordi de var så mange. Ja, moabittene ble fylt av sterk frykt på grunn av israelittene.+ 4 Moabittene sa derfor til de eldste i Midjan:+ «Nå kommer dette folket til å sluke alt som er rundt oss, akkurat som en okse beiter ned alt gresset på marken.»

Balak, Sippors sønn, var konge i Moab på den tiden. 5 Han sendte budbringere til Bịleam, Beors sønn, i Petor,+ som ligger ved Elven* i hjemlandet hans. Han ba ham komme og sa: «Se, et folk har kommet ut av Egypt. De dekker jordens* overflate,*+ og de har slått seg ned rett foran meg. 6 Så kom nå og forbann dette folket for meg,+ for de er mektigere enn jeg er. Kanskje jeg kan beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og at den du forbanner, er forbannet.»

7 De eldste i Moab og de eldste i Midjan dro så av sted og hadde med seg spådomslønn. De kom til Bịleam+ og overbrakte budskapet fra Balak til ham. 8 Han sa til dem: «Bli her i natt, så skal jeg komme tilbake og fortelle dere hva Jehova sier til meg.» Moabs fyrster ble da hos Bịleam.

9 Gud kom* så til Bịleam og sa:+ «Hvem er disse mennene som er hos deg?» 10 Bịleam svarte den sanne Gud: «Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt bud til meg og sagt: 11 ‘Se, det folket som kommer ut av Egypt, dekker jordens* overflate.* Kom nå og forbann dem for meg.+ Kanskje jeg vil klare å kjempe mot dem og drive dem ut.’» 12 Men Gud sa til Bịleam: «Du skal ikke bli med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»+

13 Bịleam sto opp neste morgen og sa til Balaks fyrster: «Dra tilbake til landet deres, for Jehova har nektet meg å bli med dere.» 14 Da brøt Moabs fyrster opp og dro tilbake til Balak og sa: «Bịleam nektet å bli med oss.»

15 Men Balak sendte igjen fyrster, flere og høyere ansett enn dem i den første gruppen. 16 De kom til Bịleam og sa til ham: «Dette er hva Balak, Sippors sønn, har sagt: ‘Jeg ber deg, la ikke noe hindre deg i å komme til meg. 17 For jeg skal vise deg stor ære og gjøre hva som helst du ber meg om. Så kom nå, forbann dette folket for meg.’» 18 Men Bịleam svarte Balaks tjenere: «Om så Balak gir meg sitt eget hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke gå imot Jehova min Guds befaling, verken i stort eller i smått.+ 19 Men bli her natten over, dere også, så jeg kan få vite hva mer Jehova har å si til meg.»+

20 Så kom Gud til Bịleam om natten og sa til ham: «Hvis disse mennene har kommet for å hente deg, så bli med dem. Men du skal bare si det jeg gir deg beskjed om å si.»+ 21 Neste morgen sto Bịleam opp, salte eselet sitt* og ble med Moabs fyrster.+

22 Men Guds vrede flammet opp fordi han dro, og Jehovas engel stilte seg på veien for å hindre ham. Bịleam red på eselet sitt og hadde med seg to av tjenerne sine. 23 Da eselet fikk se Jehovas engel stå på veien med løftet sverd i hånden, prøvde det å ta av fra veien og gå ut på marken. Men Bịleam begynte å slå eselet for å få det inn på veien igjen. 24 Jehovas engel stilte seg da på en smal sti mellom to vingårder, og det var steinmur på begge sider. 25 Da eselet så Jehovas engel, presset det seg mot muren og klemte foten til Bịleam mot muren, og Bịleam begynte igjen å slå eselet.

26 Jehovas engel gikk nå forbi igjen og stilte seg på et trangt sted der det ikke var plass til å gå utenom, verken til høyre eller til venstre. 27 Da eselet så Jehovas engel, la det seg ned under Bịleam. Og Bịleam ble rasende og slo løs på eselet med staven. 28 Til slutt fikk Jehova eselet til å snakke,*+ og det sa til Bịleam: «Hva har jeg gjort mot deg, siden du har slått meg disse tre gangene?»+ 29 Bịleam svarte eselet: «Det er fordi du har gjort meg til latter. Hadde jeg bare hatt et sverd i hånden, skulle jeg ha drept deg!» 30 Eselet sa da til Bịleam: «Er ikke jeg eselet ditt, som du har ridd på hele ditt liv, helt til i dag? Har jeg noen gang gjort noe slikt mot deg før?» Han svarte: «Nei!» 31 Da åpnet Jehova Bịleams øyne,+ og han så Jehovas engel stå på veien med løftet sverd i hånden. Straks falt han på kne og bøyde seg med ansiktet mot jorden.

32 Så sa Jehovas engel til ham: «Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Jeg har kommet for å hindre deg, for det du gjør, er stikk i strid med min vilje.+ 33 Eselet så meg og prøvde å vike unna meg disse tre gangene.+ Tenk om det ikke hadde gjort det! Da ville jeg ha drept deg, men latt eselet leve.» 34 Bịleam sa til Jehovas engel: «Jeg har syndet, for jeg visste ikke at det var du som sto på veien for å møte meg. Hvis dette er ondt i dine øyne, skal jeg dra tilbake.» 35 Men Jehovas engel sa til Bịleam: «Bli med mennene, men du skal bare si det jeg gir deg beskjed om å si.» Så dro Bịleam videre sammen med Balaks fyrster.

36 Da Balak fikk høre at Bịleam hadde kommet, gikk han straks ut for å møte ham ved Moabs by, som ligger ved bredden av Arnon i utkanten av området. 37 Balak sa til Bịleam: «Sendte jeg ikke bud etter deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Trodde du ikke at jeg kunne belønne deg?»+ 38 Bịleam svarte Balak: «Vel, nå er jeg her. Men vil jeg få lov til å si noe? Jeg kan bare si de ordene som Gud legger i munnen på meg.»+

39 Bịleam ble med Balak, og de kom til Kirjat-Husot. 40 Balak ofret kveg og sauer og sendte noe til Bịleam og de fyrstene som var med ham. 41 Neste morgen tok Balak med seg Bịleam og førte ham opp til Bamot-Baal. Derfra kunne han se hele folket.+

23 Så sa Bịleam til Balak: «Bygg sju altere her,+ og gjør i stand sju okser og sju værer til meg.» 2 Balak gjorde straks som Bịleam hadde sagt. Og Balak og Bịleam ofret en okse og en vær på hvert alter.+ 3 Bịleam sa så til Balak: «Bli her ved brennofferet ditt mens jeg går av sted. Kanskje Jehova henvender seg til meg. Alt han gjør kjent for meg, skal jeg fortelle deg.» Så gikk han opp på en bar høyde.

4 Da henvendte Gud seg til Bịleam,+ og Bịleam sa til ham: «Jeg har stilt de sju altrene opp i rader, og jeg har ofret en okse og en vær på hvert alter.» 5 Jehova la et ord i munnen på Bịleam+ og sa: «Gå tilbake til Balak, og dette er det du skal si.» 6 Han gikk så tilbake og så at Balak sto ved brennofferet sitt sammen med alle Moabs fyrster. 7 Da kom han med dette poetiske budskapet:+

‘Kom og forbann Jakob for meg.

Ja, kom og fordøm Israel!’+

 8 Hvordan kan jeg forbanne dem som Gud ikke har forbannet?

Og hvordan kan jeg fordømme dem som Jehova ikke har fordømt?+

Som et folk bor de der for seg selv.+

De regner seg ikke blant nasjonene.+

11 Balak sa da til Bịleam: «Hva har du gjort mot meg? Jeg hentet deg for at du skulle forbanne fiendene mine, men i stedet har du velsignet dem!»+ 12 Han svarte: «Kan jeg si noe annet enn det Jehova legger i munnen på meg?»+

13 Balak sa til ham: «Bli med meg til et annet sted der du også kan se folket. Du kommer bare til å se noen av dem, ikke alle. Forbann dem for meg derfra.»+ 14 Så tok han ham med seg til Sofim-marken, til toppen av Pisga,+ og han bygde sju altere og ofret en okse og en vær på hvert alter.+ 15 Så sa Bịleam til Balak: «Bli her ved brennofferet ditt mens jeg går bort dit for å henvende meg til Gud.» 16 Og Jehova henvendte seg til Bịleam og la et ord i munnen på ham+ og sa: «Gå tilbake til Balak, og dette er det du skal si.» 17 Så kom han til ham og så at han ventet ved brennofferet sitt, og Moabs fyrster var sammen med ham. Balak spurte ham: «Hva sa Jehova?» 18 Da kom han med dette poetiske budskapet:+

«Reis deg, Balak, og hør!

