LUKAS
Studienoter – kapittel 15
illustrasjonen: Eller: «lignelsen». – Se studienote til Mt 13:3.
ti: Som det framgår av studienoten til drakmemynter i dette verset, var en drakme verdt nesten det samme som en denar, det vil si en dagslønn. Men den mynten kvinnen hadde mistet, kan ha vært spesielt verdifull for henne fordi den hørte til et sett på ti mynter, kanskje et arvestykke eller et smykke som hun satte stor pris på. Hun måtte tenne en lampe når hun skulle lete, for hvis man i det hele tatt hadde vinduer i huset, var de vanligvis ganske små. Og husene på den tiden hadde som regel leirgulv, så kvinnen feide gulvet for lettere å finne den mynten hun hadde mistet.
drakmemynter: En drakme var en gresk sølvmynt. På den tiden da Jesus utførte sin tjeneste på jorden, veide en drakme sannsynligvis 3,4 g. Grekerne på den tiden regnet drakmen for å være lik denaren, mens de romerske myndighetene offisielt regnet verdien av drakmen for å være tre fjerdedeler av en denar. Jødene betalte en årlig tempelskatt på to drakmer (en didrakme). – Se studienote til Mt 17:24; Ordforklaringer: «Drakme»; Tillegg B14.
drakmen: Se studienote til Lu 15:8; Ordforklaringer: «Drakme»; Tillegg B14.
En mann hadde to sønner: Illustrasjonen om den bortkomne sønnen skiller seg ut på flere måter. Det er en av de lengste illustrasjonene Jesus fortalte. Et unikt trekk er de familierelasjonene som blir beskrevet. I andre illustrasjoner omtalte Jesus ofte livløse ting, for eksempel forskjellige typer såkorn og jord, eller det formelle forholdet mellom en herre og hans slaver. (Mt 13:18–30; 25:14–30; Lu 19:12–27) Men i denne illustrasjonen framhever Jesus det nære forholdet mellom en far og hans sønner. Mange som hører denne fortellingen, har kanskje ikke hatt en slik god, varmhjertet far. Illustrasjonen tegner et bilde av den dype medfølelsen og kjærligheten som vår himmelske Far føler for sine jordiske barn, både for dem som blir værende hos ham, og for dem som vender tilbake til ham etter å ha kommet bort fra ham.
Den yngste: Ifølge Moseloven fikk den førstefødte en dobbel arvedel. (5Mo 21:17) I denne illustrasjonen ville arven til den yngste sønnen derfor være halvparten så stor som arven til storebroren.
sløste han bort: Det greske ordet som er brukt her, betyr bokstavelig «å spre (i forskjellige retninger)». (Lu 1:51; Apg 5:37) I Mt 25:24, 26 er det samme ordet oversatt med ‘rense korn’ (som ble gjort ved at man kastet kornet opp i luften). Her blir det brukt i betydningen å kaste bort penger, å bruke penger ufornuftig.
et vilt liv: Eller: «et utsvevende (lettsindig; nedbrytende) liv». Et beslektet gresk ord er brukt i lignende betydning i Ef 5:18; Tit 1:6; 1Pe 4:4. Det greske ordet kan også romme tanken om en sløsaktig livsstil.
å gjete griser: Grisen var et urent dyr ifølge Moseloven, så dette var et nedverdigende arbeid for en jøde. – 3Mo 11:7, 8.
belgfruktene: Fruktene, eller belgene, som kommer fra johannesbrødtreet, er blanke, læraktige og brunfiolette, og de har en buet, hornlignende form som passer med deres greske navn (kerạtion, «lite horn»). Disse belgfruktene brukes fremdeles i stor utstrekning som fôr til hester, kveg og griser. Det at den unge mannen til og med var villig til å spise det som grisene spiste, understreker hvor dypt han hadde sunket. – Se studienote til Lu 15:15.
mot deg: Eller: «for (i) dine øyne». Den greske preposisjonen enọpion, som bokstavelig betyr «foran; for [noens] øyne» brukes på en lignende måte i 1Sa 20:1 i Septuaginta. I det verset spør David Jonatan: «Hvilken synd har jeg begått mot din far?»
leiearbeiderne: Da den yngste sønnen kom hjem, hadde han ikke tenkt å be om å bli tatt imot som sønn, men som leiearbeider. En leiearbeider var ikke engang medlem av husstanden, slik slaver var, men var en utenforstående som ble leid inn for en periode, ofte bare for en dag om gangen. – Mt 20:1, 2, 8.
kysset ham ømt: Det greske ordet som er gjengitt med ‘kysset ømt’, er blitt oppfattet som en intensiv form av verbet filẹo, som noen ganger blir oversatt med «kysse» (Mt 26:48; Mr 14:44; Lu 22:47), men som oftere brukes i betydningen «være inderlig glad i». (Joh 5:20; 11:3; 16:27) Ved å ta imot sin angrende sønn på denne varme og vennlige måten viser faren i illustrasjonen hvor villig han er til å ønske ham velkommen tilbake.
kalt din sønn: Enkelte håndskrifter tilføyer: «La meg få være som en av leiearbeiderne dine», men den nåværende ordlyden i hovedteksten har støtte i en rekke tidlige, autoritative håndskrifter. Noen bibelkommentatorer mener at tilføyelsen ble gjort for at dette verset skulle ligne mer på Lu 15:19.
lang kjortel ... ring ... sandaler: Denne kjortelen var ikke et vanlig, enkelt klesplagg, men den var den beste – kanskje en rikt brodert drakt av det slaget som man tilbød en æresgjest. Det at det skulle settes en ring på fingeren til sønnen, var et uttrykk for farens velvilje og kjærlighet og dessuten for den verdighet, ære og status som sønnen nå fikk tilbake. Slaver hadde vanligvis ikke ring og sandaler på seg. Faren gjorde det på denne måten klart at sønnen hans var velkommen tilbake som et fullverdig medlem av familien.
sløst bort: Bokstavelig: «fortært; spist opp». Det greske ordet er her brukt for å gi en malende beskrivelse av hvordan den yngste sønnen sløste bort pengene, eller midlene, til faren.