«Gi aldri opp»

WILMA RUDOLPH var liten og sykelig ved fødselen. Først da hun var fire år gammel, kunne hun gå. Så ble hun alvorlig syk; hun fikk skarlagensfeber og lungebetennelse. Selv om Wilma overlevde, ble hun lam i venstre ben. Hennes mor var imidlertid fast bestemt på at datteren igjen skulle bli i stand til å gå, så hun masserte det dårlige benet hennes og lærte tre av de eldste barna sine å gjøre det samme. Det var altså fire daglige skift som arbeidet med å massere Wilma.

Da Wilma var åtte år gammel, kunne hun gå ved hjelp av en benskinne. Snart løp hun rundt og lekte. Hun var fast bestemt på å overvinne sitt handikap. Trening var til stor hjelp for henne, og det var også morens råd: «Gi aldri opp.»

Wilma gav aldri opp. I 1960 tok hun tre gullmedaljer under de olympiske leker i Roma. Hun vant 100 meter og 200 meter, og hun var med på vinnerlaget i 4 X 100 meter stafett, hvor hun ble etappevinner på den siste etappen.

Under den første verdenskrig, da Glenn Cunningham var en gutt på sju år, fikk han livsfarlige brannskader på bena. Han var sengeliggende i mange måneder og ble fortalt at han kanskje aldri mer ville være i stand til å gå. Hans mor masserte daglig de skadede musklene hans og oppfordret ham sterkt til å gå og senere løpe. Glenn gav ikke opp. Med tiden vant han faktisk 21 av 31 mulige løp på en engelsk mil på innendørsbane i Madison Square Garden. Og i 1934 satte han verdensrekord på en engelsk mil.

Til tider møter vi alle motgang av forskjellig slag. Det kan ofte være helseproblemer. Hvor fint er det ikke da at vi ikke resignerer, men i stedet er fast bestemt på ikke å gi opp! I forbindelse med åndelige bestrebelser skrev apostelen Paulus: «Derfor gir vi ikke opp, men selv om vårt ytre menneske tæres bort, blir visselig vårt indre menneske fornyet fra dag til dag.» — 2. Korinter 4: 16, NW.

[Bilderettigheter på side 31]

UPI/Bettmann Newsphotos