Lytt til meg, du Sippors sønn!

Når han sier noe, kommer han ikke da til å gjøre det?

Når han taler, kommer han ikke da til å utføre det?+

20 Jeg ble hentet for å velsigne.

Nå har Han velsignet,+ og jeg kan ikke gjøre om på det.+

22 Gud fører dem ut av Egypt.+

Han er som hornene på en villokse for dem.+

Nå kan det sies om Jakob og Israel:

‘Se hva Gud har gjort!’

25 Da sa Balak til Bịleam: «Hvis du ikke kan forbanne dem, må du i hvert fall ikke velsigne dem.» 26 Bịleam svarte Balak: «Sa jeg ikke til deg: ‘Jeg skal gjøre alt det Jehova sier’?»+

27 Balak sa til Bịleam: «Kom, la meg ta deg med til enda et sted. Kanskje det vil være rett i den sanne Guds øyne at du forbanner folket for meg derfra.»+ 28 Så tok Balak med seg Bịleam til toppen av Peor, der det er utsikt over Jẹsjimon.*+ 29 Bịleam sa til Balak: «Bygg sju altere her, og gjør i stand sju okser og sju værer til meg.»+ 30 Balak gjorde da som Bịleam hadde sagt, og han ofret en okse og en vær på hvert alter.

24 Bịleam innså at Jehova ønsket* å velsigne Israel. Derfor gikk han ikke bort flere ganger for å søke etter varsler om ulykke,+ men vendte ansiktet mot ødemarken. 2 Da Bịleam løftet blikket og så Israel ligge i leir, stamme for stamme,+ kom Guds ånd over ham.+ 3 Så kom han med dette poetiske budskapet:+

 8 Gud fører ham ut av Egypt.

Han er som hornene på en villokse for dem.

10 Da ble Balak rasende på Bịleam. Balak slo hendene sammen i forakt og sa til Bịleam: «Det var for å forbanne fiendene mine jeg ba deg komme,+ men du har ikke gjort annet enn å velsigne dem disse tre gangene. 11 Forsvinn herfra og kom deg hjem! Jeg hadde tenkt å vise deg ære,+ men Jehova har nektet deg ære.»

12 Bịleam svarte Balak: «Sa jeg ikke til de budbringerne du sendte: 13 ‘Om så Balak gir meg sitt eget hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke selv velge å* gjøre noe imot Jehovas befaling, verken godt eller ondt. Jeg kan bare si det Jehova sier til meg.’+ 14 Og nå drar jeg tilbake til mitt folk. Men først vil jeg fortelle deg hva dette folket kommer til å gjøre mot ditt folk i framtiden.»* 15 Så kom han med dette poetiske budskapet:+

17 Jeg skal se ham, men ikke nå.

Jeg skal betrakte ham, men ikke med en gang.

20 Da han så Ạmalek, fortsatte han sitt poetiske budskap:

21 Da han så kenittene,+ fortsatte han sitt poetiske budskap:

«Trygg er din bolig, og som et rede er den bygd på klippen.

22 Men noen skal brenne ned Kajin.

Hvor lenge er det til Assyria fører deg i fangenskap?»

23 Og han fortsatte sitt poetiske budskap:

«Ve! Hvem kommer til å overleve når Gud gjør dette?

Men også han skal gå fullstendig til grunne.»

25 Så brøt Bịleam+ opp og vendte tilbake til sitt sted. Balak dro også sin vei.

25 Mens Israel bodde i Sjittim,+ begynte folket å begå seksuell umoral med kvinner fra Moab.+ 2 Kvinnene inviterte folket til ofringene for sine guder,+ og folket spiste av slaktofrene og bøyde seg for gudene deres.+ 3 Slik ble Israel med på tilbedelsen av* Baal-Peor,+ og Jehovas vrede flammet opp mot folket. 4 Jehova sa til Moses: «Ta alle lederne* for disse mennene, henrett dem og heng dem opp framfor Jehova midt på lyse dagen,* så Jehovas brennende vrede kan vende seg fra Israel.» 5 Moses sa da til dommerne i Israel:+ «Hver og en av dere skal drepe dem av mennene deres som deltok i tilbedelsen av* Baal-Peor.»+

6 Men akkurat da var det en av israelittene som kom med en midjanittisk kvinne.+ Han førte henne inn blant sine brødre rett foran øynene på Moses og hele Israels menighet, som satt og gråt ved inngangen til møteteltet. 7 Da Pịnehas,+ sønn av Eleạsar, presten Arons sønn, så det, reiste han seg straks midt i menigheten og tok et spyd* i hånden. 8 Så gikk han etter den israelittiske mannen inn i teltet og stakk spydet gjennom begge to, både israelitten og kvinnen, henne gjennom underlivet. Da stanset plagen over israelittene.+ 9 Det var 24 000 som døde av plagen.+

10 Så sa Jehova til Moses: 11 «Pịnehas,+ sønn av Eleạsar, presten Arons sønn, har vendt min harme bort fra Israels folk fordi han ikke tolererte noen som helst rivalisering med meg blant dem.+ Derfor utryddet jeg ikke israelittene, selv om jeg krever udelt hengivenhet.+ 12 Si derfor: ‘Jeg oppretter en fredspakt med ham. 13 Og den skal være en pakt om en varig prestetjeneste for ham og etterkommerne hans,+ fordi han ikke tolererte noen rivalisering med sin Gud,+ og fordi han gjorde soning for Israels folk.’»

14 Den israelittiske mannen som ble drept sammen med den midjanittiske kvinnen, het Simri og var sønn av Salu. Han var høvding for en av slektene* blant simeonittene. 15 Den midjanittiske kvinnen som ble drept, het Kosbi. Hun var datter av Zur,+ som var leder for klanene i en slekt i Midjan.+

16 Jehova sa senere til Moses: 17 «Angrip midjanittene og drep dem!+ 18 For de angrep dere på en utspekulert måte i saken med Peor+ og med Kosbi, datteren til en høvding i Midjan, hun som ble drept+ den dagen plagen kom på grunn av saken med Peor.»+

26 Etter plagen+ sa Jehova til Moses og Eleạsar, presten Arons sønn: 2 «Tell opp hele menigheten av israelitter fra 20 år og oppover, fedrehus* for fedrehus, alle som kan tjenestegjøre i hæren i Israel.»+ 3 Og Moses og presten Eleạsar+ talte til folket på Moabs ørkensletter,+ ved Jordan, nær Jeriko,+ og sa: 4 «Tell opp alle som er 20 år og eldre, slik Jehova har befalt Moses.»+

Israels sønner som dro ut av Egypt, var: 5 Ruben,+ Israels førstefødte; Rubens sønner+ var: av Hanok hanokittenes slekt, av Pallu palluittenes slekt, 6 av Hesron hesronittenes slekt og av Karmi karmittenes slekt. 7 Dette var rubenittenes slekter, og de registrerte av dem var til sammen 43 730.+

8 Pallus sønn var Ẹliab. 9 Og Ẹliabs sønner var Nẹmuel, Datan og Ạbiram. Det var denne Datan og denne Ạbiram som var representanter for menigheten, og som satte seg opp mot Moses+ og Aron sammen med Korahs gruppe+ da disse satte seg opp mot Jehova.+

10 Den gangen åpnet jorden seg* og slukte dem. Korah selv døde sammen med dem som støttet ham, da ilden fortærte 250 mann.+ Og de ble et advarende eksempel.+ 11 Men Korahs sønner døde ikke.+

12 Sịmeons sønner,+ slekt for slekt, var: av Nẹmuel nemuelittenes slekt, av Jamin jaminittenes slekt, av Jakin jakinittenes slekt, 13 av Serah serahittenes slekt og av Sja’ul sja’ulittenes slekt. 14 Dette var simeonittenes slekter: 22 200.+

15 Gads sønner,+ slekt for slekt, var: av Sefon sefonittenes slekt, av Haggi haggittenes slekt, av Sjuni sjunittenes slekt, 16 av Osni osnittenes slekt, av Eri erittenes slekt, 17 av Arod arodittenes slekt og av Arẹli arelittenes slekt. 18 Dette var Gads sønners slekter, og de registrerte av dem var 40 500.+

19 Judas sønner+ var Er og Onan.+ Men Er og Onan døde i Kạnaan.+ 20 Og Judas sønner, slekt for slekt, var: av Sjelah+ sjelanittenes slekt, av Peres+ peresittenes slekt og av Serah+ serahittenes slekt. 21 Og Peres’ sønner var: av Hesron+ hesronittenes slekt og av Hamul+ hamulittenes slekt. 22 Dette var Judas slekter, og de registrerte av dem var 76 500.+

