«Slutt med å være bekymret»
«Det var ikke noe igjen på bankkontoen vår, og heller ikke noe igjen av de pengene vi hadde satt inn på sparekontoene til barna. I mange måneder var vi uten inntekt.»
● Jeg drev en skole på landsbygda i India, og den gikk veldig bra. På ett tidspunkt hadde den omkring 500 elever. Så begynte en velrenommert skole i byen å sende busser til området vårt, slik at det ble lett å komme seg til denne skolen. Forståelig nok var det mange av elevene mine som heller begynte på skolen i byen. Antall elever ved skolen min sank faktisk fra omtrent 500 til rundt 60. Noe som gjorde situasjonen enda verre, var at en av de ansatte ved skolen trakk seg ut av en økonomisk avtale vi hadde, og han skyldte meg fortsatt penger. Jeg hadde en stor stab som skulle ha lønning, og stod derfor overfor en økonomisk krise.
Vi satte oss ned som familie og snakket om situasjonen. Alle var innstilt på å ofre noe, og vi gikk inn for å følge Jesu råd om å holde ’øyet klart’ når det gjelder økonomi. Vi bestemte oss med andre ord for ikke å bruke mer penger enn det vi hadde råd til. (Matteus 6:22, 25) I en periode måtte vi la bilen stå fordi det ble for dyrt med bensin og vedlikehold. Vi reduserte utgiftene til mat ved å handle sent om kvelden, da prisene på det som er igjen, settes ned. I tillegg kuttet vi ned på antall ting vi spiste ved hvert måltid.
Vi er Jehovas vitner og synes at det er viktig å komme sammen med trosfeller på kristne møter. (Hebreerne 10:25) Så selv om den økonomiske situasjonen var vanskelig, bestemte vi oss for at vi ikke skulle droppe møter og stevner – ikke engang om vi måtte reise langt. Vår virksomhet, som går ut på å lære folk om Bibelen, innebærer at vi drar til avsidesliggende distrikter. Vi brukte scooter i stedet for bil i dette arbeidet. Men det var naturligvis ikke flere enn to som kunne sitte på scooteren samtidig.
Det betydde imidlertid ikke at vi brukte mindre tid i dette arbeidet. Både min kone og datteren vår begynte tvert imot å bruke mer tid til å snakke med andre om Bibelen. Noen ganger gikk de mellom seks og åtte kilometer hver vei for å lede bibelstudier med interesserte. Sønnen vår og jeg prøvde også å bruke mer tid i forkynnelsesarbeidet.
Nå har vi det litt bedre økonomisk. Men det vi har opplevd, har lært oss som familie at vi ikke må legge for stor vekt på betydningen av materielle eiendeler. Vi har også lært at vi ikke trenger å være altfor bekymret for ting som vi ikke har kontroll over. Salme 55:22 har vært spesielt oppmuntrende for oss. Der sies det: «Kast din byrde på Jehova, og han skal støtte deg. Aldri skal han tillate at den rettferdige vakler.» Disse ordene viste seg å være hundre prosent sanne i den perioden da vi hadde økonomiske problemer. – Innsendt.