REHUM

(Rẹhum).

1. En av dem som står oppført i begynnelsen av oversikten over de landflyktige som vendte hjem til Jerusalem fra Babylon sammen med Serubabel og Jesjua. (Esr 2: 1, 2) I Nehemja 7: 7 staves navnet hans Nehum.

2. En prest som er nevnt blant dem som vendte tilbake sammen med Serubabel. (Ne 12: 1, 3) Hvis de to første hebraiske bokstavene i navnet hans byttes om, får man navnet Harim. Rehum kan derfor være identisk med den Harim som blant annet er nevnt i Nehemja 12: 15. – Se HARIM nr. 1.

3. En høytstående embetsmann i Perserriket som antagelig bodde i Samaria. Han tok initiativet til å skrive et brev til kong Artaxerxes som inneholdt falske anklager mot jødene angående deres hensikt med å gjenoppbygge Jerusalem. I sitt svar gav kongen Rehum og hans embetsfeller befaling om å dra til Jerusalem og med makt sette en stopper for jødenes gjenoppbyggingsarbeid. (Esr 4: 8–24) Ikke lenge etter fikk imidlertid Haggai og Sakarja jødene til å gjenoppta byggearbeidet, noe perserne til slutt godkjente etter at de hadde gransket Kyros’ opprinnelige dekret. – Esr 5: 1 til 6: 13.

4. En sønn av levitten Bani som var med på utbedringsarbeidet på Jerusalems mur. – Ne 3: 17.

5. Overhode for en slekt som er omtalt etter landflyktigheten. Han selv eller en representant for slekten var med på å bevitne den troskapspakten som ble inngått på den tiden da Nehemja var stattholder. – Ne 10: 1, 14, 25.