MYGG

[hebr. ken, flt. kinnịm, dessuten qẹrets; gr. kọnops].

En gruppe tovingete insekter. Mange arter har blodsugende hunner; disse hunnene er utstyrt med en kraftig sugesnabel som kan trenge igjennom huden på mennesker og dyr. Det hebraiske ordet kinnịm (el. kinnạm), som er brukt i forbindelse med den tredje plagen som rammet Egypt (2Mo 8: 16–18; Sl 105: 31), er blant annet blitt gjengitt med «mygg» (NV, NO, EN, NB, Ro, RS) og «lus» (KJ), mens «sandfluer» og «lopper» er blitt oppgitt som alternative gjengivelser. – AS (2Mo 8: 16, fotn.).

I Jesaja 51: 6 er det hebraiske ordet ken blitt oversatt med «en mygg» (NV) og «mygg» (flt.). (NO; EN; NB; RS; AS, fotn.) Ken er her åpenbart entall av kinnịm (el. kinnạm). Det dreier seg tydeligvis ikke om et annet hebraisk ord som skrives likt, men som betyr «på rette måte; på denne måten; slik». Det foregående ordet i teksten, kemọ, betyr nemlig i seg selv «(lik)som» eller «på samme måte (som)».

I Jeremia 46: 20 blir substantivet qẹrets («mygg», NV) brukt; dette er den eneste forekomsten av dette substantivet i Bibelen. ’Myggen’ er her et bilde på babylonerne under Nebukadnesar, en fiende fra nord som skulle komme mot Egypt, den ’vakre kvigen’.

I De greske skrifter blir mygg omtalt bare ett sted, nemlig i Jesu fordømmelse av fariseerne og de skriftlærde fordi de ’avsilte myggen, men slukte kamelen’. De jødiske religiøse lederne var så nøye med små detaljer at de filtrerte det de skulle drikke, for at de ikke skulle komme til å svelge en mygg og bli seremonielt urene. (3Mo 11: 21–24) De hadde imidlertid ignorert de viktigere ting i Loven, noe som kunne sammenlignes med at de ’slukte kamelen’, som i likhet med myggen ble betraktet som seremonielt uren. – 3Mo 11: 4; Mt 23: 23, 24.