Flomkatastrofe i Australia
TENK deg en flom som oversvømmer et område som er like stort som Storbritannia, Frankrike og Tyskland til sammen. Det var nettopp det som skjedde i fjor i Queensland i Australia. Charleville, en by nesten midt i katastrofeområdet, måtte evakueres. Tre tusen innbyggere trengte seg sammen i telt på den høytliggende flyplassen. Noen måtte reddes fra hustakene med helikopter.
En liten gruppe på 35 mennesker som tilhører Charleville menighet av Jehovas vitner, søkte tilflukt hos et av Jehovas vitner hvis eiendom ligger høyt i terrenget, en mil utenfor byen. Dette ble en base for hjelpeoperasjoner som skulle bistå dem som ble hjemløse.
Vitnene begynte raskt å iverksette en hjelpeaksjon. I Dalby, 55 mil unna, ble det dannet en gruppe av frivillige som skulle stå for rengjøring og opprydding i de oversvømte bolighusene. I Roma, 27 mil unna, samlet vitnene inn matvarer og andre nødforsyninger, deriblant tepper og klær. Etter at en fra luften hadde vurdert skadenes omfang, strømmet de frivillige hjelperne inn i området — over 100 mann.
De beskrev katastrofeområdet som «verre enn en kan forestille seg». Det lå et fem centimeter tykt lag med slam overalt. Møbler som var slått i stykker, lå hulter til bulter i rommene, tepper var ødelagt, elektriske apparater lå under vann, biler var veltet. Overalt kjente en stanken av mat som råtnet, og gjennomvætede trematerialer og murbrokker lå strødd utover.
De frivillige arbeiderne satte i gang. Lørdag 28. april, bare litt over en uke etter flommen, så hjemmene og hagene til Jehovas vitner i Charleville pene og velstelte ut. Men det var nødvendig med mer enn rengjøring og opprydding. De frivillige gruppene gikk også i gang med å sørge for at strømmen kom tilbake, og med å reparere biler og husholdningsapparater. Teppeleggere la nye tepper; møbelsnekkere laget og satte på plass nye skap; tømrere, malere og rørleggere foretok reparasjoner.
Resultatet: To uker etter flommen hadde alle Jehovas vitner igjen flyttet inn i husene sine, som var blitt gjort i stand. Men de frivillige mannskapene hjalp ikke bare sine trosfeller. Da en gruppe ryddet opp i huset til en katolikk, gav han flere ganger uttrykk for sin forundring.
I Brisbane ble Jehovas vitner rost over radioen for sin innsats under oversvømmelsene. Og i Charleville ble mange forbauset over å se hvor raskt vitnene gikk til handling. Noen hørte en mann som tidligere hadde opponert mot dem, si: «Og vi som har vært avvisende når de har kommet på døren!»