23 Jịssakars sønner,+ slekt for slekt, var: av Tola+ tolaittenes slekt, av Puva punittenes slekt, 24 av Jasjub jasjubittenes slekt og av Sjimron sjimronittenes slekt. 25 Dette var Jịssakars slekter, og de registrerte av dem var 64 300.+

26 Sẹbulons sønner,+ slekt for slekt, var: av Sered seredittenes slekt, av Elon elonittenes slekt og av Jạhleel jahleelittenes slekt. 27 Dette var sebulonittenes slekter, og de registrerte av dem var 60 500.+

28 Josefs sønner,+ slekt for slekt, var: Manạsse og Ẹfraim.+ 29 Manạsses sønner+ var: av Makir makirittenes slekt,+ og Makir ble far til Gịlead,+ og av Gịlead gileadittenes slekt. 30 Dette var Gịleads sønner: av Iẹser ieserittenes slekt, av Helek helekittenes slekt, 31 av Ạsriel asrielittenes slekt, av Sikem sikemittenes slekt, 32 av Sjemịda sjemidaittenes slekt og av Hefer heferittenes slekt. 33 Men Sẹlofhad, Hefers sønn, hadde ingen sønner, bare døtre,+ og navnene på Sẹlofhads døtre+ var Mahla, Noah, Hogla, Milka og Tirsa. 34 Dette var Manạsses slekter, og de registrerte av dem var 52 700.+

35 Dette var Ẹfraims sønner,+ slekt for slekt: av Sjutẹlah+ sjutelahittenes slekt, av Beker bekerittenes slekt og av Tahan tahanittenes slekt. 36 Og dette var Sjutẹlahs sønner: av Eran eranittenes slekt. 37 Dette var Ẹfraims sønners slekter, og de registrerte av dem var 32 500.+ Dette var Josefs sønner, slekt for slekt.

38 Benjamins sønner,+ slekt for slekt, var: av Bela+ belaittenes slekt, av Asjbel asjbelittenes slekt, av Ạhiram ahiramittenes slekt, 39 av Sjẹfufam sjufamittenes slekt og av Hufam hufamittenes slekt. 40 Belas sønner var Ard og Naạman:+ av Ard ardittenes slekt og av Naạman naamittenes slekt. 41 Dette var Benjamins sønner, slekt for slekt, og de registrerte av dem var 45 600.+

42 Dette var Dans sønner,+ slekt for slekt: av Sjuham sjuhamittenes slekt. Dette var Dans slekter, slekt for slekt. 43 Alle sjuhamittenes slekter, de registrerte av dem, var 64 400.+

44 Asjers sønner,+ slekt for slekt, var: av Jimnah jimnittenes slekt, av Jisjvi jisjvittenes slekt og av Berịa beriittenes slekt. 45 Av Berịas sønner: av Heber heberittenes slekt og av Mạlkiel malkielittenes slekt. 46 Navnet på Asjers datter var Sera. 47 Dette var Asjers sønners slekter, og de registrerte av dem var 53 400.+

48 Nạftalis sønner,+ slekt for slekt, var: av Jạhseel jahseelittenes slekt, av Guni gunittenes slekt, 49 av Jeser jeserittenes slekt og av Sjillem sjillemittenes slekt. 50 Dette var Nạftalis slekter, slekt for slekt, og de registrerte av dem var 45 400.+

51 De registrerte av israelittene var til sammen 601 730.+

52 Deretter sa Jehova til Moses: 53 «Mellom disse skal landet fordeles som en arv etter navnene* på listen.+ 54 Til de store gruppene skal du gi et større område, og til de små gruppene skal du gi et mindre område.+ Hver gruppe skal få en arv som står i forhold til antall registrerte. 55 Men landet skal fordeles ved loddkasting.+ De skal få sitt område etter navnene på sine fedres stammer. 56 Hver arvedel skal avgjøres ved loddkasting og fordeles mellom de store og de små gruppene.»

57 Dette var de registrerte av levittene,+ slekt for slekt: av Gersjon gersjonittenes slekt, av Kehat+ kehatittenes slekt og av Merạri merarittenes slekt. 58 Dette var levittenes slekter: libnittenes slekt,+ hebronittenes slekt,+ mahlittenes slekt,+ musjittenes slekt+ og korahittenes slekt.+

Kehat ble far til Amram.+ 59 Og Amrams kone het Jọkebed.+ Hun var Levis datter og ble født Levi i Egypt. Hun fødte Amram sønnene Aron og Moses og deres søster Mirjam.+ 60 Så fikk Aron sønnene Nadab, Ạbihu, Eleạsar og Ịtamar.+ 61 Men Nadab og Ạbihu døde fordi de bar fram ulovlig ild framfor Jehova.+

62 Antall registrerte menn og gutter som var en måned gamle eller mer, var til sammen 23 000.+ De ble ikke registrert blant israelittene,+ siden de ikke skulle få noe område i arv blant israelittene.+

63 Dette var de som ble registrert av Moses og presten Eleạsar da de registrerte israelittene på Moabs ørkensletter, ved Jordan, nær Jeriko. 64 Men ingen av disse var blant dem som var blitt registrert av Moses og presten Aron i den opptellingen av israelittene som ble gjort i Sinai-ødemarken.+ 65 For Jehova hadde sagt om dem: «De skal dø i ødemarken.»+ Det var derfor ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, Jefụnnes sønn, og Josva, Nuns sønn.+

27 Døtrene til Sẹlofhad+ trådte så fram. Sẹlofhad var sønn av Hefer, sønn av Gịlead, sønn av Makir, sønn av Manạsse, av Manạsses, Josefs sønns, slekter. Døtrene hans het Mahla, Noah, Hogla, Milka og Tirsa. 2 De stilte seg foran Moses, presten Eleạsar, høvdingene+ og hele forsamlingen ved inngangen til møteteltet og sa: 3 «Vår far døde i ødemarken, men han var ikke med i den gruppen som slo seg sammen mot Jehova, de som støttet Korah,+ men han døde på grunn av sin egen synd, og han hadde ingen sønner. 4 Hvorfor skulle vår fars navn forsvinne fra slekten bare fordi han ikke hadde noen sønn? Gi oss en eiendom blant vår fars brødre.» 5 Da la Moses saken deres fram for Jehova.+

6 Jehova sa så til Moses: 7 «Sẹlofhads døtre har rett. Du skal gi dem en eiendom som arv blant farens brødre og la farens arv gå over til dem.+ 8 Og si til israelittene: ‘Hvis en mann dør uten å ha en sønn, skal dere la arven hans gå over til hans datter. 9 Og hvis han ikke har noen datter, skal dere gi arven til hans brødre. 10 Hvis han ikke har noen brødre, skal dere gi arven til farens brødre. 11 Og hvis faren ikke har noen brødre, skal dere gi arven til hans nærmeste slektning, og han skal få den som eiendom. Denne rettslige avgjørelsen skal være en forskrift for israelittene, slik Jehova har befalt Moses.’»

12 Jehova sa så til Moses: «Gå opp på Ạbarim-fjellet+ og se ut over det landet som jeg skal gi israelittene.+ 13 Når du har sett det, skal også du bli samlet til ditt folk,*+ slik din bror Aron ble.+ 14 For da folket kranglet med meg i Zin-ødemarken, trosset dere min befaling om å hellige meg foran dem i forbindelse med vannet.»+ (Dette er Merịba-kilden+ ved Kadesj+ i Zin-ødemarken.)+

15 Da sa Moses til Jehova: 16 «La Jehova, som er Gud over ånden i alle mennesker,* sette en mann over folket, 17 en som kan gå foran dem når de drar ut og kommer inn, og som kan lede dem ut og føre dem inn, så Jehovas folk ikke blir som sauer som ikke har noen gjeter.» 18 Da sa Jehova til Moses: «Ta Josva, Nuns sønn, en dyktig mann,* og legg hånden din på ham.+ 19 Så skal du stille ham foran presten Eleạsar og foran hele folket, og du skal utnevne ham til leder for øynene på dem.+ 20 Du skal gi ham noe av den myndigheten* du har,+ så hele Israels folk hører på ham.+ 21 Han skal komme fram for presten Eleạsar, som på vegne av ham skal spørre Jehova for å få hans avgjørelse ved hjelp av Urim.+ På hans befaling skal de dra ut, og på hans befaling skal de komme inn, han og alle israelittene med ham, ja hele folket.»

