SAREFAT

(Sạrefat) [muligens fra en rot som betyr «å lutre»].

En fønikisk by som ’hørte til’ eller i hvert fall var avhengig av Sidon på profeten Elias tid. I Sarefat (Sarepta, NO, EN, NB) ble profeten vist gjestfrihet av en fattig enke. Enkens beholdning av mel og olje ble på mirakuløst vis fornyet under en alvorlig hungersnød, og ved Guds kraft oppreiste Elia sønnen hennes fra de døde. (1Kg 17: 8–24; Lu 4: 25, 26; jf. NW, fotn.) Sarefat kom senere til å utgjøre en ytre grense for det tidligere kanaaneiske området som skulle tilfalle israelittiske landflyktige. (Ob 20) Navnet er bevart i stedsnavnet Sarafand. Byen Sarafand ligger 13 km sørsørvest for Sidon, mens oldtidsbyen muligens lå et lite stykke unna, ved selve kysten av Middelhavet.