ABISJAI

(Ạbisjai) [muligens: far er (eksisterer)].

Sønn av Davids søster eller halvsøster Seruja; bror til Joab og Asael. – 2Sa 2: 18; 1Kr 2: 15, 16.

På grunn av sin tapperhet ble Abisjai mer fremtredende enn de 30 veldige krigerne som han var fører for, og hans ry var nesten som det ry som Davids tre fremste menn hadde, for ved en anledning slo han egenhendig i hjel 300 fiender, men han ’nådde ikke samme rang som de første tre’. – 2Sa 23: 18, 19.

Abisjai støttet lojalt sin morbror David i alle hans felttog, men var tilbøyelig til å være impulsiv og hensynsløs og måtte av og til holdes tilbake. Da han og David for eksempel tok seg inn i Sauls leir om natten, ville han ha spiddet den sovende Saul, «Jehovas salvede», til jorden med Sauls eget spyd hvis ikke David hadde holdt ham tilbake. (1Sa 26: 6–9) Da Absalom gjorde opprør, måtte Abisjai to ganger hindres i å drepe Sjime’i, som forbannet kongen. David var imidlertid ikke i stand til å hindre Abisjai i å medvirke til at Abner ble drept. – 2Sa 3: 30; 16: 9–11; 19: 21–23.

Abisjai gjorde seg bemerket som den som tok ledelsen da 18 000 edomitter ble slått i hjel, og da ammonittene ble jaget på flukt. Han var dessuten med på å slå ned opprøret til Sjeba, en udugelig benjaminitt. Og hvis det ikke hadde vært for Abisjai, ville David ha blitt drept av en svær filister i det slaget som ifølge beretningen var det siste David tok del i. – 1Kr 18: 12; 19: 11–15; 2Sa 20: 1, 6; 21: 15–17.