22 Moses gjorde da slik Jehova hadde befalt ham. Han tok Josva og stilte ham foran presten Eleạsar og foran hele folket, 23 og han la hendene på ham og utnevnte ham til leder,+ slik Jehova hadde sagt gjennom Moses.+

28 Jehova sa så til Moses: 2 «Befal israelittene: ‘Dere skal være nøye med å bære fram offergavene til meg, mitt brød. Mine ildofre, som er til en behagelig* duft for meg, må ofres til fastsatt tid.’+

3 Og si til dem: ‘Dette er det ildofferet dere skal bære fram for Jehova: hver dag to feilfrie, årsgamle værlam som et regelmessig brennoffer.+ 4 Det ene værlammet skal du ofre om morgenen, og det andre værlammet skal du ofre i skumringen,*+ 5 sammen med en tiendedels efa* fint mel blandet med en fjerdedels hin* olje av støtt oliven som et kornoffer.+ 6 Det er et regelmessig brennoffer,+ som ble innstiftet ved Sinai-fjellet til en behagelig duft, et ildoffer til Jehova, 7 sammen med drikkofferet som hører til, en fjerdedels hin for hvert værlam.+ Hell ut den alkoholholdige drikken på det hellige sted som et drikkoffer til Jehova. 8 Og du skal ofre det andre værlammet i skumringen.* Du skal ofre det med samme slags kornoffer og samme slags drikkoffer som om morgenen, som et ildoffer med en behagelig duft for Jehova.+

9 Men på sabbatsdagen+ skal det ofres to feilfrie, årsgamle værlam og to tiendedels efa fint mel blandet med olje som et kornoffer, sammen med drikkofferet som hører til. 10 Dette er brennofferet på sabbaten, i tillegg til det regelmessige brennofferet med tilhørende drikkoffer.+

11 Ved begynnelsen av hver måned* skal dere bære fram som et brennoffer til Jehova to unge okser, en vær og sju feilfrie årsgamle værlam,+ 12 og tre tiendedels efa fint mel blandet med olje som et kornoffer+ for hver okse, to tiendedels efa fint mel blandet med olje som et kornoffer for væren+ 13 og en tiendedels efa fint mel blandet med olje som et kornoffer for hvert værlam. Det er et brennoffer, en behagelig duft,+ et ildoffer til Jehova. 14 Og drikkofrene som hører til, skal være en halv hin vin for hver okse,+ en tredjedels hin for væren+ og en fjerdedels hin for hvert værlam.+ Dette er det månedlige brennofferet, som skal bæres fram hver måned hele året. 15 Dessuten skal det ofres en ung geit som et syndoffer til Jehova, i tillegg til det regelmessige brennofferet med tilhørende drikkoffer.

16 På den 14. dagen i den første måneden er det påske for Jehova.+ 17 Og på den 15. dagen i den samme måneden er det en høytid. Det skal spises usyret brød i sju dager.+ 18 Den første dagen skal det være en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre noe hardt arbeid. 19 Og som et brennoffer, et ildoffer til Jehova, skal dere føre fram to unge okser, en vær og sju årsgamle værlam. Dere skal ofre feilfrie dyr.+ 20 Dere skal ofre dem sammen med de tilhørende kornofrene av fint mel blandet med olje,+ tre tiendedels efa for hver okse og to tiendedels efa for væren. 21 Du skal ofre en tiendedels efa for hvert av de sju værlammene 22 og dessuten en geit som et syndoffer til soning for dere. 23 Dette skal dere ofre i tillegg til morgenbrennofferet, som er en del av det regelmessige brennofferet. 24 Dere skal ofre dette på samme måte hver dag i sju dager som mat,* et ildoffer med en behagelig duft for Jehova. Det skal ofres i tillegg til det regelmessige brennofferet med tilhørende drikkoffer. 25 Den sjuende dagen skal dere holde en hellig sammenkomst.+ Dere skal ikke gjøre noe hardt arbeid.+

26 På dagen for den første modne avlingen,+ under ukefesten,+ når dere bærer fram et offer til Jehova av det nye kornet,+ skal dere holde en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre noe hardt arbeid.+ 27 Som et brennoffer til en behagelig duft for Jehova skal dere bære fram to unge okser, en vær og sju årsgamle værlam+ 28 og som tilhørende kornoffer av fint mel blandet med olje: tre tiendedels efa for hver okse, to tiendedels efa for væren 29 og en tiendedels efa for hvert av de sju værlammene. 30 Dessuten skal dere bære fram en ung geit til soning for dere.+ 31 Dere skal ofre dette sammen med drikkofrene som hører til, i tillegg til det regelmessige brennofferet med det tilhørende kornofferet. Dyrene må være feilfrie.+

29 På den første dagen i den sjuende måneden skal dere holde en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre noe hardt arbeid.+ Det er en dag da det skal blåses i trompet.+ 2 Som et brennoffer til en behagelig* duft for Jehova skal dere ofre en ung okse, en vær og sju årsgamle værlam, feilfrie dyr, 3 og det tilhørende kornofferet av fint mel blandet med olje: tre tiendedels efa for oksen, to tiendedels efa for væren 4 og en tiendedels efa for hvert av de sju værlammene. 5 Dessuten skal dere ofre en ung geitebukk som et syndoffer til soning for dere. 6 Dette kommer i tillegg til det månedlige brennofferet med tilhørende kornoffer+ og det regelmessige brennofferet med tilhørende kornoffer,+ sammen med drikkofrene som hører til,+ etter den vanlige framgangsmåten, til en behagelig duft, et ildoffer til Jehova.

7 På den tiende dagen i denne sjuende måneden skal dere holde en hellig sammenkomst,+ og dere skal plage dere selv.* Dere skal ikke gjøre noe arbeid.+ 8 Og som et brennoffer til Jehova, til en behagelig duft, skal dere ofre en ung okse, en vær og sju årsgamle værlam, feilfrie dyr.+ 9 Og som tilhørende kornoffer av fint mel blandet med olje: tre tiendedels efa for oksen, to tiendedels efa for væren 10 og en tiendedels efa for hvert av de sju værlammene. 11 Dessuten skal dere ofre en ung geit som et syndoffer, i tillegg til soningssyndofferet+ og det regelmessige brennofferet med tilhørende kornoffer, sammen med drikkofrene som hører til.

12 På den 15. dagen i den sjuende måneden skal dere holde en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre noe hardt arbeid. I sju dager skal dere feire en høytid for Jehova.+ 13 Og som et brennoffer,+ et ildoffer til en behagelig duft for Jehova, skal dere ofre 13 unge okser, 2 værer og 14 årsgamle værlam, feilfrie dyr.+ 14 Og som tilhørende kornoffer av fint mel blandet med olje: tre tiendedels efa for hver av de 13 oksene, to tiendedels efa for hver av de 2 værene 15 og en tiendedels efa for hvert av de 14 værlammene. 16 Dessuten skal dere ofre en ung geit som et syndoffer, i tillegg til det regelmessige brennofferet med tilhørende kornoffer og drikkoffer.+

17 Den andre dagen skal dere ofre 12 unge okser, 2 værer og 14 årsgamle værlam, feilfrie dyr,+ 18 med tilhørende kornoffer og drikkofre for oksene, værene og værlammene i forhold til hvor mange de er, etter den vanlige framgangsmåten. 19 Dessuten skal dere ofre en ung geit som et syndoffer, i tillegg til det regelmessige brennofferet med tilhørende kornoffer, sammen med drikkofrene som hører til.+

20 Den tredje dagen skal dere ofre 11 okser, 2 værer og 14 årsgamle værlam, feilfrie dyr,+ 21 med tilhørende kornoffer og drikkofre for oksene, værene og værlammene i forhold til hvor mange de er, etter den vanlige framgangsmåten. 22 Dessuten skal dere ofre en geit som et syndoffer, i tillegg til det regelmessige brennofferet med tilhørende kornoffer og drikkoffer.+

23 Den fjerde dagen skal dere ofre 10 okser, 2 værer og 14 årsgamle værlam, feilfrie dyr,+ 24 med tilhørende kornoffer og drikkofre for oksene, værene og værlammene i forhold til hvor mange de er, etter den vanlige framgangsmåten. 25 Dessuten skal dere ofre en ung geit som et syndoffer, i tillegg til det regelmessige brennofferet med tilhørende kornoffer og drikkoffer.+

26 Den femte dagen skal dere ofre 9 okser, 2 værer og 14 årsgamle værlam, feilfrie dyr,+ 27 med tilhørende kornoffer og drikkofre for oksene, værene og værlammene i forhold til hvor mange de er, etter den vanlige framgangsmåten. 28 Dessuten skal dere ofre en geit som et syndoffer, i tillegg til det regelmessige brennofferet med tilhørende kornoffer og drikkoffer.+

