Libanons statelige sedrer
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Libanon
TURISTER som besøker Libanon, tar ofte en tur opp i 1800 meters høyde for å få se de gamle sedertrærne. Ikke noe annet tre har en historie som kan sammenlignes med deres.
Bli med meg fra Beirut, Libanons hovedstad, til et sted i nærheten av den maronittiske landsbyen Beshari, en tur på cirka 150 kilometer i nordøstlig retning. Der blir sedrene kalt Arz Ar-rub, «Herrens sedrer».
På denne turen vår har vi det blå Middelhavet til venstre for oss og fjellene til høyre. Vi kjører langs den vakre Jounibukten, gjennom den berømte byen Byblos (Bibelens Gebal, hvor egypterne hentet sedertre) og videre til Tripoli. Like utenfor landsbyen Chekka svinger vi inn på en vei som fører opp i fjellene. Vi begynner på oppstigningen.
Hold øynene åpne. Snart vil du få det første glimt av de majestetiske sedrene. For et betagende syn disse storslagne trærne er! Noen av dem er hele 30 meter høye!
Til forskjell fra greinene på andre trær danner greinene på Libanonsederen, Cedrus libani, trinn, slik at trærne får pyramideform. Legg merke til at noen av disse greinene strekker seg, så langt utover at de er like lange som treet er høyt. Når vi ser litt nærmere på disse vakre, eviggrønne trærne, ser vi at stammene er knudrete på grunn av høy alder og svært massive. De har de samme karakteristiske egenskapene som sine gamle forfedre. Noen av dem har en omkrets på hele 12 meter. Enkelte av disse trærne skal være over 1000 år gamle. Barken er grov, ujevn og rødbrunaktig med islett av hvitt. Nålene er lysegrønne og cirka 1,5 centimeter lange, og konglene er eggformet.
Når vi forlater den kjølige sederskogen og kommer ut i solen, kan vi betrakte sedertrærne på avstand. Kan du forestille deg hvordan det så ut her den gang disse fjellene var kledd med slike mektige sedrer? Det er rovhogst, mangel på skogkultur og krigens herjinger som gjør at det nå bare finnes noen få lunder med disse trærne. Denne spesielle lunden, som består av cirka 400 trær, er sannsynligvis blitt bevart fordi det har vært så vanskelig å komme til den. Etter den annen verdenskrig er det imidlertid blitt gjort forsøk på å plante både sedrer og andre trær.
Hvorfor er så sederen blitt så berømt? Grunnen til det er at den så ofte er blitt beskrevet i kunst og litteratur, spesielt i Bibelen. Bibelen nevner denne kongen blant trærne cirka 70 ganger. Den blir brukt som et bilde på majestet, opphøydhet og styrke, enten disse egenskapene virkelig er til stede eller bare ser ut til å være det. Messias blir for eksempel sammenlignet med en kvist av den høye seders topp. Den rettferdiges vekst blir også sammenlignet med en godt rotfestet seder. Stolte og urettferdige mennesker blir også sammenlignet med en seder, fordi de opphøyer seg selv og har en falsk trygghetsfølelse. — Esek. 17: 22—24; Sl. 92: 13; Es. 2: 11—13; Jer. 22: 13—15, 23.
Men den majestetiske sederen er langt mer kjent på grunn av at den ble brukt ved byggingen av Jehovas storslagne tempel i Jerusalem på kong Salomos tid. Dens vakre ved, som er velluktende og har en varm rødtone, foruten at den er svært holdbar, gjorde den velegnet til dette formålet. — 1 Kong. 6: 9, 15—18, 20.
Men hvordan kunne sedertrærne hogges her og så fraktes helt til Jerusalem? Det er neppe sannsynlig at de ble hogd her og fraktet herfra. Vi må huske at det i gammel tid vokste rikelig med sedrer øverst på Libanon-fjellene, som strekker seg over 150 kilometer fra nord til sør. Lenger sør, i nærheten av den druziske landsbyen Barouk, finnes det i vår tid en lund med omkring 900 yngre sedertrær. Utvalgte sedrer kan ha blitt hogd her eller i nærheten av det sted hvor sidonierne, som var eksperter når det gjaldt tømmerhogst, bodde. Tømmerstokkene kan så ha blitt fløttet sørover på Litani-elven, som flyter sørover og deretter rundt sørenden av Libanon-fjellene og ut i Middelhavet i nærheten av Tyrus. Her kan tømmerstokkene ha blitt bundet sammen til flåter og fraktet sørover langs kysten, muligens til Joppe, vår tids Tel Aviv. Her kan de så ha blitt bearbeidet og transportert de 40 kilometerne over land til tempelplassen i Jerusalem.
Sedertreet ble i gammel tid virkelig betraktet som meget verdifullt. Ja, sederen er et majestetisk tre med en interessant historie. Snart, i Guds jordiske paradis, vil det igjen vokse rikelig med sedrer på fjellene, til pris for deres store Skaper.