Den nytte vi har av arkeologien

ARKEOLOGIEN er av interesse for dem som studerer Bibelen. Hvordan? Jo, de funnene arkeologer har gjort, har ofte gitt oss bedre forståelse av hvordan livet var i bibelsk tid, og av de språkene som Bibelen opprinnelig ble skrevet på.

Til tider har arkeologiske funn også tilbakevist påstandene fra dem som har hevdet at visse begivenheter som er omtalt i Bibelen, ikke har funnet sted, eller at visse uttalelser i den er unøyaktige. Har det for eksempel eksistert en babylonerkonge som het Belsasar, og en assyrerkonge som het Sargon? Helt fram til 1800-tallet var disse navnene bare kjent fra Bibelens beretning. (Jes 20: 1; Da 5: 1) Men da man fant Sargons palass i Khorsabad og den nå så berømte Nabonids krønike, ble det bekreftet at disse herskerne er historiske personer.

Dette betyr imidlertid ikke at man er avhengig av arkeologenes oppdagelser for å få beviser for Bibelens autentisitet. Den israelske arkeologen Yohanan Aharoni sier: «Når det gjelder historiske eller historisk-geografiske tolkninger, trer arkeologen utenfor de eksakte vitenskapers område, og han må støtte seg til skjønnsmessige vurderinger og hypoteser for å kunne danne seg et omfattende historisk bilde.» Arkeologenes vurderinger av funnene stemmer derfor ikke alltid overens med Bibelen.

Bør dette få oss til å trekke Bibelens autentisitet i tvil? Nei, slett ikke. En tro som utelukkende bygger på tolkninger av arkeologiske funn, er virkelig en skrøpelig tro. Beviset for at Bibelen er inspirert av Gud, finnes i selve Bibelen, ikke i arkeologien.