LAND OG FOLK
Et besøk i Kamerun
BAKAFOLKET – også kjent som pygmeer – var trolig de første innbyggerne i Kamerun. På 1500-tallet kom portugiserne. Flere hundre år etter det igjen ble det nordlige Kamerun erobret av fulani, en islamsk folkegruppe. I dag regner 40 prosent av Kameruns innbyggere seg som kristne, 20 prosent er muslimer, og de resterende 40 prosentene utøver tradisjonelle afrikanske religioner.
Jehovas vitner har utgitt bibelsk litteratur på bassa, et av de språkene som snakkes i Kamerun
De som bor i landdistriktene i Kamerun, er spesielt gjestfrie. De hilser hjertelig på besøkende og inviterer dem inn og serverer dem mat og vann. Det blir sett på som en fornærmelse å avslå en beboers gjestfrihet, mens det å ta imot den er en kompliment.
Samtalen blir innledet med at man hilser på familiens medlemmer og spør hvordan det står til. Det er også god skikk og bruk å spørre hvordan det står til med dyrene! «Når en gjest forlater huset, er det ikke nok å si ‘adjø’», forteller kameruneren Joseph. «Ofte følger verten ham et stykke på veien og fortsetter samtalen. Så, etter en stund, tar han farvel og går hjem igjen. En gjest som ikke blir behandlet på denne måten, føler gjerne at han ikke er blitt satt pris på.»
Kanoer som er laget av uthulte trestammer, er et vanlig syn på Sanagaelven. Seilene blir laget av de materialene som er tilgjengelig
Når en gruppe venner spiser sammen, hender det at de spiser av samme tallerken – av og til med fingrene. I Kamerun er denne skikken et sterkt symbol på enhet. Det har hendt at man har fulgt den for å føre sammen igjen personer som av en eller annen grunn ikke er så gode venner lenger. Når folk spiser sammen, er det som om de sier: «Nå har vi fred med hverandre.»
Jehovas vitner, som utgir dette bladet, er organisert i over 300 menigheter i Kamerun og leder cirka 65 000 bibelstudier der i landet