«Da jeg bare var et foster»

JO MER menneskene lærer om fosterutviklingen, jo tydeligere blir det for dem at fosteret på et tidlig stadium føler, hører, ser, beveger seg og utfører andre funksjoner. Et foster er ikke bare en samling celler og vev. I det kanadiske damebladet Chatelaine forteller Anne Beirne hva man nå vet. Bevegelser: Selv om moren ikke merker det, begynner fosteret å bevege musklene så tidlig som etter åtte uker — og hjertet slår allerede! «Etter 28 uker er et foster i normal utvikling i bevegelse minst ti ganger i løpet av 12 timer.» Følelser: Etter 16 uker reagerer det på smerte, og det sparker hvis det blir stukket av den nålen som blir brukt ved fostervannsprøver. Hørselen: Det kan høre morens hjerteslag etter 24 uker og reagerer på sterke lyder, musikk og stemmer. «Det kan til og med bevege seg etter rytmen i morens stemme.» Syn: Etter 16 uker er øynene såpass utviklet at de kan bevege seg; etter 24 uker . . . kan fosteret skimte lys gjennom livmorveggen.»

Helt fra det nye livet blir unnfanget, ser Jehova også alt dette. Han ser hvordan et nytt individ på en underfull måte gradvis utvikler seg. De som virkelig har respekt for livet og for livets Kilde, vil ikke ignorere dette og opptre som om en abort bare er å fjerne noe som ikke er annet enn en celleklump. Salmisten sa til Jehova: «Dine øyne så meg til og med da jeg bare var et foster, og i din bok ble alle dets deler nedskrevet, hva angår de dager da de ble dannet, og det ennå ikke fantes én av dem.» — Salme 139: 16, NW.