Vår herjede jord
I 1805 kom de kjente oppdagelsesreisende Meriwether Lewis og William Clark fram til elven Columbia i den nåværende delstaten Washington.a Det som fanget deres oppmerksomhet, mer enn elven i seg selv, var elvens overflod av laks. «Det er nesten ufattelige mengder av denne fisken,» skrev de i loggboken sin. «De flyter nedover med strømmen i stort antall og driver i land, slik at indianerne bare kan sanke dem sammen, skjære dem opp og tørke dem på stillaser.» Det var så mye laks at indianerne tørket dem for å bruke dem til brensel!
I dag er situasjonen en helt annen. «Forskere har visst i mer enn et tiår at fisken blir tatt opp fra havet raskere enn den er i stand til å reprodusere seg,» sier en melding i Newsweek. Det er for eksempel anslått at 90 prosent av den ville laksebestanden i Nord-Atlanteren er forsvunnet.
Men det er ikke bare fisk det skorter på. Naturressurser, som fossilt brensel, mineraler og produkter fra skogene, blir brukt opp i et utrolig tempo. Verdens naturfond melder at 30 prosent av jordens naturressurser gikk tapt fra 1970 til 1995. Å utnytte jordens ressurser har ofte vist seg å bli et tveegget sverd, for de metodene som benyttes, kan ødelegge de naturlige miljøer.
Noen mener at siden det er menneskene som har skapt disse problemene, kan de også løse dem. Luftforurensningen har for eksempel avtatt i mange industribyer i de senere år. Betyr slike glimt av håp at menneskene er i ferd med å få kontroll over situasjonen?
[Fotnote]
a Lewis og Clark var sendt ut for å utforske og tegne kart over området vest for Mississippielven, som USA nylig hadde kjøpt.
[Bilderettigheter på side 3]
© Kevin Schafer/CORBIS