Er opplevelser «etter døden» til å stole på?

HVA kan sies om mennesker som har vært døden nær og kommet tilbake, og som hevder å ha hatt åndelige opplevelser eller opplevelser utenfor legemet? Mange betrakter dette som et bevis for at det finnes en tilværelse etter døden, eller som et vitnesbyrd om en udødelig sjel som lever videre etter døden. Psykiateren Nathan Schnaper er imidlertid ikke enig. Han «ser hundrevis av pasienter som er kommet til bevissthet igjen, hvert år i sitt arbeid», sier Medical World News og «betrakter beretningene som psykologiske fantasier».

Dr. Schnaper sier at de hundrevis av pasienter han har snakket med, «sier at det var svært ubehagelig, og de ønsker ikke å snakke om det, når de i det hele tatt husker noe». Han tror at de som hevder å huske noe som har skjedd utenfor legemet, «erfarer et vakuum, og psykologisk sett kan vi ikke forbli i et vakuum. Det er et tomrom som må fylles. Derfor finner de på disse opplevelsene. . . . Jeg tror ikke det finnes noe bevis for at disse menneskene har erfart noe liv etter døden».

Medical World News bemerker at selv en lege som går inn for ytterligere forskning omkring slike opplevelser fra et liv etter døden, innrømmer at «forklaringen muligens har tilknytning til en biokjemisk, elektrisk eller hypoksemisk [som betegner et underskudd på oksygen] prosess». — Se Våkn opp! for 8. mars 1978, side 9.

Alle de påstander om udødelighet som er blitt framsatt i den senere tid, utgjør følgelig ingen grunn til å tvile på Bibelens klare lære: «De døde vet ikke noen ting,» og «på den samme dag [dødsdagen] er det forbi med hans tankes råd.» — Pred. 9: 5; Sl. 146: 4.