29 Den sjette dagen skal dere ofre 8 okser, 2 værer og 14 årsgamle værlam, feilfrie dyr,+ 30 med tilhørende kornoffer og drikkofre for oksene, værene og værlammene i forhold til hvor mange de er, etter den vanlige framgangsmåten. 31 Dessuten skal dere ofre en geit som et syndoffer, i tillegg til det regelmessige brennofferet med tilhørende kornoffer og drikkofre.+

32 Den sjuende dagen skal dere ofre 7 okser, 2 værer og 14 årsgamle værlam, feilfrie dyr,+ 33 med tilhørende kornoffer og drikkofre for oksene, værene og værlammene i forhold til hvor mange de er, etter den vanlige framgangsmåten. 34 Dessuten skal dere ofre en geit som et syndoffer, i tillegg til det regelmessige brennofferet med tilhørende kornoffer og drikkoffer.+

35 Den åttende dagen skal dere holde en høytidssamling. Dere skal ikke gjøre noe hardt arbeid.+ 36 Som et brennoffer, et ildoffer til en behagelig duft for Jehova, skal dere ofre en okse, en vær og sju årsgamle værlam, feilfrie dyr,+ 37 med tilhørende kornoffer og drikkofre for oksen, væren og værlammene i forhold til hvor mange de er, etter den vanlige framgangsmåten. 38 Dessuten skal dere ofre en geit som et syndoffer, i tillegg til det regelmessige brennofferet med tilhørende kornoffer og drikkoffer.+

39 Dette skal dere ofre til Jehova ved høytidene deres,+ i tillegg til løfteofrene+ og de frivillige offergavene,+ enten det er brennofre,+ kornofre,+ drikkofre+ eller fellesskapsofre.’»+ 40 Moses fortalte israelittene alt det Jehova hadde befalt ham.

30 Så talte Moses til overhodene+ for Israels stammer og sa: «Dette er hva Jehova har befalt: 2 Hvis en mann gir Jehova et løfte+ eller med ed+ forplikter seg til avholdenhet, må han ikke bryte sitt ord.+ Han skal gjøre alt det han har lovt å gjøre.+

3 Og hvis en kvinne, mens hun er ung og bor i sin fars hus, gir Jehova et løfte eller forplikter seg til avholdenhet 4 og faren hennes hører om løftet eller om at hun har forpliktet seg til avholdenhet, og han ikke kommer med noen innvending, da skal løftet eller forpliktelsen gjelde. 5 Men hvis faren forbyr henne det når han får høre at hun har pålagt seg selv et løfte eller forpliktet seg til avholdenhet, skal løftet eller forpliktelsen ikke gjelde. Jehova skal tilgi henne fordi faren forbød henne det.+

6 Men hvis hun gifter seg mens hun er bundet av et løfte eller av en forpliktelse som hun ubetenksomt har pålagt seg selv, 7 og ektemannen hennes hører om det og ikke kommer med noen innvending den dagen han hører om det, da skal løftet eller forpliktelsen til avholdenhet gjelde. 8 Men hvis ektemannen den dagen han hører om det, forbyr henne det, opphever han løftet eller den forpliktelsen som hun ubetenksomt har pålagt seg selv,+ og Jehova skal tilgi henne.

9 Hvis en enke eller en fraskilt kvinne gir et løfte, er alt som hun har pålagt seg selv, bindende for henne.

10 Men hvis en kvinne, mens hun bor i sin ektemanns hus, gir et løfte eller forplikter seg til avholdenhet, 11 og mannen hennes hører om det og ikke kommer med noen innvending eller nekter henne det, da skal løftet eller forpliktelsen gjelde. 12 Men hvis mannen hennes opphever løftet eller forpliktelsen til avholdenhet den dagen han hører om det, skal løftet eller forpliktelsen ikke gjelde.+ Mannen hennes har opphevet det, og Jehova skal tilgi henne. 13 Hvert løfte og hver ed om avholdenhet og selvfornektelse* kan ektemannen enten godkjenne eller oppheve. 14 Men hvis mannen hennes lar dagene gå uten å komme med noen som helst innvending, har han godkjent alle løftene hennes og alle de forpliktelsene til avholdenhet som hviler på henne. Han har gitt sin godkjennelse i og med at han ikke kom med noen innvending den dagen han hørte henne gi løftene. 15 Men hvis han opphever dem senere, en tid etter at han hørte om dem, må han bære konsekvensene av hennes skyld.+

16 Dette er de forskriftene som Jehova ga Moses befaling om angående en mann og hans kone og angående en far og hans unge datter som bor i hans hus.»

31 Jehova sa så til Moses: 2 «Ta hevn+ over midjanittene for det de gjorde mot israelittene.+ Deretter skal du bli samlet til ditt folk.»*+

3 Da talte Moses til folket og sa: «Utrust menn blant dere til å kjempe* mot Midjan og til å føre Jehovas hevn over Midjan. 4 Dere skal sende 1000 fra hver stamme av alle Israels stammer ut i hæren.» 5 Fra Israels tusener+ ble det da tatt ut 1000 fra hver stamme, 12 000 utrustet til kamp.*

6 Så sendte Moses dem ut i hæren, 1000 fra hver stamme. Presten Pịnehas,+ sønn av Eleạsar, gikk sammen med hæren og hadde med seg de hellige redskapene og signaltrompetene.+ 7 De førte krig mot Midjan, slik Jehova hadde befalt Moses, og de drepte alle menn. 8 I tillegg til de andre som ble slått i hjel, drepte de Midjans konger, Evi, Rekem, Zur, Hur og Reba, de fem kongene i Midjan. De drepte også Bịleam,+ Beors sønn, med sverdet. 9 Men israelittene førte kvinnene og barna i Midjan bort som fanger. De tok også husdyrene deres, hele buskapen, og alle eiendelene deres som krigsbytte. 10 Og de brente ned alle byene som de hadde bosatt seg i, og alle teltleirene* deres. 11 De tok med seg alt krigsbyttet og alt de hadde tatt, både mennesker og dyr. 12 Så førte de fangene, krigsbyttet og alt de hadde tatt, til Moses og presten Eleạsar og forsamlingen av israelitter, som lå i leir på Moabs ørkensletter+ i nærheten av Jordan, rett overfor Jeriko.

13 Så gikk Moses og presten Eleạsar og alle folkets høvdinger ut for å møte dem utenfor leiren. 14 Men Moses ble sint på de mennene som var satt over kampstyrkene, førerne for tusen og førerne for hundre som kom tilbake fra felttoget. 15 Moses sa til dem: «Har dere latt alle kvinnene leve? 16 Det var jo de som etter råd fra Bịleam fikk israelittene til å handle illojalt+ mot Jehova i saken med Peor,+ slik at det kom en plage over Jehovas folk.+ 17 Drep alle gutter, og drep alle kvinner som har ligget med en mann. 18 Men alle jenter som ikke har ligget med en mann,+ skal dere la leve. 19 Dere må holde dere utenfor leiren i sju dager. Alle som har drept noen, og alle som har rørt ved en som er slått i hjel,+ skal rense seg+ den tredje dagen og den sjuende dagen. Det gjelder både dere og fangene deres. 20 Og alle klesplagg, alle gjenstander av skinn, alt som er laget av geitehår, og alle gjenstander av tre skal dere rense for synd.»

21 Presten Eleạsar sa så til mennene i hæren som hadde vært med i kampen: «Dette er forskriften i den loven som Jehova ga Moses befaling om: 22 ‘Gullet, sølvet, kobberet, jernet, tinnet og blyet, 23 alt som tåler ild, skal dere la gå gjennom ilden, og det blir rent. Men det må også renses for synd med renselsesvannet.+ Alt som ikke tåler ild, skal dere rense med vannet. 24 Den sjuende dagen skal dere vaske klærne deres og være rene, og deretter kan dere komme inn i leiren.’»+

25 Jehova sa så til Moses: 26 «Lag en liste over det krigsbyttet dere har tatt, over både mennesker og dyr. Gjør dette sammen med presten Eleạsar og med overhodene for folkets slekter.* 27 Du skal dele krigsbyttet i to og fordele det mellom dem i hæren som var med i kampen, og resten av folket.+ 28 Fra de soldatene som dro ut i kampen, skal du som skatt til Jehova ta én sjel* for hver 500, av både menneskene, storfeet, eslene og småfeet. 29 Dette skal du ta fra deres halvdel og gi til presten Eleạsar som et bidrag til Jehova.+ 30 Fra den halvdelen som blir gitt til israelittene, skal du ta én av 50, av både menneskene, storfeet, eslene, småfeet og alle slags husdyr. Du skal gi dem til levittene,+ som tar hånd om pliktene ved Jehovas tabernakel.»+

31 Moses og presten Eleạsar gjorde som Jehova hadde befalt Moses. 32 Krigsbyttet, resten av det som soldatene hadde tatt, var til sammen 675 000 småfe, 33 72 000 storfe 34 og 61 000 esler. 35 De kvinnene som ikke hadde ligget med en mann,+ var til sammen 32 000. 36 Den halvdelen som ble gitt til dem som var med i kampen, besto av 337 500 småfe. 37 Skatten til Jehova av småfeet var 675. 38 Det var 36 000 storfe, og skatten av dem til Jehova var 72. 39 Det var 30 500 esler, og skatten av dem til Jehova var 61. 40 Og det var 16 000 mennesker, og skatten av dem til Jehova var 32 personer. 41 Så ga Moses skatten, som var et bidrag til Jehova, til presten Eleạsar,+ slik Jehova hadde befalt Moses.

