Oversikt over 2. Korinter

A. INNLEDNING (1:1–11)

• Paulus’ innledende hilsen (1:1, 2)

• Trøst fra den Gud som gir all trøst (1:3–7)

• Paulus mistet nesten livet i provinsen Asia (1:8–11)

B. PAULUS BEKREFTER SIN KJÆRLIGHET TIL DE KRISTNE I KORINT OG BESKRIVER SIN TJENESTE (1:12 til 7:16)

• 1. Forandring i Paulus’ reiseplaner (1:12–24)

  • Paulus beskriver sin oppførsel overfor korinterne (1:12–14)

  • Paulus forsvarer seg mot anklagene om at han har vært upålitelig (1:15–24)

• 2. Paulus’ omsorg for de kristne i Korint (2:1–13)

  • Paulus’ ønske om å glede korinterne (2:1–4)

  • En synder blir tilgitt og gjenopptatt i menigheten (2:5–11)

  • Fordi Paulus ikke finner Titus i Troas, får han ingen ro i sinnet (2:12, 13)

• 3. Den tjenesten Paulus og medarbeiderne hans utførte (2:14 til 4:6)

  • Tjenesten blir sammenlignet med et triumftog (2:14–17)

  • Anbefalingsbrev (3:1–3)

  • Gud gjør de kristne kvalifisert til å være tjenere for den nye pakt (3:4–6)

  • Den langt større herlighet som er forbundet med tjenesten for den nye pakt (3:7–18)

  • Den tjenesten som gir lys gjennom den herlige kunnskapen om Gud (4:1–6)

• 4. Paulus og medarbeiderne hans er som leirkar, men utholder mye (4:7–18)

  • Den kraften som er over det normale, gjør det mulig å utholde vanskeligheter (4:7–15)

  • Prøvelsene er midlertidige, men de fører til en herlighet som er evig (4:16–18)

• 5. Paulus lengter etter sin himmelske belønning (5:1–10)

  • Den himmelske kroppen vil være bedre (5:1–5)

  • Mens salvede kristne fortsatt har sin fysiske kropp, lar de seg lede av tro, ikke av det de ser (5:6–10)

• 6. Forsoningens tjeneste (5:11 til 6:2)

  • Den kjærligheten Kristus har vist, driver de kristne (5:11–15)

  • Salvede kristne som er forent med Kristus, er en ny skapning (5:16–19)

  • Ambassadører for Kristus sier: «Bli forsonet med Gud» (5:20, 21)

  • Ikke overse hensikten med Guds ufortjente godhet (6:1, 2)

• 7. Paulus beskriver sin tjeneste (6:3–13)

  • Hvordan de kristne viser at de er Guds tjenere (6:3–10)

  • Paulus’ varme følelser for sine trosfeller i Korint (6:11–13)

• 8. Advarsel mot åndelig urenhet og avgudsdyrkelse (6:14 til 7:1)

  • «Bli ikke spent i ujevnt åk med ikke-troende» (6:14–18)

  • Rense seg for alt som forurenser kropp og sinn (7:1)

• 9. Paulus gleder seg over korinterne (7:2–16)

  • Paulus er stolt av sine trosfeller i Korint (7:2–4)

  • Paulus blir trøstet ved at Titus kommer og avlegger en god rapport (7:5–7)

  • Sorg på en måte som Gud vil, og anger fører til frelse (7:8–13a)

  • Paulus gleder seg over det gode forholdet mellom Titus og korinterne (7:13b–16)

C. INNSAMLING TIL FATTIGE TROSFELLER I JUDEA (8:1 til 9:15)

• De kristne i Makedonia er et godt eksempel for korinterne ved sin gavmildhet (8:1–7)

• Paulus oppmuntrer til «en utjevning» av materielle midler (8:8–15)

• Titus blir sendt til Korint for å hjelpe til med innsamlingen (8:16–24)

• Viktig å være klar (9:1–5)

• Paulus oppmuntrer til gavmildhet: «Gud elsker en glad giver» (9:6–14)

• Guds «ubeskrivelige frie gave» (9:15)

D. ARGUMENTER FOR Å MOTVIRKE PÅVIRKNINGEN FRA FALSKE APOSTLER (10:1 til 12:21)

• 1. Paulus forsvarer sin tjeneste (10:1–18)

  • Bruke våpen som ikke er fysiske, men har sin kraft fra Gud (10:1–6)

  • Paulus svarer på anklager om at han er svak (10:7–12)

  • Paulus snakker ikke stolt om noe som ligger utenfor det området han er tildelt (10:13–18)

• 2. Paulus og «superapostlene» (11:1–15)

  • Paulus føler en iver som er lik Guds brennende iver; han ønsker å overgi korinterne «til Kristus som en ren jomfru» (11:1–5)

  • Paulus er bestemt på å ikke bli en belastning for noen (11:6–15)

• 3. Paulus’ prøvelser som apostel (11:16–33)

• 4. Paulus’ syner og hans «torn i kroppen» (12:1–21)

  • Syn av den tredje himmel og paradiset (12:1–7a)

  • Paulus snakker om sin «torn i kroppen» og Guds ufortjente godhet (12:7b–10)

  • Paulus står ikke tilbake for «superapostlene» (12:11–13)

  • Paulus har omsorg for korinterne (12:14–21)

E. PAULUS’ AVSLUTTENDE ORD TIL KORINTERNE (13:1–14)

• Paulus oppmuntrer korinterne til å prøve seg selv for å se om de er i troen (13:1–10)

• Avsluttende oppfordringer og hilsener (13:11–14)