Kristne lovprisningsofre er mye bedre enn dyreofre

Bildet viser en kristen som forkynner for to jøder mens de står ved Tempelhøyden i Jerusalem. Kristne hebreere som bodde i Jerusalem, måtte være modige for å forkynne for andre jøder at man bare kan bli frelst gjennom Jesus Kristus, den sanne Messias. Mye av det folk rundt dem gjorde i hverdagen, var basert på Moseloven og forskjellige jødiske tradisjoner. I det storslåtte templet i Jerusalem (som vises i bakgrunnen) ofret levittiske prester dyreofre i henhold til Moseloven. Det kan være at jødene viste til disse synlige tingene for å bevise at deres måte å tilbe på var den beste. Men rundt år 61 skrev Paulus et brev til de kristne hebreerne der han beviste at den kristne måten å tilbe Gud på var mye bedre enn jødedommen. Han påpekte at de kristne har et bedre tempel, nemlig et åndelig tempel, og at de har en bedre Øversteprest, nemlig «Jesus, Guds Sønn». De har også et bedre offer, som bare trengte å bli båret fram én gang for alle. Paulus forklarte alle disse himmelske realitetene. (He 4:14; 7:27, 28; 9:24, 25) Dette åndelige perspektivet motiverte helt sikkert de kristne hebreerne til å holde fast ved sin tilbedelse av Jehova Gud og ha det motet de trengte for å gjøre det. En viktig del av denne tilbedelsen er å bære fram lovprisningsofre, som Paulus beskriver som «den frukten som kommer fra våre lepper når vi offentlig forkynner om [Guds] navn». Han sier videre: «Slike ofre er til glede for Gud.» (He 13:15, 16) Det var annerledes med de dyreofrene som ble båret fram i templet, for etter år 33 kunne ikke de hjelpe noen til å bli godkjent av Gud.