HØYESTE, DEN

Det hebraiske ordet ʽeljọn betegner det eller den øverste hva beliggenhet eller posisjon angår. Det brukes om Jehova i egenskap av «Den Høyeste», men også om andre personer og om ting: den messianske Konge, den større David, som står over alle jordiske konger (Sl 89: 20, 27), den posisjonen høyt over nasjonene som Israel fikk løfte om (5Mo 26: 18, 19), den øverste kurven (1Mo 40: 17), den øvre porten (2Kg 15: 35), den øvre dammen (2Kg 18: 17), den øvre forgården (Jer 36: 10), den øverste etasjen (Ese 41: 7), de øverste spiserommene (Ese 42: 5), Øvre Bet-Horon (Jos 16: 5) og den øvre kilden til Gihons vann (2Kr 32: 30). Disse eksemplene viser at ʽeljọn snarere betegner posisjon eller beliggenhet enn makt.

Brukt om Jehova framhever betegnelsen «Den Høyeste» Jehovas stilling høyt over alle andre. (Sl 83: 18) Den første gangen denne tittelen forekommer, er i 1. Mosebok 14: 18–20, hvor den står sammen med ordet ʼEl («Gud»). Her omtales Melkisedek som «prest for Den Høyeste Gud», og det fortelles at han velsigner Abraham og også Den Høyeste Gud. Uttrykket «Den Høyeste» forekommer også sammen med Guds navn, Jehova (1Mo 14: 22; Sl 7: 17), og det forekommer sammen med flertallsformen ʼElohịm («Gud», majestetsflertall) (Sl 78: 56), i tillegg til at det forekommer alene (5Mo 32: 8; Sl 9: 2; Jes 14: 14).

Den arameiske flertallsformen ʽeljonịn forekommer i Daniel 7: 18, 22, 25, 27, hvor det kan oversettes med ’Den Aller Høyeste’ (NV), ettersom det dreier seg om majestetsflertall. Den arameiske entallsformen, ʽillai (Den Høyeste), forekommer i Daniel 7: 25.

Det er i hovedsak Lukas som bruker det greske ordet hỵpsistos (Den Høyeste) om Jehova, noe han gjør både i sitt evangelium (to ganger i Gabriels kunngjøring til Maria om at Jesus skulle bli født) og i Apostlenes gjerninger. (Lu 1: 32, 35, 76; 6: 35; 8: 28; Apg 7: 48; 16: 17) De andre forekomstene er i Markus 5: 7 og Hebreerne 7: 1.