ABINADAB

(Abinạdab) [far er villig (edel; sjenerøs)].

1. En innbygger i byen Kirjat-Jearim i Judas område 14 km vestnordvest for Jerusalem. I hans hus ble paktens ark oppbevart for en tid.

Da den hellige Ark ble ført opp fra Bet-Sjemesj etter sitt ulykkebringende sju måneder lange opphold blant filisterne, ble den anbrakt i Abinadabs hus, og hans sønn Eleasar ble helliget til å vokte den. Her i dette huset ble Arken stående i omkring 70 år, inntil David ordnet med at den ble flyttet til Jerusalem. Under transporten døde en annen av Abinadabs sønner, Ussah, da Jehovas vrede blusset opp mot ham fordi han rørte ved Arken og dermed trosset befalingen i 4. Mosebok 4: 15. – 1Sa 6: 20 til 7: 1; 2Sa 6: 1–7; 1Kr 13: 6–10.

2. Isais andre sønn; en av Davids tre eldre brødre som drog med Saul i krig mot filisterne. – 1Sa 16: 8; 17: 13.

3. En av kong Sauls sønner som ble slått i hjel av filisterne på Gilboa-fjellet. – 1Sa 31: 2; 1Kr 9: 39.

4. Far til en av kong Salomos tolv fogder som sørget for matvareforsyningen. Denne fogden, «Abinadabs sønn», som i noen oversettelser blir kalt Ben-Abinadab, giftet seg med Salomos datter Tafat og fikk i oppdrag å forsyne Salomos husholdning med matvarer fra hele Dors fjellrygg én måned i året. – 1Kg 4: 7, 11.