Sang nr. 12
Sulammit, «levningen»
(Høysangen)
Med følelse; jevnt
1. «Du Sulammit, kjære, min jomfru så ren,
så edel av hjerte, så yndig og pen,
din tale er liflig, ditt selskap en fryd!
Min fagre venninne, du har enhver dyd.»
2. Slik taler den kjærlige Hyrde, Guds Sønn.
Han ønsker å dele med henne sin lønn.
Hva sier så hun, som en mur alltid var?
Hva føler hun for ham? Hva er hennes svar?
3. «Sett meg som et segl på ditt hjerte, din arm.
Som luende ild er min kjærlighet varm.
Og sterk liksom sheol er kjærlighet sann.
Den kan ikke slokkes med strømmer av vann.»
4. Du levning i motbildet, fristelser fly!
Vær tro mot din brudgom, all urenhet sky!
Venninnene dine de gleder seg nå
på grunn av din ferd og den lønn du skal få.