«Kjærlighet til hverandre og til alle»
BIBELEN gir de kristne denne formaning: «Eder gi Herren rikdom og overflod av kjærlighet til hverandre og til alle.» (1 Tess. 3: 12) En viktig måte de kristne kan vise «hverandre» kjærlighet på, er omtalt i Hebreerne 10: 24, 25 (NTN): «La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles.»
Det er mange som gjør seg store anstrengelser for å adlyde denne bibelske befalingen. Familien Cheballier i Argentina tilbakelegger for eksempel regelmessig 50 kilometer og bruker 25 prosent av familiens inntekt hver måned for å kunne overvære ukentlige bibelstudiemøter sammen med sine kristne brødre. Da Señor Cheballier ble spurt om sitt syn på denne utgiftsposten, svarte han:
«Selv om det har betydd at jeg må nekte meg selv visse ting, betrakter jeg det som den beste investering jeg kan gjøre i denne tiden. Jehova fortjener dette og mye mer. Og møtene er av største betydning for barna mine.»
Men hvordan er det med de kristnes kjærlighet «til alle», deriblant til mennesker som ikke tilhører den kristne menighet? Jesus la en slik kjærlighet for dagen ved offentlig å forkynne det gode budskap om Guds rike, og han lærte opp sine disipler til å gjøre det samme. (Matt. 4: 23; 10: 5—7; 24: 14) Dette arbeidet blir i dag utført i verdensomfattende målestokk. Tenk for eksempel på hva en av Jehovas vitners reisende forkynnere fra fjellområdet Durango i det nordlige Mexico forteller:
«Den tjeneste brødrene utfører i denne delen av landet, krever virkelig både kjærlighet til Jehova og nestekjærlighet, for de må krysse høye og lave fjell for å komme dit hvor folk befinner seg. Noen ganger er det nødvendig å gå til fots i opptil fire timer i ulendt terreng for å komme fram til et sted hvor det bor bare åtte-ti familier.
Til tross for dette gjør brødrene seg store anstrengelser for å komme i kontakt med disse isolerte menneskene regelmessig. Noen ganger tilbringer de et par uker i fjellene uten å ha noe annet enn mat og et ullteppe med seg. Selv mennesker som bor svært avsides, får på denne måten høre det gode budskap.»