ADNAH

(Ạdnah) [glede; lyst].

1. En tapper offiser fra Manasse som forlot Saul og gikk over til Davids hær i Siklag. Han kjempet på Davids side da de satte etter en amalekittisk røverflokk som hadde plyndret Davids leir i Siklag, og han ble en av Davids hærførere. – 1Kr 12: 20, 21; 1Sa 30: 1, 2, 17–19.

2. En judeer som tjente som general på kong Jehosjafats tid. Han hadde kommandoen over 300 000 tapre, veldige krigere og kontrollerte ytterligere 480 000 soldater som stod under generalene Jehohanans og Amasias kommando. Alle disse tjente kongen i Jerusalem. – 2Kr 17: 13–16, 19.