Båndet mellom mor og barn
HUN var bare en herreløs, navnløs, korthåret katt med fem unger som kjempet for tilværelsen i de tarvelige gatene i den østlige delen av New York. Hun hadde slått seg ned i en falleferdig garasje som ikke var i bruk, og som hadde vært utsatt for mange mistenkelige branner. Hun gjennomsøkte nabolaget for å finne kjøkkenavfall som kunne gjøre det mulig for henne å fø sine oppvoksende unger.
Hele situasjonen var i ferd med å endre seg kl. 6.06 om morgenen den 29. mars 1996. Det oppstod en mistenkelig brann, og garasjen ble overtent. Kattefamiliens hjem stod i flammer. Brannkorps 175 tok affære og hadde snart ilden under kontroll. David Giannelli, en av brannmennene, hørte kattungenes skrik. Han fant tre av dem rett utenfor bygningen, den fjerde et stykke unna på den andre siden av gaten og den femte på fortauet. Kattungene var for små til at de kunne ha reddet seg ut ved egen hjelp. Giannelli la merke til at det varierte hvor forbrent kattungene var, for noen hadde ventet lenger enn andre på å bli reddet, ettersom kattemoren bar dem ut én etter én.
New York-avisen Daily News for 7. april 1996 brakte en melding om dette og fortalte følgende om hvor moren befant seg, og om den omsorg hun hadde vist: «Da Giannelli oppdaget moren, som hadde segnet om av smerter på en tomt i nærheten, ble han dypt rørt. Øyelokkene hennes, som var hovne av røyken, var lukket. Potene var alvorlig forbrent. Hun hadde stygge brannsår i fjeset, på ørene og på bena. Giannelli fant en pappeske. Varsomt plasserte han kattemoren og ungene i den. ’Hun kunne ikke engang åpne øynene,’ fortalte Giannelli. ’Men med poten rørte hun ved dem én for én og telte dem.’»
Da de kom til North Shore Animal League, et mottak for syke og tilskadekomne dyr, var det usikkert hvordan det ville gå. Avismeldingen fortsatte: «Det ble brukt medikamenter for å motvirke sjokk. Via en kanyle fikk den tapre katten tilført antibiotika intravenøst. Antibiotiske kremer ble forsiktig smurt på brannsårene. Deretter ble hun lagt i et bur med en oksygenbeholder som skulle hjelpe henne til å puste, mens hele dyrevernstaben holdt pusten . . . Før det hadde gått 48 timer, satt heltinnen oppreist. Hun åpnet de hovne øynene sine, og legene fant ingen skader på dem.»
Stopp opp et øyeblikk og tenk over dette. Se for deg denne modige moren med sin naturlige frykt for ild gå inn i den røykfylte, brennende bygningen for å redde de små, skrikende ungene sine. At hun gikk inn dit én gang for å bære de små, hjelpeløse ungene sine ut, ville ha vært litt av en bragd; at hun gjorde det fem ganger og for hver gang ble enda mer forbrent på potene og i fjeset, er utrolig! Det tapre dyret ble kalt Scarlett, som betyr «skarlagenrød» eller «purpurrød», fordi huden var rød etter brannskadene.
Da denne rørende historien om en mors bånd til barna sine ble kringkastet fra North Shore Animal League til hele verden, begynte telefonene å kime i ett sett. Mer enn 6000 mennesker så langt unna som i Japan, Nederland og Sør-Afrika ringte for å høre hvordan det stod til med Scarlett. Omkring 1500 har tilbudt å adoptere Scarlett og ungene hennes. Én av ungene døde senere.
Beretningen om Scarlett rørte hjertet til mennesker verden over. Det får en til å undres på om ikke de millioner av mødre i vår tid som kvitter seg med barna sine mens de fremdeles befinner seg i livmoren, eller som mishandler dem til døde kort tid etter fødselen, får forstyrret hjertefreden sin når de hører om dette vitnesbyrdet om båndet mellom mor og barn og det eksempel som Scarlett foregikk med.
[Bilderettigheter på side 24]
North Shore Animal League