MYNTE

[gr. hedỵosmon].

En sterkt duftende urt som i Bibelen bare er nevnt i forbindelse med at de skriftlærde og fariseerne omhyggelig sørget for å gi tiende av blant annet mynte, mens de ignorerte de viktigere ting i Loven. (Mt 23: 23; Lu 11: 42) Det finnes flere myntesorter i Palestina og Syria. Den vanligste er gråmynte (Mentha longifolia). Det greske ordet for mynte, hedỵosmon (bokst.: velluktende), betegnet sannsynligvis ikke en bestemt sort, men refererte nok til mynte generelt.

Mynteplantene har firkantet stengel, og bladene sitter parvis på hver sin side av stengelen. De små, blåhvite eller rosahvite blomstene sitter i klaser, enten i kranser om stengelen eller i aks. Helt fra oldtiden av har man brukt mynte både i medisinen og som krydder, på grunn av den duftende oljen i bladene og i stengelen.