ELISABET

(Elịsabet) [gr. Eleisạbet, fra hebr. ʼElisjẹvaʽ, som betyr «min Gud er overflod; overflodens Gud»].

Presten Sakarjas gudfryktige hustru og døperen Johannes’ mor. Elisabet var selv av levitten Arons prestelige slekt. Både hun og hennes mann var langt oppe i årene da engelen Gabriel viste seg for Sakarja i Det hellige i templet og sa til ham at Elisabet skulle føde en sønn som skulle kalles Johannes. Etter at Elisabet var blitt gravid, holdt hun seg for seg selv i fem måneder. Da hun var gravid i sjette måned, fikk hun besøk av sin slektning Maria. Ved den anledningen hoppet den ufødte Johannes i hennes liv, og fylt med hellig ånd velsignet hun Maria og hennes livs frukt og kalte henne «min Herres mor». – Lu 1: 5–7, 11–13, 24, 39–43.