Hva sier Bibelen?

Frister Gud deg med det onde?

DET er vanlig at folk nekter å påta seg ansvaret for en gal handlemåte. Det kan for eksempel hende at en mann drikker altfor mye og spiller om penger og derved bringer seg selv i fattigdom og så gir Gud skylden for sine vanskeligheter. Ordspråkene 19: 3 gir en realistisk beskrivelse av en slik situasjon: «Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.»

Men en kan spørre: Finnes det unntagelser fra dette? Frister Gud aldri noen til å gjøre noe galt?

Den kristne disippelen Jakob gir oss den rette forståelsen av dette. Han skrev: «Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.» (Jak. 1: 13) Disse ordene understreker det faktum at det er i strid med Jehova Guds personlighet å friste noen av sine fornuftutstyrte skapninger med det onde.

Den høyeste Gud er hellig og fullstendig ren. Han er aldri kilden til noe som er ondt eller dårlig. Klagesangene 3: 38 (NW) sier: «Fra den Høyestes munn utgår ikke dårlige ting.» Jehova er også den høyeste norm for alt det som er godt. Bibelen viser hvordan de engler som kalles serafer, priser Gud og sier: «Hellig, hellig, hellig er Herren.» (Es. 6: 3) Til og med Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, nektet å bli tiltalt med betegnelsen «god». Dette viser at han også godtok Faderen som den høyeste norm for det som er godt. — Mark. 10: 17, 18.

Ettersom den allmektige Gud er helt igjennom god, uten den minste lyte, kan han ikke forledes til å gjøre noe ondt. Han kan ’ikke fristes av det onde’. Det onde tiltaler ham ikke. Han avskyr det. Profeten Habakuk skrev om Jehova: «Du som er ren av øyne, så du ikke kan se på ondt og ikke er i stand til å skue [det vil si å se med velvilje] på elendighet.» (Hab. 1: 13) Ettersom det ikke finnes det minste ondt ved den høyeste Gud, kan han ikke prøve noen med det som er ondt. Han holder aldri noe fram for menneskene som kan forlede dem til å vende seg bort fra å følge en rettferdig handlemåte og gjøre det som er galt.

Noen vil kanskje hevde at hvis Gud ikke hadde skapt en slik sterk tiltrekning mellom kjønnene, ville det ikke ha vært så mye umoral. Og hvis menneskene ikke var blitt skapt med slike sanser som synssansen, luktesansen, følesansen og smakssansen, ville mange ting ha vært langt mindre ønskverdige. Alkohol, materielle eiendeler, underholdning og lignende ville ikke ha vært så attråverdige og ville i langt mindre grad ha forledet noen til å følge en gal handlemåte.

Men er dette en fornuftig tankegang? En bil kan for eksempel tilbakelegge en lang strekning i løpet av kort tid. Men kan fabrikanten holdes ansvarlig når det inntreffer en ulykke fordi sjåføren overskrider fartsgrensen i en skarp sving? Ingen kan med rette anklage fabrikanten for å ha forledet sjåføren til å bryte en sikkerhetsbestemmelse bare fordi han har framstilt en bil som er i stand til å kjøre hurtigere enn veiforholdene tillater.

Det faktum at Gud har utstyrt menneskene med evnen til å formere seg, betyr heller ikke at han har tilskyndt dem til å begå utukt. Det at kroppen er blitt skapt slik at den kan ta til seg mat og drikke, er heller ikke en tilskyndelse til drukkenskap eller fråtseri. Utukt, drukkenskap, fråtseri og lignende innebærer et misbruk av kroppen. Den kristne apostelen Paulus ga tydelig uttrykk for dette overfor korintierne: «Maten er for buken, og buken for maten; og Gud skal gjøre ende på dem begge [buken og maten]. Men legemet er ikke for hor.» — 1 Kor. 6: 13.

Folk begår onde handlinger fordi de gir etter for sine egne urette ønsker, og ikke fordi Gud frister dem med det onde. Disippelen Jakob fortsetter: «Hver fristes idet han dras og lokkes av sin egen lyst; deretter, når lysten har unnfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.» (Jak. 1: 14, 15) Hvis en person derfor gir etter for et urett ønske, har han ikke noe grunnlag for å kunne anklage Gud for de bitre følgene av sin syndige handlemåte. Han bør legge seg på sinne den irettesettelsen som følgende skriftsted innebærer: «Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!» — Klag. 3: 39.

Det er sant at Jehova Gud tillater at det oppstår forskjellige situasjoner som kan være en prøve for en kristen. Men den høyeste Gud får ikke noe som er galt, til å ta seg fristende ut. Det er ingen tvil om at hans Ord, Bibelen, fordømmer alt som er ondt, og tydelig viser hvilke uønskede følger det får. Det er derfor den måten den enkelte reagerer på i den bestemte situasjon, som avgjør utfallet av prøven. Vi kan illustrere dette slik: En kristen kan for eksempel bli utsatt for fysisk overgrep på grunn av sin tro. Hans ønske om utfrielse kan utvikle seg til det punkt da han begynner å tenke på å inngå kompromiss. Hvis han gir etter for dette ønsket, vil han synde. Men han kan ikke legge skylden på Jehova Gud for at han har ignorert Bibelens veiledning og overtrådt hans lov.

Den allmektige Gud er i virkeligheten svært villig til, ja, lykkelig for å kunne hjelpe sine tjenere til å overvinne prøvelser. Angående den visdom som er nødvendig under prøvelser, skrev disippelen Jakob: «Dersom noen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.» (Jak. 1: 5) Ved hjelp av sin ånd vil Jehova Gud hjelpe den enkelte til å huske det han trenger å vite, og hvordan han skal anvende dette, slik at han kan klare seg under vanskelighetene. Dette er i harmoni med det som Jesus Kristus sa til sine disipler angående Guds ånds virksomhet: «Talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære eder alle ting, og minne eder om alle ting som jeg har sagt eder.» — Joh. 14: 26.

Uansett hva vi måtte komme ut for, bør vi være på vakt mot å tenke galt om Skaperen. Disippelen Jakob kom med denne formaningen: «Far ikke vill, mine elskede brødre! All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.» — Jak. 1: 16, 17.

Ettersom Jehova er den uforanderlige godhetens Gud, kan du ha tillit til at han aldri vil friste deg med det onde. Han er kilden til det som er godt, ikke det som er ondt. Når du møter prøvelser, bør du derfor se hen til Jehova Gud for å få hjelp. Han vil ikke unnlate å gi deg den visdom du trenger for å kunne overvinne vanskelighetene. Tillat heller aldri deg selv å legge skylden på Gud for problemer som du kanskje fører over deg selv. Vend deg i stedet til ham og vis anger, og han vil tilgi deg. (Es. 1: 18) Ja, det er ved å holde oss nær til Skaperen at vi vil kunne fortsette å motta hans ’gode gaver’ i all evighet.