HORITTER
Et folk som på patriarkenes tid bodde i Se’irs fjellområde. De blir i Bibelen kalt «horitten Se’irs sønner». (1Mo 36: 20, 21, 29, 30) Edomittene begynte senere å «drive dem bort og tilintetgjøre dem foran seg og å bosette seg på deres sted». – 5Mo 2: 12, 22.
I den massoretiske tekst til 1. Mosebok 36: 2 blir bestefaren til en av Esaus hustruer kalt ’hevitten Sibeon’. Av versene 20 og 24 framgår det imidlertid at Sibeon var en etterkommer av horitten Se’ir. Betegnelsen «horitt», som er avledet av det hebraiske chor («hull; hule»), kan imidlertid også ganske enkelt bety «huleboer». Det vil si at Sibeon kan ha vært en hevitt som bodde i en hule.
I Josva 9: 7 omtaler den greske oversettelsen Septuaginta hevittene som Khorraion (horitter) i stedet for ’hevitter’, men dette er øyensynlig en feil, i betraktning av at gibeonittene tilhørte en av de sju kanaaneiske nasjonene som var viet til tilintetgjørelse (noe horittene ikke gjorde). I den massoretiske tekst står det ’hevitter’ i dette skriftstedet. – Jos 9: 22–27; 5Mo 7: 1, 2.
Hurrier. Mange forskere i dag er av den oppfatning at horittene er identiske med et folk som de kaller hurrier, eller hurritter. Denne oppfatningen er hovedsakelig basert på språklige likheter, især i egennavn og benevnelser som man har oppdaget på gamle tavler som i nyere tid er blitt funnet i et område som strekker seg fra Tyrkia og inn i Syria og Palestina. Man mener altså at «hurriene» er blitt til «horittene». Men legg merke til hva E.A. Speiser sier i boken The World History of the Jewish People (1964, bd. 1, s. 159). Her legger han først fram dette argumentet:
«Bibelens jebusitter viste seg også å være hurrier i forkledning. De var et fremmed folk (Dom 19: 12), en beskrivelse som blir støttet av det jebusittiske egennavnet Awarnah (II Sam. 24: 16, Kethib). En hersker i Jerusalem, eller Jebus, på 1300-tallet hadde et navn som inneholdt det bevitnede hurriske elementet Hepa. Jebusittene og hevittene – to av de før-israelittiske nasjonene – var altså bare undergrupper av den utbredte hurriske folkegruppen.» Men så tilføyer han:
«Den ovennevnte konklusjonen må imidlertid nå modifiseres på ett vesentlig punkt. Denne endringen berører ikke de lokale hurrienes stilling i tidlig bibelsk tid; men den har innflytelse på om man automatisk identifiserer hurriene med horittene. . . . Det finnes ingen arkeologiske vitnesbyrd om en hurrisk bosetning i Edom eller Transjordan. Det må derfor være slik at den bibelske benevnelsen Hori – i likhet med navnet Kusj – på et tidspunkt er blitt brukt i to forskjellige og innbyrdes uavhengige betydninger.»
Så selv om forskerne foretrekker å bruke et navn som ikke finnes i Bibelen, om et utbredt folk som ifølge deres oppfatning innbefattet horittene, hevittene og jebusittene, innrømmer de at det for eksempel ikke finnes vitnesbyrd om noen hurrisk befolkning i Edom, hvor Bibelens horitter bodde. I Bibelen brukes betegnelsen «horitter» utelukkende om de før-edomittiske innbyggerne i Se’ir.