Hvordan man kan hjelpe barna sine etter en naturkatastrofe

JORDSKJELV, tornadoer, branner, flomkatastrofer, orkaner — så hjelpeløse vi er når naturen slipper raseriet løs! Voksne erfarer ofte at det kan ta mange år før de skremmende bildene som har etset seg inn i hukommelsen etter en slik katastrofe, begynner å blekne. Det er ikke overraskende at barn kan trenge ekstra hjelp for å komme seg igjen etter slike opplevelser.

De forente staters kontor for sivil kriseberedskap (FEMA) sier at like etter en katastrofe er barn vanligvis redd for (1) at de skal bli overlatt til seg selv, (2) at de skal komme bort fra familien, (3) at det som har skjedd, skal skje igjen, og (4) at noen kommer til å bli skadet eller drept. Hva kan dere som er foreldre, gjøre for å redusere deres barns engstelse etter en katastrofe? FEMA anbefaler følgende:a

Prøv å holde familien sammen. Det at familien holder sammen, virker beroligende på barnet og lindrer barnets frykt for at det skal bli overlatt til seg selv. Det er best om dere ikke overlater barn til slektninger eller venner eller et evakueringssenter mens dere leter etter hjelp. «Barn blir engstelige,» sier FEMA, «og de blir redd for at foreldrene ikke skal komme tilbake.» Hvis dere må gå et sted, så ta barnet med, om overhodet mulig. Da er det «mindre sannsynlig at barnet skal bli klengete».

Ta dere tid til å forklare situasjonen på en rolig og bestemt måte. Fortell barnet hva dere vet om katastrofen. Gjenta forklaringen flere ganger hvis det skulle være nødvendig. Fortell hva som kommer til å skje videre. Dere kan for eksempel si: «I natt skal vi overnatte her alle sammen.» Snakk med barna i barnas øyehøyde; sett dere på huk om nødvendig.

Oppmuntre barnet til å snakke. «Kommunikasjon er til stor hjelp når en skal lindre et barns engstelse,» påpeker FEMA. Lytt til det som hvert barn sier om katastrofen og det som gjør det redd. (Jevnfør Jakob 1: 19.) Fortell barnet at det er normalt å være redd. Hvis barnet ikke har lyst til å snakke om det, så la barnet få vite at du er redd. Da kan det bli lettere for det å gi uttrykk for sin egen frykt, og på den måten kan engstelsen reduseres. (Jevnfør Ordspråkene 12: 25.) «Hvis det er mulig, så ta med hele familien i samtalen.»

La barna hjelpe til med å rydde opp. Gi barna egne oppgaver når dere skal rydde opp og reparere huset. «Når de har en oppgave, er det lettere for dem å forstå at alt kommer til å ordne seg.» Men et lite barn trenger vanligvis spesiell oppmerksomhet. FEMA forklarer: «Et slikt barn trenger kanskje mer fysisk omsorg, at man holder det mer; og det gjør det vanskeligere for foreldrene å ta seg av de andre tingene som skal gjøres. Det finnes dessverre ingen snarvei. Hvis barnets behov ikke blir dekket, vil problemet fortsette over lengre tid.»

Et siste punkt å ha i tankene er dette som FEMA sier til foreldre: «Til sjuende og sist er det dere som bestemmer hva som er best for barna deres.» Når dere følger disse retningslinjene, vil dere kunne gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon.

[Fotnote]