Hva sier Bibelen?

Satan Djevelen — en personifikasjon eller en person?

BIBELEN omtaler gjentatte ganger Satan Djevelen. I de hebraiske skrifter (Det gamle testamente) blir Guds og menneskenes store motstander omtalt som Satan (som betyr «motstander») 18 ganger. De kristne greske skrifter (Det nye testamente) omtaler motstanderen 34 ganger som Satan og over 30 ganger som Djevelen (som betyr «bakvasker»).

Mange tror at Djevelen er en ond åndeperson som kan forlede menneskene til å gjøre det onde. Andre benekter dette. De hevder at Djevelen ikke er en person, men bare en personifikasjon av det ondes prinsipp. Ifølge New York-bladet Times Magazine for 4. februar 1973 sa en katolsk lærd som foreleser over Bibelen: «Ingen moderne teolog tror at Satan er en person.»

Hva er sannheten? Er Djevelen en personifikasjon eller en person? En vil ha stort gagn av å undersøke hva Bibelen sier om dette. Bibelforskeren Louis Matthews Sweet forklarer hvorfor: «Bibelen er ikke bare fullstendig fri for de overdrivelser som gjør seg gjeldende i folketroen, som er full av meningsløse historier om Satans utseende, hans knep og hans forvandlinger, men dens pålitelige, nøyaktige og samstemmige uttalelser er høyst overbevisende.»

Den første direkte omtale av Satan i Bibelen finner vi i Job, kapitlene 1 og 2. I disse kapitlene fortelles det om en samtale mellom Satan og Jehova Gud. (Job 1: 6—12; 2: 1—7) Alene dette utgjør et problem for dem som sier at de tror på Bibelen, men som likevel hevder at Satan bare er en personifikasjon av det onde i noe. Hvis «Satan» bare er det onde i en person, da må det onde ha vært i Jehova Gud, som Satan snakket med. Men Bibelen sier om Gud at «det ikke er urett i ham». — Sl. 92: 16.

Det samme kan sies om Jesus. Matteus 4: 1 forteller at «Jesus av Ånden [ble] ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen». Ble Jesus fristet av noe ondt som han hadde inne i seg? En slik oppfatning harmonerer ikke med Bibelens beskrivelse av Jesus. Den omtaler ham som «den rettferdige», som «ikke gjorde synd». (1 Joh. 2: 1; 1 Pet. 2: 22) Nei, den Satan som trådte fram for Jehova Gud, og som fristet Jesus Kristus, var atskilt fra dem.

En bør også legge merke til at disse beretningene viser at det fant sted samtaler mellom Djevelen og Gud og mellom Djevelen og Jesus Kristus. Både Jehova Gud og Jesus Kristus er personer. Kan en blind ’kraft’ føre en samtale med en person? Bibelen omtaler dessuten Satan som en manndraper, en løgner, en far (i åndelig forstand) og en fyrste. (Joh. 8: 44; 14: 30) Alle disse beskrivelsene kan bare passe på en person. M’Clintock og Strongs Cyclopædia sier derfor: «De hellige skribenter taler om alle slags personlige handlinger i sin framstilling av Satans karakter og oppførsel. . . . Enhver egenskap og handling som kan vise at det er tale om en personlighet, blir tilskrevet ham i et språk som ikke kan bortforklares.»

Bibelen viser at Djevelen opprinnelig var en fullkommen, rettferdig åndeskapning. Men han «sto ikke fast i sannheten». (Joh. 8: 44, NW) Det var først etter at han av egen fri vilje begynte å gjøre motstand mot Gud og fulgte en handlemåte som var i opposisjon til ham, at han ble kalt Satan.

