JOHANNES
Studienoter – kapittel 15
Jeg er det sanne vintre: Den metaforen Jesus bruker her, minner om språkbilder som er brukt i De hebraiske skrifter. I Jesajas profeti blir «Israels hus» omtalt som «hærstyrkenes Jehovas vingård». (Jes 5:1–7) Og Jehova kalte det illojale Israel «villskudd på en fremmed vinranke» og «en viltvoksende vinranke». (Jer 2:21; Ho 10:1, 2) Men til forskjell fra dem er Jesus «det sanne vintre», og hans Far er vindyrkeren. Etter at Jesus hadde sammenlignet disiplene med grener på vintreet, formante han dem til å fortsette å være forent med ham. Akkurat som grener på et bokstavelig vintre må bli på vintreet for å fortsette å leve og bære frukt, må disiplene forbli forent med Jesus for å holde seg åndelig levende og kunne bære frukt. Illustrasjonen viser også at akkurat som en vindyrker forventer at et vintre bærer frukt, så forventer Jehova at de som er forent med Kristus, bærer åndelig frukt. Denne illustrasjonen framhever ikke bare den enheten som eksisterer mellom Jesu sanne disipler og Jesus, men også enheten mellom disiplene og Jesu far. – Joh 15:2–8.
renser: Eller: «beskjærer». Det greske ordet som her er oversatt med «renser», er en verbform av det greske ordet som er oversatt med «rene» i Joh 15:3.
sitt liv: Eller: «sin sjel». Betydningen av det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», må avgjøres ut fra sammenhengen. Her sikter det til en persons liv. – Se Ordforklaringer: «Sjel».
Jeg kaller dere ikke lenger slaver: Det greske ordet for «en slave», doulos, brukes vanligvis om mennesker som andre mennesker eier. (Mt 8:9; 10:24, 25; 13:27) Det brukes også i billedlig betydning om trofaste tjenere for Gud og for hans Sønn, Jesus Kristus, både om mennesker (Apg 2:18; 4:29; Ro 1:1; Ga 1:10) og om engler (Åp 19:10, der ordet sỵndoulos [medslave] forekommer). I en annen billedlig betydning brukes det om mennesker som er i slaveri under synd (Joh 8:34; Ro 6:16–20) eller moralsk og åndelig forderv. (2Pe 2:19) Da Jesus ofret sitt fullkomne liv, brukte han verdien av sitt blod til å kjøpe livet til alle som følger ham. De kristne tilhører derfor ikke seg selv, men er «Kristi slaver». (Ef 6:6; 1Kt 6:19, 20; 7:23; Ga 3:13) Selv om Jesus kalte apostlene venner, ble de hans slaver ved at han løskjøpte dem fra synden, og noen ganger brukte han dette ordet når han omtalte disiplene. – Joh 15:20.
verden: I denne sammenhengen sikter det greske ordet kọsmos til den delen av menneskeverdenen som Guds tjenere står utenfor, det urettferdige menneskesamfunnet som er fremmedgjort for Gud. Johannes er den eneste av evangelieskribentene som siterer denne uttalelsen av Jesus om at hans disipler ikke er en del av verden, eller at de ikke tilhører verden. Den samme tanken blir uttrykt to ganger til i den siste bønnen Jesus ber sammen med sine trofaste apostler. – Joh 17:14, 16.
på grunn av mitt navn: I Bibelen står ordet «navn» av og til for den personen som bærer navnet, for hans rykte og for alt det han står for. (Se studienote til Mt 6:9.) Når det gjelder Jesu navn, står navnet også for den myndigheten og stillingen som hans Far har gitt ham. (Mt 28:18; Flp 2:9, 10; He 1:3, 4) Jesus forklarer her hvorfor folk i verden ville gjøre alt det han har nevnt, mot hans disipler: for de kjenner ikke ham som har sendt ham. Å kjenne Gud ville hjelpe dem til å forstå og anerkjenne hva Jesu navn står for. (Apg 4:12) Det innbefatter Jesu stilling som Guds utnevnte Hersker, som kongers Konge, den som alle nasjoner må bøye seg for som tegn på underordning for å få leve. – Joh 17:3; Åp 19:11–16; se også Sl 2:7–12.
i deres lov: Sikter her til De hebraiske skrifter i sin helhet. Sitatet som følger, er fra Sl 35:19; 69:4. Ordet «lov» er brukt i samme betydning i Joh 10:34; 12:34.
hjelperen: Se studienote til Joh 14:16.
denne: Det greske demonstrativet (påpekende pronomenet) ekeinos står i hankjønn og viser tilbake til hjelperen, som også er et hankjønnsord på gresk. – Se studienoter til Joh 14:16; 16:13.
fra begynnelsen: Eller: «fra jeg begynte». Det vil si fra Jesus begynte sin tjeneste.