ADMA

(Ạdma) [jord].

En av fem byer på «Siddim-lavsletten» som var bebodd av kanaaneere. (1Mo 10: 19; 14: 1–3) Denne lavsletten, eller dalen, lå trolig i nærheten av den sørlige enden av Salthavet (Dødehavet).

Sammen med nabobyene Sodoma, Gomorra, Sebojim og Bela (Soar) led Adma og dens konge, Sjinab, nederlag en gang da fire konger østfra trengte inn i dette området. (1Mo 14: 8–11) Av 5. Mosebok 29: 23 framgår det at Adma senere ble tilintetgjort sammen med Sodoma, Gomorra og Sebojim da Jehova lot det regne ild og svovel over hele distriktet. (1Mo 19: 25) I Hosea 11: 8 blir denne byen nevnt sammen med Sebojim som et advarende eksempel.

Mange forskere mener at de stedene hvor Adma og de andre «byene i Distriktet» lå, nå ligger begravd under Dødehavet. Andre har i den senere tid hevdet at noen funnsteder langs elvedaler øst og sørøst for Dødehavet kan være ruinene av disse byene. – 1Mo 13: 12.