42 Den halvdelen som tilhørte israelittene, og som Moses hadde skilt ut fra den delen som tilhørte de mennene som hadde vært med i krigen, 43 den halvdelen besto av 337 500 småfe, 44 36 000 storfe, 45 30 500 esler 46 og 16 000 mennesker. 47 Fra den halvdelen som tilhørte israelittene, tok Moses så én av 50, av både menneskene og dyrene, og ga dem til levittene,+ som tok hånd om pliktene ved Jehovas tabernakel,+ slik Jehova hadde befalt Moses.

48 De mennene som var satt over hærens tusener,+ førerne for tusen og førerne for hundre, kom da til Moses. 49 De sa til Moses: «Dine tjenere har foretatt en opptelling av de krigerne som er under vår kommando, og ikke én blant oss er meldt savnet.+ 50 La derfor hver enkelt av oss bære fram det han har funnet, som en offergave til Jehova – gjenstander av gull, ankelkjeder, armbånd, signetringer, øreringer og andre smykker – for å gjøre soning for oss framfor Jehova.»

51 Moses og presten Eleạsar tok da imot gullet fra dem, alle smykkene. 52 Alt gullet i bidraget som førerne for tusen og førerne for hundre ga til Jehova, veide til sammen 16 750 sekel.* 53 Hver og en av mennene i hæren hadde tatt seg krigsbytte. 54 Moses og presten Eleạsar tok imot gullet fra førerne for tusen og førerne for hundre og førte det inn i møteteltet som en påminnelse* om Israels folk framfor Jehova.

32 Rubenittene+ og gadittene+ hadde store mengder husdyr, og de så at Jaser+ og Gịlead var et område som var godt egnet for husdyr. 2 Gadittene og rubenittene kom derfor til Moses, presten Eleạsar og folkets høvdinger og sa: 3 «Ạtarot, Dibon, Jaser, Nimra, Hesjbon,+ Ẹlale, Sebam, Nebo+ og Beon,+ 4 det området som Jehova beseiret for Israels folk,+ er et område som er godt egnet for husdyr, og dine tjenere har mange husdyr.»+ 5 De sa videre: «Hvis vi har din velvilje, så la dette være det landområdet dine tjenere får som eiendom. La oss slippe å gå over Jordan.»

6 Da sa Moses til gadittene og rubenittene: «Skal deres brødre dra i krig mens dere blir boende her? 7 Hvorfor skulle dere ta motet fra Israels folk, så de ikke vil dra over til det landet som Jehova skal gi dem? 8 Det var det fedrene deres gjorde da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnẹa for å se på landet.+ 9 Da de hadde vært i Esjkol-dalen+ og sett på landet, tok de motet fra Israels folk, så de ikke ville dra inn i det landet som Jehova skulle gi dem.+ 10 Jehovas vrede flammet opp den dagen, og han sverget:+ 11 ‘Ingen av de mennene som dro ut av Egypt, fra 20 år og oppover, skal få se det landet+ som jeg sverget at jeg skulle gi Abraham, Isak og Jakob,+ for de har ikke fulgt meg helhjertet – 12 bortsett fra Kaleb,+ kenisitten Jefụnnes sønn, og Josva,+ Nuns sønn, for de har fulgt Jehova helhjertet.’+ 13 Jehovas vrede flammet da opp mot Israel, og han lot dem vandre rundt i ødemarken i 40 år,+ helt til hele den generasjonen som hadde gjort det som var ondt i Jehovas øyne, var borte.+ 14 Og nå gjør dere det samme som fedrene deres, dere avkom av syndige menn, og øker Jehovas brennende vrede mot Israel. 15 Hvis dere slutter å følge ham, kommer han enda en gang til å la israelittene bli værende i ødemarken, og dere vil føre ulykke over hele dette folket.»

16 Senere gikk de til ham og sa: «La oss få bygge steininnhegninger her til husdyrene våre og byer til barna våre. 17 Men vi skal bli med videre, klare til kamp,+ og gå foran israelittene helt til vi har ført dem dit de skal. I mellomtiden skal barna våre bo i de befestede byene, så de kan være trygge for innbyggerne i landet. 18 Vi skal ikke dra hjem igjen før hver israelitt har fått sitt område som arv.+ 19 For vi skal ikke få et område sammen med dem på den andre siden av Jordan og bortenfor, siden vi har fått vårt område i arv her på østsiden av Jordan.»+

20 Moses svarte dem: «Hvis dere gjør dette, hvis dere væpner dere til å føre krig framfor Jehova+ 21 og dere alle væpner dere og krysser Jordan framfor Jehova når han driver fiendene sine bort fra seg,+ 22 helt til landet er erobret framfor Jehova,+ da kan dere etterpå vende tilbake+ og være uten skyld overfor Jehova og Israel. Da skal dette landområdet bli deres eiendom framfor Jehova.+ 23 Men hvis dere ikke gjør dette, har dere syndet mot Jehova. Og dere skal vite at denne synden kommer til å innhente dere. 24 Dere kan altså bygge byer til barna deres og innhegninger til husdyrene deres,+ men dere må gjøre det dere har lovt.»

25 Gadittene og rubenittene sa til Moses: «Dine tjenere skal gjøre som du befaler, herre. 26 Barna våre, konene våre og husdyrene våre, hele buskapen, skal bli igjen her i byene i Gịlead,+ 27 men dine tjenere skal gå over, hver mann væpnet til å føre krig framfor Jehova,+ slik du har sagt, herre.»

28 Moses ga da befaling om dem til presten Eleạsar og til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for slektene* i Israels stammer. 29 Moses sa til dem: «Hvis gadittene og rubenittene går over Jordan sammen med dere, hver mann væpnet til å føre krig framfor Jehova, og landet blir underlagt dere, da skal dere gi dem Gịlead-landet som eiendom.+ 30 Men hvis de ikke væpner seg og går over sammen med dere, skal de bosette seg blant dere i Kạnaan.»

31 Gadittene og rubenittene svarte: «Det Jehova har sagt til dine tjenere, det skal vi gjøre. 32 Vi skal væpne oss og gå over framfor Jehova til Kạnaan,+ men det landområdet vi skal få som arv, skal være på denne siden av Jordan.» 33 Da ga Moses dem – det vil si gadittene, rubenittene+ og halve Manạsses,+ Josefs sønns, stamme – det riket som hadde tilhørt Sihon,+ amorittkongen, og det riket som hadde tilhørt Og,+ kongen i Basjan. De fikk det landområdet som hørte til byene i disse områdene, og byene rundt omkring.

34 Og gadittene bygde* Dibon,+ Ạtarot,+ Ạroer,+ 35 Atrot-Sjofan, Jaser,+ Jogbẹha,+ 36 Bet-Nimra+ og Bet-Haran,+ befestede byer, og de bygde steininnhegninger til småfeet. 37 Og rubenittene bygde Hesjbon,+ Ẹlale,+ Kirjatạjim,+ 38 Nebo+ og Baal-Meon+ – navnene ble forandret – og Sibma. De byene de bygde opp igjen, ga de nye navn.

39 Etterkommerne av Makir,+ Manạsses sønn, dro av sted mot Gịlead og inntok landet og drev bort de amorittene som bodde der. 40 Moses ga Gịlead til etterkommerne av Makir, Manạsses sønn, og de bosatte seg der.+ 41 Og Ja’ir, Manạsses sønn, dro av sted mot dem og inntok teltbyene deres, og han kalte dem Havvot-Ja’ir.*+ 42 Og Nobah dro av sted og inntok Kenat med tilhørende* småbyer, og han kalte byen Nobah, etter sitt eget navn.

