GARNISON

Det hebraiske ordet netsịv kan bety en forholdsvis permanent kontingent soldater som er stasjonert ved et militært anlegg. Det beslektede hebraiske ordet matstsạv (forpost) har en lignende betydning. – 1Sa 13: 23; 14: 1, 4, 6, 11, 12, 15; 2Sa 23: 14.

Filisterne hadde garnisoner på israelittisk område i Sauls og Davids regjeringstid. (1Sa 10: 5; 13: 3, 4; 1Kr 11: 6) Da David hadde beseiret Syria og Edom, holdt han garnisoner stasjonert i deres områder for å hindre opprør. (2Sa 8: 6, 14; 1Kr 18: 13) For å bevare landets fred og sikkerhet la Jehosjafat garnisoner i Juda og i de byene i Efraim som Asa hadde inntatt. (2Kr 17: 1, 2) Et slikt militært nærvær bidrog sterkt til å opprettholde ro og orden og beskytte kongens interesser i områder hvor det var sannsynlig at de lokale innbyggerne ville gjøre opprør.

I det første århundre e.v.t. hadde romerne en garnison i Jerusalem. Den holdt til i Antoniaborgen like ved tempelområdet. Da en flokk jøder slepte Paulus ut av templet og søkte å drepe ham, rakk noen soldater fra garnisonen å komme ned i tide til å redde ham. (Apg 21: 31, 32) Under jødenes høytider ble det hentet inn ekstra forsterkninger til denne garnisonen. – Se ANTONIABORGEN.