Overfor Adam og Eva ga han uttrykk for at Gud utøvde sitt overherredømme på en urett måte ved å forby dem å spise av frukten på et bestemt tre. Han ga dem inntrykk av at det ville føre til frihet å være ulydig mot Gud. Det at de ga etter for det selviske ønske om å «bli liksom Gud» (eller ’å bli sin egen herre’), førte imidlertid ikke til frihet, men til døden både for dem selv og deres etterkommere. Jesus kalte derfor Djevelen «en manndraper». (Joh. 8: 44) Senere forsøkte Satan å få både Job og Jesus Kristus til å fornekte Gud av selviske grunner. Men dette lyktes ikke. — Job 1: 9—11; 2: 4; Luk. 4: 1—13.

Satan har imidlertid ikke begrenset sin virksomhet til bare å omfatte enkeltpersoner. Jesus kalte ham «verdens fyrste». (Joh. 14: 30) Åpenbaringen 12: 9 viser at Satan Djevelen «forfører hele jorderike». Er det noe som tyder på at menneskene opp gjennom tidene har vært og fortsatt er under påvirkning av en ond åndeperson med overmenneskelig intelligens?

En romersk-katolsk prest, Andrew M. Greeley, som er knyttet til forskningssentret ved Chicago universitet, sa angående det onde som har gjort seg gjeldende opp gjennom hele historien:

«Omfanget av det onde står ikke i rimelig forhold til ondskapen hos de mennesker det dreier seg om. . . . Hvis det finnes en overintelligent makt som leder de onde krefter, må en si at hans strategi har vært fremragende.»

Det 20. århundre gjør seg spesielt bemerket hva dette angår. René Albrecht-Carrié, som er professor i historie, skriver: «Det 19. århundre blir nå ofte betraktet som et fredens århundre, en oppfatning som det virkelig er støtte for i betraktning av kontrasten mellom det og vår egen tid med katastrofale stridigheter. Den tiden opphørte brått i 1914.» Det var det året den første verdenskrig brøt ut.

Dr. Scott Nearing fra Pennsylvania universitet gjør oppmerksom på at det var mange som trodde at det ikke ville bli noen første verdenskrig, «fordi folk var for siviliserte, krig var for kostbart, og det var for stor motvilje mot krig».

Ikke desto mindre ble det verdenskrig i 1914. Dette ble innledningen til en generasjon med «total krig». Den annen verdenskrig og utallige andre kriger har siden da gjennomvætet jorden med uskyldig blod. Matmangel, sykdomsepidemier, vold og forbrytelser i et omfang som er uten sidestykke i historien, har også hjemsøkt den nåværende generasjon. Men hvis folk ikke ønsket disse tilstandene, hva var det da som forårsaket dem?

Bibelen retter igjen en anklagende finger mot personen Satan Djevelen. Hvordan? Ifølge Bibelens kronologi er 1914 det år da Guds messianske rike ble opprettet i himmelen med Kristus Jesus som konge. Dette rike skal gjøre ende på det herredømme over jorden som er blitt utøvd av menneskelige regjeringer under Satan Djevelens usynlige ledelse.

Hvordan reagerte Guds store motstander på Guds rikes fødsel i 1914? Åpenbaringen, kapittel 12, forteller: «Det ble en strid i himmelen» mellom Kristus Jesus som var innsatt på tronen, og Satan. (Åpb. 12: 7) Denne striden førte til at Satan ble «kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham». Dette betydde ’ve for jorden og havet’. De uhørte veer som har kommet over denne generasjon, viser at denne profetien har gått i oppfyllelse. — Åpb. 12: 9, 12.

Som den mektige person Satan Djevelen er, utgjør han en fare for alle som lever i dag. Første Peter 5: 8 sier advarende: «Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke.» Vil han komme til å oppsluke deg? Hvordan kan du forsvare deg mot en slik overmenneskelig makt? Det kan du ikke gjøre ved å benekte at Djevelen eksisterer som en person. Men du kan gjøre det ved å erkjenne at han eksisterer, og ved å adlyde den bibelske formaning om å ’stå ham imot, fast i troen’. (1 Pet. 5: 9) For å kunne gjøre det er det nødvendig å studere Bibelen.