33 Dette var etappene av Israels folks vandring fra de dro ut av Egypt,+ gruppe for gruppe,*+ under ledelse av Moses og Aron.+ 2 På Jehovas befaling skrev Moses opp de stedene de brøt opp fra på hver etappe av vandringen. Og dette var etappene deres, etter de stedene de brøt opp fra:+ 3 De brøt opp fra Rạmeses+ på den 15. dagen i den første måneden.+ Dagen etter påsken+ dro israelittene ut for øynene på alle egypterne og følte seg trygge.* 4 Samtidig holdt egypterne på med å gravlegge alle de førstefødte som Jehova hadde slått i hjel blant dem,+ for Jehova hadde fullbyrdet dommer over gudene deres.+

5 Israelittene brøt altså opp fra Rạmeses og slo leir i Sukkot.+ 6 Så brøt de opp fra Sukkot og slo leir i Etham,+ som ligger i utkanten av ødemarken. 7 Deretter brøt de opp fra Etham og vendte om mot Pi-Hạkirot, som ligger overfor Baal-Sefon,+ og de slo leir foran Migdol.+ 8 Så brøt de opp fra Pi-Hạkirot og gikk midt gjennom havet+ til ødemarken,+ og de dro tre dagsreiser videre i Etham-ødemarken+ og slo leir i Marah.+

9 Deretter brøt de opp fra Marah og kom til Elim. I Elim var det 12 vannkilder og 70 palmetrær, og de slo leir der.+ 10 Så brøt de opp fra Elim og slo leir ved Rødehavet. 11 Deretter brøt de opp fra Rødehavet og slo leir i Sin-ødemarken.+ 12 Så brøt de opp fra Sin-ødemarken og slo leir i Dofka. 13 Senere brøt de opp fra Dofka og slo leir i Alusj. 14 Deretter brøt de opp fra Alusj og slo leir i Rẹfidim,+ men der fantes det ikke drikkevann til folket. 15 Så brøt de opp fra Rẹfidim og slo leir i Sinai-ødemarken.+

16 De brøt opp fra Sinai-ødemarken og slo leir i Kibrot-Hattaạva.+ 17 Så brøt de opp fra Kibrot-Hattaạva og slo leir i Hạserot.+ 18 Deretter brøt de opp fra Hạserot og slo leir i Ritma. 19 Så brøt de opp fra Ritma og slo leir i Rimmon-Peres. 20 Deretter brøt de opp fra Rimmon-Peres og slo leir i Libna. 21 De brøt opp fra Libna og slo leir i Rissa. 22 Så brøt de opp fra Rissa og slo leir i Kehelạta. 23 Deretter brøt de opp fra Kehelạta og slo leir ved Sjefer-fjellet.

24 Så brøt de opp fra Sjefer-fjellet og slo leir i Harạda. 25 Deretter brøt de opp fra Harạda og slo leir i Mạkhelot. 26 Så brøt de opp+ fra Mạkhelot og slo leir i Tahat. 27 Deretter brøt de opp fra Tahat og slo leir i Tarah. 28 Så brøt de opp fra Tarah og slo leir i Mitka. 29 Senere brøt de opp fra Mitka og slo leir i Hasjmọna. 30 Deretter brøt de opp fra Hasjmọna og slo leir i Mọserot. 31 Så brøt de opp fra Mọserot og slo leir i Bene-Jaạkan.+ 32 Og de brøt opp fra Bene-Jaạkan og slo leir i Hor-Haggịdgad. 33 Så brøt de opp fra Hor-Haggịdgad og slo leir i Jotbạta.+ 34 Senere brøt de opp fra Jotbạta og slo leir i Abrọna. 35 Deretter brøt de opp fra Abrọna og slo leir i Esjon-Geber.+ 36 Så brøt de opp fra Esjon-Geber og slo leir i Zin-ødemarken,+ det vil si i Kadesj.

37 Senere brøt de opp fra Kadesj og slo leir ved fjellet Hor,+ ved grensen til landet Edom. 38 Og på Jehovas befaling gikk presten Aron opp på fjellet Hor, og der døde han, i det 40. året etter at israelittene dro ut av Egypt, på den første dagen i den femte måneden.+ 39 Aron var 123 år gammel da han døde på fjellet Hor.

40 Kongen i Arad,+ kanaaneeren som bodde i Negev i Kạnaan, fikk høre at israelittene var på vei.

41 Med tiden brøt de opp fra fjellet Hor+ og slo leir i Salmọna. 42 Deretter brøt de opp fra Salmọna og slo leir i Punon. 43 Så brøt de opp fra Punon og slo leir i Obot.+ 44 Deretter brøt de opp fra Obot og slo leir i Ije-Ạbarim, på grensen til Moab.+ 45 Senere brøt de opp fra Ijim og slo leir i Dibon-Gad.+ 46 Deretter brøt de opp fra Dibon-Gad og slo leir i Almon-Diblatạjim. 47 Så brøt de opp fra Almon-Diblatạjim og slo leir i Ạbarim-fjellene,+ foran Nebo.+ 48 Til slutt brøt de opp fra Ạbarim-fjellene og slo leir på Moabs ørkensletter, ved Jordan, nær Jeriko.+ 49 De lå i leir langs Jordan fra Bet-Jẹsjimot og helt til Abel-Sjittim+ på Moabs ørkensletter.

50 Jehova talte til Moses på Moabs ørkensletter, ved Jordan, nær Jeriko, og sa: 51 «Tal til israelittene og si til dem: ‘Dere skal nå gå over Jordan og inn i Kạnaan.+ 52 Dere skal drive alle innbyggerne i landet bort foran dere og ødelegge alle steinfigurene+ og alle metallstatuene*+ de har, og dere skal rive ned alle de hellige offerhaugene.+ 53 Og dere skal innta landet og bo i det, for jeg skal gi dere landet som eiendom.+ 54 Dere skal fordele landet ved loddkasting,+ slik at hver slekt får en eiendom. Til en stor gruppe skal dere gi et større område, og til en liten gruppe skal dere gi et mindre område.+ Hver og en skal få det området som loddet hans faller på. Etter deres fedres stammer skal dere få en eiendom som arv.+

55 Men hvis dere ikke driver innbyggerne i landet bort foran dere,+ skal de som dere lar være igjen, bli som tagger i øynene deres og som torner i siden på dere, og de kommer til å plage dere i det landet dere bor i.+ 56 Og det jeg hadde tenkt å gjøre mot dem, skal jeg gjøre mot dere.’»+

34 Og Jehova sa videre til Moses: 2 «Gi israelittene disse instruksene: ‘Når dere drar inn i Kạnaan,+ så er dette det landet dere skal få som arv, landet Kạnaan etter dets grenser.+

3 I sør skal grensen gå fra Zin-ødemarken langsmed Edom, og sørgrensen i øst skal gå fra Salthavets* ytterste ende.+ 4 Grensen skal skifte retning og gå sør for Akrạbbim-stigningen+ og fortsette til Zin, og den skal ende sør for Kadesj-Barnẹa.+ Så skal den gå videre til Hasar-Addar+ og fortsette til Asmon. 5 Grensen skal skifte retning ved Asmon mot Egypt-elvedalen,* og den skal ende ved havet.*+

6 Vestgrensen skal være Storhavet* og kysten. Dette skal være grensen deres i vest.+

7 Dette skal være grensen i nord: Fra Storhavet skal dere trekke opp grensen til fjellet Hor. 8 Fra fjellet Hor skal dere trekke opp grensen til Lebo-Hamat,*+ og grensens ytterste punkt skal være ved Sedad.+ 9 Og grensen skal gå videre til Sifron, og den skal ende ved Hasar-Enan.+ Dette skal være nordgrensen.

10 Så skal dere trekke opp grensen mot øst fra Hasar-Enan til Sjefam. 11 Grensen skal gå videre fra Sjefam til Ribla øst for Ajin, og grensen skal gå ned og krysse skråningen øst for Kịnneret-sjøen.*+ 12 Grensen skal gå videre til Jordan, og den skal ende ved Salthavet.+ Dette skal være landet deres+ og grensene rundt det.’»

