Innpoding av en olivengren

Det var vanlig å pode trær i bibelsk tid. Metoden gikk vanligvis ut på å få et skudd, en kvist, eller en gren av et tre som bar god frukt, til å vokse sammen med stammen til et tre som bar dårligere frukt, og hensikten var å forbedre kvaliteten av frukten på det treet. Paulus nevnte innpoding av grener i sin illustrasjon om et oliventre. (Ro 11:17–24) Han sammenlignet åndssalvede ikke-jødiske kristne med grener fra et vilt oliventre som ble «podet inn på et dyrket oliventre». (Ro 11:24) En romersk soldat og gårdbruker i det første århundre evt. som het Lucius Junius Moderatus Columella, og som skrev om forskjellige emner knyttet til landbruk, nevnte helt konkret denne metoden. Om trær som var frodige, men likevel ikke bar frukt, anbefalte han følgende: «En god framgangsmåte er å bore hull i dem med et gallisk bor og presse en grønn kvist fra et vilt oliventre inn i hullet. Resultatet er at treet, som på en måte blir befruktet med fruktbart avkom, blir mer produktivt.» Paulus’ illustrasjon var en levende påminnelse om at alle åndssalvede kristne, enten de var jøder eller hedninger, skulle være forent. (Ro 2:28, 29; 11:17, 18) Bildene viser forskjellige innpodingsmetoder som kan ha vært i bruk i det første århundre evt.

1. Det bores et hull i siden av en gren, og en kvist fra et annet tre blir stukket inn

2. Det skjæres flenger i enden av en gren og stikkes inn flere kvister, som bindes på plass

3. Det skjæres ut en lapp på en gren, og en kvist som sitter fast i et barkstykke, festes i åpningen