SELA, I

(Sẹla) [steil klippe].

1. Et sted ved grensen til amorittenes område etter at israelittene hadde erobret det lovte land. (Dom 1: 36) Stedets beliggenhet er ikke kjent i dag. Noen setter dette Sela i forbindelse med et sted med samme navn i Edom (2Kg 14: 7), men det er ikke noe som tyder på at amorittenes område noen gang strakte seg så langt mot sør inn i det området som var underlagt edomittene.

2. En viktig edomittisk by som ble erobret av Juda-kongen Amasja og deretter fikk navnet Jokte’el. (2Kg 14: 7) Det er mulig at Sela er den ikke navngitte «befestede by» som blir omtalt i Salme 108: 10.

Noen identifiserer denne byen med Umm al-Biyara, et klippefylt platå omkring 100 km nordnordøst for den nordlige enden av Akababukta. Det ligger 300 m over det vestlige hjørnet av den sletten hvor nabateerbyen Petra senere ble bygd. Sletten ligger godt beskyttet omgitt av bratte sandsteinsklipper, og den eneste måten å komme til den på er via en trang, kronglete kløft. De imponerende ruinene av Petra, som omfatter templer, gravkamre og boliger hogd ut i klippen, var ikke en del av den gamle edomittbyen Sela. Noen forskere heller nå til den oppfatning at Sela mest sannsynlig kan settes i forbindelse med al-Sela, som ligger 4 km nordnordvest for Bosra.

3. Et sted som blir nevnt i et utsagn mot Moab. (Jes 15: 1; 16: 1) Det kan ikke med sikkerhet sies om dette Sela er det samme som nr. 2.