13 Moses sa så til israelittene: «Dette er det landet dere skal fordele mellom dere som en eiendom ved loddkasting,+ det landet som Jehova har befalt at de ni og en halv stammene skal få. 14 Rubenittenes stamme etter deres slekter og gadittenes stamme etter deres slekter og halve Manạsses stamme har nemlig allerede mottatt sitt område.*+ 15 De to og en halv stammene har mottatt sitt område* øst for Jordan, overfor Jeriko, mot soloppgangen.»+

16 Jehova sa videre til Moses: 17 «Dette er navnene på de mennene som skal fordele landet mellom dere: presten Eleạsar+ og Josva,+ Nuns sønn. 18 Og dere skal ta en høvding fra hver stamme som skal hjelpe til med å fordele landet som en arv.+ 19 Dette er navnene på disse mennene: av Judas stamme:+ Kaleb,+ Jefụnnes sønn, 20 av Sịmeons sønners stamme:+ Sjẹmuel, Ạmmihuds sønn, 21 av Benjamins stamme:+ Ẹlidad, Kislons sønn, 22 av Dans sønners stamme:+ høvdingen Bukki, Joglis sønn, 23 av Josefs sønner:+ fra Manạsses sønners stamme:+ høvdingen Hạnniel, Efods sønn, 24 fra Ẹfraims sønners stamme:+ høvdingen Kẹmuel, Sjiftans sønn, 25 av Sẹbulons sønners stamme:+ høvdingen Elisạfan, Parnaks sønn, 26 av Jịssakars sønners stamme:+ høvdingen Pạltiel, Ạssans sønn, 27 av Asjers sønners stamme:+ høvdingen Ạkihud, Sjelọmis sønn, 28 og av Nạftalis sønners stamme:+ høvdingen Pẹdael, Ạmmihuds sønn.» 29 Dette er de som Jehova befalte å fordele landet Kạnaan mellom israelittene.+

35 Jehova talte videre til Moses på Moabs ørkensletter, ved Jordan,+ nær Jeriko, og sa: 2 «Si til israelittene at de skal gi levittene byer å bo i av det området de får som arv,+ og at de skal gi levittene beitemarkene rundt disse byene.+ 3 De skal bo i byene, og beitemarkene skal de ha til husdyrene og alle de andre dyrene sine og til eiendelene sine. 4 Beitemarkene ved de byene dere gir levittene, skal strekke seg 1000 alen* utover fra bymuren på alle sider av byen. 5 Utenfor byen skal dere måle opp 2000 alen på østsiden, 2000 alen på sørsiden, 2000 alen på vestsiden og 2000 alen på nordsiden, med byen i midten. Dette skal være beitemarkene som hører til de byene de skal få.

6 Av de byene dere gir levittene, skal 6 være tilfluktsbyer,+ slik at en drapsmann skal kunne flykte dit,+ og i tillegg skal dere gi dem 42 andre byer. 7 Dere skal gi levittene til sammen 48 byer med tilhørende beitemarker.+ 8 De byene dere gir dem, skal tas av israelittenes eiendom.+ Fra en stor stamme skal dere ta mange, og fra en liten stamme skal dere ta få.+ Hvor mange byer hver stamme skal gi til levittene, skal stå i forhold til det området den får i arv.»

9 Jehova sa videre til Moses: 10 «Tal til israelittene og si til dem: ‘Dere skal nå gå over Jordan og inn i Kạnaan.+ 11 Dere skal velge ut lett tilgjengelige byer til å være tilfluktsbyer, slik at en som dreper noen* uten å ville det, kan flykte dit.+ 12 Disse byene skal være et sted der man kan søke tilflukt for å slippe unna blodhevneren,*+ så drapsmannen ikke skal dø før han er blitt stilt for forsamlingens domstol.+ 13 Dette skal være formålet med de seks tilfluktsbyene dere gir. 14 Dere skal gi tre byer som tilfluktsbyer på denne siden av Jordan+ og tre byer i Kạnaan.+ 15 Disse seks byene skal være et sted der israelittene, de fastboende utlendingene+ og innvandrerne blant dem kan søke tilflukt. En som dreper noen* uten å ville det, kan flykte dit.+

16 Men hvis noen slår en annen med et jernredskap og han dør, er han en morder. Morderen skal dø.+ 17 Hvis han slår ham med en stein som man kan drepe med, og han dør, er han en morder. Morderen skal dø. 18 Og hvis han slår ham med et redskap av tre som man kan drepe med, og han dør, er han en morder. Morderen skal dø.

19 Det er blodhevneren som skal slå morderen i hjel. Når han treffer på ham, skal han slå ham i hjel. 20 Hvis noen dør fordi en annen dytter til ham på grunn av hat eller kaster noe på ham i ond hensikt,*+ 21 eller hvis noen dør fordi en annen slår ham med hånden på grunn av hat, da skal gjerningsmannen dø. Han er en morder. Blodhevneren skal slå morderen i hjel når han treffer på ham.

22 Men hvis han dyttet til ham ved et uhell og ikke på grunn av hat, eller hvis han kastet en gjenstand på ham uten ond hensikt,*+ 23 eller hvis han ikke så ham og han forårsaket at en stein falt på ham, uten å være en fiende og uten å prøve å skade ham, og personen døde, 24 da skal forsamlingen dømme mellom gjerningsmannen og blodhevneren i samsvar med disse forskriftene.+ 25 Forsamlingen skal redde drapsmannen fra blodhevneren og føre ham tilbake til den tilfluktsbyen han hadde flyktet til. Der skal han bo til øverstepresten dør, han som er salvet med den hellige oljen.+

26 Men hvis drapsmannen går utenfor grensen til den tilfluktsbyen han har flyktet til, 27 og blodhevneren finner ham utenfor grensen til tilfluktsbyen og dreper ham, da har han ingen blodskyld. 28 For drapsmannen må bo i tilfluktsbyen til øverstepresten dør. Men når øverstepresten er død, kan han dra tilbake til den jorden han eier.+ 29 Dette skal være en rettslig forskrift for dere i generasjon etter generasjon, uansett hvor dere bor.

30 Den som dreper noen,* skal dø som morder+ etter vitners utsagn.*+ Men ingen* skal dø etter bare ett vitnes utsagn. 31 Dere skal ikke ta imot løsepenger for livet til en morder som fortjener å dø, for han skal straffes med døden.+ 32 Og dere skal ikke ta imot løsepenger for en som har flyktet til en tilfluktsby, og la ham dra hjem til sin eiendom før øverstepresten dør.

33 Dere skal ikke besmitte det landet dere bor i, for blod besmitter landet.+ Og det kan ikke gjøres soning for det blodet som er blitt utøst i landet, med noe annet enn blodet til den som utøste det.+ 34 Du skal ikke gjøre det landet dere bor i, urent, det landet der jeg har min bolig. For jeg, Jehova, bor midt iblant Israels folk.’»+

36 Familieoverhodene for etterkommerne av Gịlead, sønn av Makir,+ Manạsses sønn, av Josefs sønners slekter, henvendte seg til Moses og høvdingene, overhodene for israelittenes slekter. 2 De sa: «Jehova befalte deg, herre, å fordele landet ved loddkasting+ som en arv til israelittene, og du fikk befaling av Jehova om å gi vår bror Sẹlofhads eiendom til døtrene hans.+ 3 Men hvis de gifter seg med menn fra en annen israelittisk stamme, vil kvinnenes arv bli tatt bort fra våre fedres eiendom og bli lagt til arven til den stammen som de da tilhører, og da mister vi noe av vår arvedel. 4 Og når jubelåret+ kommer for Israels folk, vil kvinnenes arv bli lagt til arven til den stammen som de da tilhører, slik at deres arv går tapt for våre fedres stamme.»

5 På Jehovas befaling ga Moses da israelittene dette påbudet: «Josefs sønners stamme har rett i det de sier. 6 Dette er den befalingen Jehova har gitt om Sẹlofhads døtre: ‘De kan gifte seg med hvem de vil, bare det er en som tilhører en slekt i deres fars stamme. 7 Ingen arv blant israelittene skal gå fra stamme til stamme, for israelittene skal holde fast ved arven til sine forfedres stamme. 8 Og en datter som arver en eiendom blant Israels stammer, må gifte seg med en i sin fars stamme,+ slik at israelittene kan beholde sine forfedres arv. 9 Ingen arv skal gå fra en stamme til en annen, for Israels stammer skal holde fast ved sin egen arv.’»

10 Sẹlofhads døtre gjorde som Jehova hadde befalt Moses.+ 11 Mahla, Tirsa, Hogla, Milka og Noah, Sẹlofhads døtre,+ giftet seg med sønner av sin fars brødre. 12 De ble koner til menn i slektene til Manạsse, Josefs sønn, slik at arven kunne forbli i stammen til deres fars slekt.

13 Dette er de budene og de rettslige avgjørelsene som Jehova ga israelittene gjennom Moses på Moabs ørkensletter, ved Jordan, nær Jeriko.+